Jeg vet jeg har sagt at jeg ikke skal klage over vinteren i år. Kulde og snø er ikke noe jeg får gjort noe med, ikke noen av leserne mine heller. Så i grunn lite vits i å bruke energi på.å klage over vinterkulda og snøen. Den blir ikke borte av det.
Likevel, i dag føler jeg for å klage litt. Det er tredje uka med temperaturer rundt minus 20. Litt mildere nå, bare minus 15. Til gjengjeld har det begynt å snø. Skal visst bli rimelig mye av det det neste døgnet har jeg hørt.
Ikke det at vi ikke har nok snø fra før. Det er mer enn nok for lenge siden. Er vel bare to dager siden det siste lasset kom og jeg vasset med snø langt opp på leggene da jeg var ute med hundene.
Tur med hundene, ja. Da jeg var ute med Kidd en liten tur i sted så hadde jeg ikke noe på fingrene. Trodde vantene lå i lomma på den store jakka mi. Det gjorde de ikke, pg siden vi bare skulle gå en liten runde rundt kvartalet gadd jeg ikke snu da jeg oppdaget det. Dumt. Det et lenge siden jeg har hatt så neglespretten.
Nei, nok syting for denne gang. Det er ikke synd på meg. Jeg sitter foran et sprakende peisbål med ei god bok i nærheten. Har illbåde her og der. Trenger ikke ut å kjøre eller ut i det hele tatt. Overlever nok denne vinteren og.
I dag sitter alle bloggere her inne og sitrer av spenning. I morgen 17. januar klokka 05.24 får vi svaret på hvem som blir månedens blogger for januar. Allan har alt tatt sin beslutning kan vi lese i et innlegg han publiserte i går kveld. Siden han skriver at det ikke vil nytte med hverken smisking, smøring, bestikkelser eller trusler for å påvirke hvem som blir månedens blogger kan jeg komme med mine kjerringtanker uten noen som helst baktanker.
Jeg mener det blir feil å avgjøre hvem som er Januar månedens blogger når man er halvveis i januar. Det blir som å kåre vinneren av fem-mila etter halvgått løp eller å allerede nå i årets første måned slå fast hva som kommer til å være årets beste film eller årets sommerdag.
Nå skriver ikke Allan noe som helst om at det er en kåring av hvem som er månedens beste blogger han har tenkt å kåre. Det kan like godt være at han tenker å dra frem en blogger hver måned for å hedre blogger som fortjener det, uavhengig av måned. Sånn positiv framsnakking som denne kjerringa sikkert kunne blitt bedre på. I så fall hilser jeg tiltaket velkommen. Det er mange blogger her inne som fortjener hederlig omtale og flere lesere. En slik ide’ er nok og smartere enn å kåre månedens beste blogg, for hva er egentlig en bra blogg? Det tror jeg det er nesten like mange meninger om som det er lesere.
Jeg skriver ikke dette innlegget for å være ekkel mot Allan. Jeg skriver dette innlegget fordi det var disse refleksjonene jeg gjorde meg etter å ha lest innlegget hans. Jeg kunne selvsagt holdt kjerringtankene mine for meg selv eller tatt debatten i kommentarfeltet til Allan. (Jeg har delt de der og.) Men så er jo litt av ideen bak denne kjerringbloggen at kjerringa deler sine tanker om så mangt, også om andre bloggere sine innlegg.
Jeg har ingen planer om å kåre årets sommerdag allerede i januar, selv om overskriften kanskje fikk noen til å tro det. Derimot skal jeg fortelle dere når våren kommer til Drømmehuset. Det gjør den 29. februar. Da har jeg planer om å sette en potte med stemorsblomster på bordet på trammen og ta årets første kaffekopp i kurvstolene der – om det så er snøstorm og stiv kuling. Noen beslutninger kan man ta lang tid i forveien.
Tull og fjas er ikke det denne kjerringa driver mest med, føler jeg. Men når akkurat tull og fjas er stikkordet inne hos Frodith må jeg jo bla litt i arkivet og se om det har vært litt tull og fjas også på denne bloggen opp gjennom tidene. Jeg fant dette bildet fra mars i fjor. Jeg var på terrassen for å ta “dagens outfit bilder”. Sånt går vel under kategorien tull og fjas?
Eller hva med da jeg testa sånn rensende ansiktsmaske?
