Eurovision Song Contest går av stabelen lørdag 11. mai, og i løpet av de neste lørdagene skal det norske folk plukke ut det norske bidraget til den internasjonale finalen som går av stabelen i Malmø Arena i Sverige.  Første delfinale starter når dette innlegget blir publisert. Alt er selvsagt tima og tilrettelagt. Kjerringa har som vanlig full kontroll.

Egentlig er ikke denne kjerringa så opptatt av MGP. Sluttet med det etter at Bobbysocks vant det året jeg var russ. Eller muligens etter Romeo. Ingen husker Romeo som Ketil Stokkan sang i 1986 lenger. Herregud det er jo…. (teller på fingrene)…. 38 år siden! 38 år!?!???? Det virker jo nesten som det var i går at jeg satt og så MGP sin norske finale med sammen med en fyr jeg på den tiden anså som Romeo. (Så feil kan man ta.) Tenk at det snart er 40 år siden!! Skulle nesten tro at denne kjerringa begynner å bli gammel.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men dette innlegget skulle ikke handle om MGP-låter fra forrige århundre eller ungdommelige utskeielser i form av sur rose’ vin. Dette innlegget er skrevet fordi kjerringa ønsker å ta ansvar. Ansvar for hva det norske folk stemmer frem og derved sender til Malmø i mai.

Jeg ser at den prominent toppblogger og skjønnhetsblogger og fremtidig bloggkonge og mgp-blogger   Allan prøver på det samme. Å influere, altså påvirke folk til hva de skal stemme frem i dagens delfinale.
Ikke noe galt sagt om Allan, men jeg er usikker på om at han er den rette til å rådgi folket i et så viktig spørsmål.
Om man ikke trenger ei kjerring med tyngde og politisk erfaring for å kunne gi folket råd i et så viktig valg. Jeg mener MGP var jo til og med på Debatten på torsdag. Da var riktignok ikke spørsmålet om hvilken sang som skulle delta, men om hvor vidt Israel, uavhengig av sang, burde få delta. Ikke si at ikke MGP er politikk!
I en slik sammenheng forstår jo alle at det er Kjerringa som er den bloggeren som bør influere, påvirke, bestemme…. jeg mener selvsagt gi folket råd om hvem de bør stemme frem.

Margaret Berger  “Oblivion” er en fengende låt. En du muligens nynner med på, men som ikke skiller seg nevneverdig ut fra et par tusen dusin andre sanger jeg har hørt. Vi kan godt sende den til Sverige hvis målet er å havne et sted midt på resultatlista. Det er ikke en vinnerlåt, den er for anonym for det. Den vil heller ikke skrive seg inn i historien med å få 0 poeng. Den vil høste ett poeng her, to poeng der og muligens 3 poeng fra Danmark eller Sverige fordi de skal være snille.  Hvis jeg skal gi terningkast så ender jeg på en 3-er. Midt på treet.

Myra:  “Heart on fire” er det litt mer sving i. Jeg liker den bedre. Mer fart, og litt mer fengende. Jo, den kan gjøre det rimelig bra.  I tillegg er det sikkert noen som mener at Myra, eller Regina Tucker som hun egentlig heter, med sin bakgrunn er en mer politisk riktig artist å sende. Høsten 1998 flyktet Tucker og familien til Norge fra borgerkrigen i Sierra Leone. Myra var da 4 år gammel. Hun tilbrakte en tid på barnehjem. Da hun var ti år flyttet hun til en fosterfamilie på Osterøy, og året etter ble hun etterlyst av politiet for å rømme hjemmefra.  Hun rømte for å besøke familien sin.
En artist med bakgrunn som både flyktning og barnevernsbarn og med en fengende pop-låt. Jeg gir henne terningkast 5.

Ingrid Jasmin:  “Eya” er en sang som gjør meg glad. Jeg liker sånn folkemusikk-inspirert musikk. Den skiller seg og ut fra massen av sanger man gjerne hører i MGP. Om det er bra eller ikke bra i dette tilfelle er jeg usikker på. Enten slår det godt an og man kan nå langt opp på resultatlista, man kan like godt havne helt i bunn fordi melodien blir for spesiell.  Jeg tror den mest sannsynlig vil gjøre det bra. Det å synge på morsmålet, spille på folkemusikk, jeg tror det kan være politisk korrekt i år. Så denne låten får også 5 poeng fra meg.