Eller hva da jeg fulgte Vibbedilles oppfordring og tok med meg strikketøyet på stranda? Det var bare tull og fjas – men utrolig moro. Ikke minst å dele opplevelsen på blogg etterpå.
Når jeg tenker etter har det vel vært rom for litt tull og fjas også på denne bloggen.
I dag kom Transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget til Ringerike. De er på tur rundt omkring i Buskerud. På rådhuset her i Ringerike skulle de ha et møte med ordførerne for Ringerike, Hole og Jevnaker. De tre ordførerne hadde fått beskjed om hva de skulle snakke om, og vår kjære ordfører hadde fått i oppgave å snakke om flom og byutvikling. Han var ikke fornøyd med oppgaven. Han har ikke lyst til å snakke om flom, muligens litt mer lyst til å snakke om byutvikling, men mest av alt har han lyst til å snakke om tog!
Ja, så snurt var ordføreren vår over at han ikke får snakke om tog og Ringeriksbanen, det er jo transport og kommunikasjonskomiteen som kommer, at han har sendt ut befaling – eller invitasjon om du vil – til alle i kommunestyret at vi skule møte mannsterke opp utenfor rådhuset denne ettermiddagen og gi komiteen en varm velkomst. Ja slik var det i det minste jeg leste invitasjonen.
Runar Johansen, ordfører i Ringerike kommune er bedt om å snakke om byutvikling og flom! Dette er en fornærmelse til en hel region som jobber intenst for Ringeriksbanen, og for at fellesprosjektet FRE16 har oppstart i første periode av nasjonal transportplan.
Sitatet over er hentet fra invitasjonen, og for ordens skyld, det er ikke Runar ordfører som har undertegnet invitasjonen men en av de andre ordførerne som også sloss for vei og bane. Han har ikke blitt så høy på pæra at han har begynt å omtale seg selv i tredje person.
Kjerringa er kanskje ikke så intenst opptatt av Ringeriksbanen som det disse ordførerne er. Bergensbanens forkortelse har vært planlagt og skrinlagt en mengde ganger de siste hundre årene. For å være ærlig tror jeg at det vil komme en ny flom lenge før det kommer bane. Jeg håper ordføreren snakket litt om flom og.
Grunnen til at jeg fulgte befalingen, eller oppfordringen om du vil, er at jeg føler meg moralsk forpliktet til å møte. Jeg mener hvis det at Runar-Ordfører må snakke om flom er en fornærmelse til hele regionen, ja da er det klart jeg solidarisk møter opp og gjør det som kreves av meg. Vi skal ikke ha noe av at noen viktigperer fra Stortinget kommer her og fornærmer hele regionen!
Tror du jeg trenger sloss-hanske? spurte jeg Gamle Gubben Grå da jeg drev og gjorde meg klar for avreise ned til Rådhuset. Han så uforstående på meg. Ja, for litt hardtslående argumentasjon forklarer jeg. Jeg har forstått det slik at vi som er bedt om å møte opp ved rådhuset ikke skal være med på møtet, så derfor er jeg litt usikker på hva som forventes av meg. Jeg er liksom best hvis jeg har en talerstol å argumentere fra.
Det ble ikke bruk for sloss-hanske. Derimot ble komiteen møtt med hardtslående trusler som Ingen bane, ingen stemme og argumenter som Ringeriksbanen 25 minutter til Sandvika, 35 minutter til Oslo. og Ringeriksbanen nå eller aldri.
Det der med ingen stemmer hvis vi ikke får bane syntes jeg var en merkelig trussel. Transport- og kommunikasjonskomiteen er satt sammen av de fleste partiene på Stortinget. Skal Ringerikes befolkning kun stemme på de partiene som ikke er representert i komiteen? Da tror jeg KrF, MDG og Rødt vil gjøre det bra her ved neste stortingsvalg Det er de partiene som ikke er representert i komiteen.
Jeg trodde og at ideen med Ringeriksbanen var at vi skulle lokke folk til regionen, ikke fra. Da er det kanskje ikke så smart å reklamere for hvor kjapt du kommer deg til mer sentrale strøk med et eventuelt tog. Også litt risky å poengtere at vi vil ha Ringeriksbanen nå eller aldri. Jeg mener, tenk om stortingspolitikerne falt ned på aldri? At vi vare kunne glemme kampen vi har ført i over 100 år.
Når komiteen endelig kom er jeg usikker på hvor vidt vårt oppmøte får de til å skifte standpunkt og får Ringeriksbanen inn i første del av NTP når den legges frem senere denne vinteren. Kanskje skal det litt mer til enn noen forfrossne sjeler med noen plakater som sto der i stille protest.
Komiteen og ordførerne gikk inn til møte. Vi andre trasket hjem. Jeg håper ordføreren husket å snakke litt om flom og, og at han når han snakker om byutvikling forteller om alle de millionene kommunen har brukt for å ruste opp byen for å ta I mot den befolkningsveksten vi antar kommer med første tog. Ja hvis banen noengang kommer.
Jeg har som mål og ikke hengi meg til klaging og sutring over vinteren i år. Våren kommer når den kommer. Selv om jeg ønsker meg vår 2 januar, eller i det minste 14. januar når julepynten er rydda vekk, så vet selv denne kjerringa at det ikke er realistisk med vår i januar her på sentrale Østlandet.
Nå har det vært skikkelig vinter så langt dette året med rikelig med både snø og kuldegrader. Det er langt å foretrekke fremfor 0 grader, sludd og hålke -føre. Likevel. Når snøen lavet ned i går kveld surnet humøret på kjerringa i takt med at laget med nysnø økte. Etter å ha vært ute på kveldstur med hundene mens vind og snø pisket rundt henne følte kjerringa et umiddelbart behov for en stor kopp te – og en snarlig vår!
Vår ja… Tulipanene jeg kjøpte for over en uke siden har begynt å miste kronblader. Jeg trenger litt mer som skaper i det minste et ørlite snev av vår i Drømmehuset. Et ørlite bevis på at vinteren vil ta slutt en gang om ikke alt for lenge…
Da kom jeg til å tenke på et innlegg Solliv delte her i helga og et bilde av noen kunstige tulipaner. Jeg har og en bukett slike! De står på kommoden på soverommet. Kanskje de skulle få en litt annen plassering en stund fremover?
Jeg henter de og setter de på konsollbordet i gangen. Da er det et streif av vår som møter en når en kommer inn i Drømmehuset.
Takk Solliv for at du gikk meg til å tenke på en måte å bringe et ørlite håp om vår inn i hverdagen min.
Ut med dommeren, inn med kua! skrek vi fra tribunen når jeg var barn og vi synes dommeren på fotball- eller håndballbanen dømte feil. Eller dømte mot det laget vi holdt med. Nå skrikes det Dommer-jævel eller enda verre karakteristikker. Poenget er vel at ekspertisen på tribunen alltid vet bedre enn hen som er satt til å gjøre jobben med å dømme på en så rettferdig måte som mulig.
Jeg tror ekspertisen på tribunen på mange måter kan sammenlignes med ekspertisen i kommentarfeltet. Altså en gjeng selvutnevnte eksperter som mener de vet best enten det gjelder regler ute på en idrettsbane eller saker debattert i media. I kommentarfeltene som jeg av ulike grunner kjenner bedre til enn tribunene, har de gjerne ekspertutdannelsen sin fra livets harde skole. Om ekspertene på tribunen kommer fra samme utdanningsinstitusjon vet jeg ikke, men jeg har følelsen av at det ofte kan være noen av de samme folka.
Geriatriks skriver i et innlegg at det i ishockey-miljøet foregår en debatt om dommernes habilitet. Mange mener de ikke kan dømme kamper hvor lag de har tilknytning til spiller. Hva som menes med “tilknytning” er mer diffust. Kan de dømme lag de har spilt i en eller annen gang? Kan de dømme hvis en av lagene som spiller kommer fra de byen de bor? Hva med de byene de er født i? Eller har bodd, studert, har sommersted, eller svigerinna har en bestemor som hadde en onkel…
Akkurat som for ekspertisen i kommentarfeltet er nok ikke alltid alle uttalelser fra ekspertisen på tribunen like gjennomtenkt. Refleksjon henger sjelden sammen med skråsikkerhet.
Også på nyhetene på radioen er de opptatte av dommere denne morgenen. Da meddommere i rettsvesenet. Meddommer er en dommer som har som oppgave å representere folket i en domstol, og begrepet brukes i motsetning til fagdommer. Slike dommere brukes som meddommere i et dommerpanel. Meddommere har vanligvis ikke juridisk utdannelse.