Gothminister: “Come alive” er en sang i gangeren gothic-industriell metal. I det miste er det den gangeren Gothminister spiller. De har gjort det rimelig bra i Tyskland og andre europeiske land. Ut fra det kan de nok høste en del poeng, ikke minst fra Tyskland.
Samtidig er jeg usikker på om gangeren er den rette for MGP-konseptet. Og blir den ikke litt vel preget av å være en MGP låt, selv om den skal være “Goth”?
Å sende denne til den europeiske finalen ser jeg på som risikosport. Jeg gir den terningkast 2.

Fredrik Halland: “Stranded” en flott ballade. Litt blues.  Fredrik Halland er et talent som har gjort karriere som det står respekt av. Han har blant annet spilt gitar på plater til både Justin Bieber og Michael Jackson.
Jeg liker ballader, og jeg liker blues. Men det er noe med denne låten som blir litt slitsom. Litt kjedelig, masete. Det er ingen MGP låt. Jeg gir den terningkast 2.

Mathilde SPZ featuring Chris Archer & Slam Dunk: “Woman show” En slitsom “russelåt”. Jeg får vondt i hodet lenge før sangen er over. Og nei, dette er helt klart ikke musikk for ei kjerring på 50+. Tviler på at jeg er i målgruppa.
Jeg tror heller ikke et Europa i krig og med et bakteppe av den spente situasjonen som verden er i at det er en tanketom russelåt som slår an. Jeg gir denne låten terningkast 1.

Hvis dere skal lytte til denne kjerringa, og det bør dere jo, er de låtene som bør stemmes videre til den norske finalen være “Heart on Fire” med Myra, “Eya” med Ingrid Jasmin og “Oblivion” med Margaret Berger.
Ser at Allan og jeg er enige om to av tre. Så blir det spennende å se hvem av oss folket er mest enig med.

Hender er stikkordet til Frodith i dag.  Jeg håper det er greit at jeg nøyer meg med en hånd. Min venstre hånd, for å være nøyaktig. Det måtte bli et bilde i svart/hvitt.  Jeg synes at bilder av hender i svart/hvitt har noe eget over seg. Gjerne hender som har levd en stund.

Litt overrasket ser jeg når jeg sitter og finjusterer på bildet at også min hånd er en hånd som har levd en stund. Alle som ser bildet vil se at det ikke er hånden til et barn eller en ungdom. Det er noen pigmentflekker, noen streker, tilløp til rynker (?).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er ingen gammel hånd. Den har ikke så mange rynker som det hender som har levd i 80 eller 90 år gjerne har. Når skinnet blir litt tynnere og ben og blodårer trer litt bedre frem – og strekene har blitt rynker uten spørsmål bak.

Det er heller ikke en stor, grov arbeidsneve. En slik som godt voksne menn som har drevet med tungt kroppsarbeid hele livet har. Bønder, skogsarbiedere,  sagbruksarbeidere…..
Likevel er det en arbeidsneve.  En hånd som har tatt seg av pasienter i over 30 år. Min hånd.

I dag er det 13. januar. tjuende dag jul, og jula er ubønnhørlig over også i Drømmehuset.
For de som knapt husker jula, og begynte å høste juletreet allerede andre juledag virker nok nisser og grantre som et vagt minne. Men her i huset skal nisser og busk først ryddes vekk i dag. Det er gammel skikk at i dag skulle man spise opp restene av julematen, drikke opp juleølet og feie ut jula. Tjuende dag Knut feier jula ut. 

13. januar har mer å by på enn restespising og julas siste fyllekule. Akkurat det siste blir det lite av her. Av juleøl er det bare et par bokser Munkholm igjen. Pappvinen jeg åpnet julaften tok jeg siste glasset av i går.
For eksempel ble trekkspillet “oppfunnet”.  Eller i det minste var det på denne dagen i 1854 at Anthony Faas fikk patent på det.
Usikker på om alle er enig i at det er en dag vi bør markere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som et apropos til ekstrem-kulda alle vi på Østlandet har vært så opptatt av den siste uka;13. januar 1915 ble det målt minus 50,4 grader på Røros. Dette er den laveste (offisielt) målte temperatur i Norge utenfor Finnmark.
Litt spesielt at man opererer med temperaturer med og uten Finnmark. Som om det ikke skulle være en ordentlig del av landet. Det er da vitterlig krenkende.