Meddommere velges av kommunestyret i den enkelte kommune for en periode på fire år. For å kunne velges som meddommer må man blant annet være mellom 21 og 70 år, være valgbar til kommunestyret, samt snakke og forstå norsk. Enkelte yrkesgrupper er utelukket som meddommere, blant andre stortingsrepresentanter, praktiserende advokater og ansatte i politiet, domstolene og Justisdepartementet. Det stilles også krav til meddommernes lovlydighet og det foretas derfor en vandelskontroll. Meddommerne kan heller ikke være i offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling eller konkurskarantene.
Bruk av lekfolk som dommere er tuftet på prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. I tillegg anses det som en garanti for rettssikkerheten at alminnelige borgere kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker. Denne praksis strekker seg tilbake til 800-tallet i Norge og det var nordmenn som bragte med seg ideen til England.
Grunnen til at nyhetene snakker om meddommere denne morgenen er at NRK har undersøkt og funnet ut at 1 av 4 meddommere er eller har vært politisk aktive. Det vil si at kommunestyrene i stor grad peker ut sine likemenn, og ikke nødvendigvis likemenn til de som er parter i sakene hvor man skal dømme.
Aftenposten slo riktignok fast i høst at 46 straffedømte var blitt valgt inn i kommunestyrer og fylkesting denne høsten, og det har vel vært noen hendelser med stortingspolitikere og straffesaker i det siste. Men det blir vel å trekke det litt langt hvis man hevder at politikere bør være overrepresentert blant meddommere for at mennesker skal dømmes av sine “likemenn”. Det finnes jo en og annen tiltalt i straffesaker uten bakgrunn som politiker. Faktisk håper jeg de er i flertall.
Dans er stikkordet inne hos Frodith i dag. Jeg tror hun er glad i å danse, Frodith. For hun har (minst) en gang tidligere bydd opp til dans. I april 2021 oppfordret Frodith oss til å Danse våren inn… Jeg tok noe nølende den utfordringen og danset rundt på plenen utenfor Drømmehuset til stor glede og ikke minst underholdning for naboene.
I dag tror jeg jeg lar dansetrinnene være. Det gamle dansebildet fra 2021 får gjøre nytten.
Jeg har ikke sett så mye på MGP de siste årene. Hørt etter med et halvt øre på radioens nyhetssendinger og på den måten fått med meg den norske vinneren etter hvert. Muligens noen av låtene gjennom delfinalene, men jeg er absolutt ingen MGP fantast. Men i går tenkte jeg at hvorfor ikke? Hvorfor ikke la seg rive med i MGP sirkuset? Få med seg sangene, få mine favoritter, føle litt spenning. Det er jo noe som kan være med å sette litt farge på en januar som for meg er litt kjedelig og trist, full av kulde, snø og kjedelige hverdager.
Så i går morges søkte jeg opp og hørte gjennom de 5 sangene som skulle delta i gårsdagens delfinale. Innlegget mitt ble som sagt skrevet i går morges og lagt til publisering i det øyeblikket showet startet på TV. Jeg hadde som følger ikke sett delfinalen da jeg skrev innlegget.
Likevel fikk jeg kommentaren:
Har du virkelig sett på det altså? Jeg måtte nok blitt bundet fast foran tv’n da! Har ikke sett det på mange år, og ikke har jeg planer om det i framtida heller.
Jeg hadde ikke sett delfinalen når jeg skrev innlegget, men ja jeg så den i går kveld. Jeg koste meg. Ingen trengte å binde meg fast foran TV’n heller. Om jeg kommer til å følge hele sirkuset med alle delfinaler og finaler er jeg usikker på. Men muligens. Det er jo grei underholdning, og så kan man være med i debatten som alltid kommer i kjølvannet av en slik melodikonkurranse.
Etter å ha sett seneshowene og ikke bare hørt låtene må jeg si at Gothminister kom seg opp fra den 2-ern jeg ga sangen i går. Fortsatt usikker på om det er en MGP-låt, det er en sånn låt som du enten liker veldig godt, eller ikke liker i det hele tatt. Ingrid Jasmin sin låt er fremdeles fengende, men der syntes jeg sceneshowet ble litt masete og heller trakk sangen ned.
I stedet for å se på MGP hadde den som skrev kommentaren sett på sport på TV. Blant annet herre-håndball. Vel, skulle jeg ha sett på håndball på TV burde noen ha funnet frem tauet… Finnes det noe mer kjedelig enn håndball? Mennesker som løper frem og tilbake i en hall mens de vekselsvis spretter og kaster en ball.
I mitt hode må det da være ett fett hva man sitter og glor på på TV: Om man velger musikk eller sport er vel snakk om smak og interesser?
Vedkommende som skrev kommentaren har altså like lite sans for MGP som jeg har for håndball. Selv om hen aldri kunne finne på å se MGP, ikke nå og ikke i fremtiden, er hun sikker på at Israel ikke bør få delta i MGP i år. Det kan vi være enige om. Og siden jeg ikke så håndball i går kveld men altså slo i hjel litt tid med en delfinale i MGP, så fikk jeg gleden av å se live Jorunn Folkvord entre scenen med budskapet BOIKOTT ISRAEL over hele brystkassa og et palestinsk flagg over ryggtavla. Tøffe Jorunn. ei godt voksen kjerring som fikk frem budskapet sitt i beste sendetid på NRK. Og som nå gjør at problemstillingen tas opp i flere medier denne helga.
Øyne er stikkordet hos Frodith i dag. Jeg lar det bli illustrert av disse uglene jeg perlet for noen år siden sterkt inspirert av Vibbedille.
Hvorfor fortsetter alle å kalle strekene rundt øynene for smilerynker? Så morsomt har vi da ikke hatt det!
Det er visst den svenske operasangerinnen og skuespilleren Isa Quensel som skal ha kommet med sitatet over. Jeg har kommet i den alderen at jeg har begynt å få slike streker rundt øynene mine. Ikke mange, men noen. Jeg liker å tenke på at de er kommet av alle de gode stundene, alle smilene og all latteren. Det er da en bedre tanke enn at de skal ha kommet av bekymringer og sorger.
Andre uka dette året starta med 23 minusgrader og en bil som forsvant ut av gårdsplassen lenge før jeg sto opp klokka 6.30. Hverdagen i januar kan være både kald, mørk og kjedelig.
Jeg hadde ikke så mange planer for uka. Bare å få rydda vekk jula. 20.dag jul var i går, og som alle vet 20. dag Knut danser julen ut. Det gikk sånn passe. Eller jeg fikk samlet sammen alle nisser og annen julepynt rundt om i huset. Klart til å pakkes ned i de store baljene. Juleduker og juleputetrekk ble lagt til vask. Nissene ute ble båret inn og satt til tining på badet. Det eneste som mangler er å få tak i baljene og eskene alt skal ned i. De står på loftet. For å komme inn der må jeg gjennom rommet til Yngste Sønn. Yngste Sønn står tidlig opp og jobber lange dager hele uka. Jeg lar han være i fred på helgene. Lar han hvile ut og sove så lenge han ønsker. Når han våknet til live i går var jeg dratt til byen for å drikke kaffe-latte. Han har lovet å bære ned alle baljene for meg, så da venter jeg på det, eller henter de selv på mandag når han er på jobb.
Ja og så hadde jeg planer om å følge min egen ukemeny. Kom litt sent i gang med det, men på torsdag ble det Heite damer. I det minste ble det ei heit kjerring, nemlig undertegnede. Å frityrsteke ost blir fort litt søl. Tror det må litt trening til før dette blir gjort med gjester i huset.
Den klassiske Cateau Marcel som jeg lagde på fredag derimot var jeg skikkelig fornøyd med. Det er en sjokoladekake der jeg fikk brukt opp litt av bakevarene som var igjen etter julebaksten.
Egentlig skulle det vært ferske fiken i stedet for bringebær, men det fant jeg ikke på Coop. Cateau Marcel er en kake som tradisjon tro bakes på Hellige tre kongens dag, 6. januar. Jeg bakte den noen dager for sent, men pytt, pytt.
Uka har gått uten de helt store begivenhetene. Vi har gått noen turer med hundene. Fått ryddet litt i klesboden i kjelleren. Lest litt bøker. Men egentlig har det vært en litt kjedelig uke. Heldigvis har jeg noen politiske møter til uka, da skjer det litt mer.