Nå har ekstremkulda tatt en liten pause. I dag er det bare 5 kuldegrader utenfor Drømmehuset.  Skal visst bli kaldt igjen til neste helg. I det minste ned mot 20 kuldegrader. Før det skal vi få litt påfyll av snø. Helt unødvendig, men bedre med snø enn regn.  I år har vi virkelig god gammeldags vinter. Det gir håp om at det blir vår i mars. At ikke vinteren slipper taket når den tid kommer. Den har fått vist seg i all sin prakt og trenger ikke å returnere gang på gang.

Kanskje jeg skulle sette på litt trekkspillmusikk når jeg nå snart forlater tekopp og tastatur og setter i gang med å rydde vekk jula. Når vi er ferdig vanker kaffe-latte.  Det er jo tross alt lørdag.

Det er mange som aldri får nok av denne kjerringa, og det er jo trivelig.  At andre mener at det er mer enn nok av denne kjerringa her på blogg er en annen sak. Til lags åt alle kan ingen gjera. som salige Ivar Aasen skrev.
Det er forresten et fint dikt. Søk det opp om du ikke kan det, for det har noe viktig å si til flere av oss. Ikke minst her på blogg.

Mange mener denne kjerringa bare skriver innlegg for å trakassere medbloggere, det er ikke alle som liker at man reflekterer over det diverse bloggere lirer av seg på blogg.
Jeg derimot liker at leserne reflekterer over det jeg skriver, og tar gjerne en saklig debatt i kommentarfeltet.

Så selv om jeg får flere kommentarer og muligens flere klikk når jeg skriver om utedasser enn når jeg skriver om nordmenn fengslet i Jemen fortsetter jeg med mine innlegg om saker eg reagerer på. Så fyller jeg på med litt utedasser for å holde interessen for bloggen oppe.
Han nordmann er fremdeles i Jemen, så vidt jeg forstår. Samme hvor mye han ønsker at norske myndigheter skal komme og hente han hjem til trygge Norge. Var visst ikke så moro å være terrorist i lengden.

Jeg er og veldig glad i Historie og for lengst døde prester. som jeg gjerne forteller leserne mine om, og det hender jeg kommer med en en bokanmeldelse.

Noe jeg ikke er like glad i er anonyme nett-troll.  Folk som ikke har baller til å stå for meningene de lirer av seg på nett, nei de har jeg svært liten forståelse for.

Jeg har og, i det minste i egne øyne, relativt god humor – og kan spøke med det meste. Også med Covid.
Da jeg skrev dette innlegget  i mars 2020 var det nok få av oss som heldigvis forsto hvor lenge pandemien skulle prege hverdagen vår.

Kos deg med gode gjensyn med flotte blogginnlegg, og husk;  Det er Kjerringa som har de kuleste kjerringtankene på blogg.no.

Flaks er stikkordet inne hos Frodith i dag.  Det kommer et lite sukk fra denne kjerringa når hun ser det. For flaks er liksom ikke noe som har preget livet mitt. Uflaks derimot…  Eller det blir for negativt å tenke slik.
Men flaks… Jeg klarer ikke helt å se for meg hva jeg skulle gå ut og lete etter for å illustrere flaks heller. Eller kanskje, mildværet  har gjort at det begynner å bli små-glatt ute. Jeg kunne jo ta en tur ut uten piggsko. Da ville det være flaks hvis jeg kom inn igjen uten å brekke bein eller armer.
Frister i grunn ikke med det eksperimentet heller.

Ser dere øya ute i tjernet? Den øya blir i familien kalt “Brits øy”, altså min øy. Den ligger like ved familiehytta oppe på Damtjern. Når det ikke er for mye vann i tjernet kan man gå tørrskodd ut til øya.
Ytterst på tuppen av øya, på andre siden av der bildet er tatt, er det noen steiner som former en liten hylle. Akkurat passe stor til at en liten barnerumpe kan sitte der og fiske sånn noenlunde trygt. Eller sånt som ble ansett som trygt på 1970-tallet da jeg vokste opp. Det var min fiskeplass. Der satt jeg med meitestang og dupp og ventet på at fisken skulle bite på. Agnet med meitemark gjerne gravd frem i den feite jorda bak den gamle utedoen på gården vår.
Jeg har halt i land noen abbor-pinner på den plassen.
Fiskelykke, det må da telle som flaks?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne kjerringa har tenkt mange kloke tanker opp gjennom årene. Noen av disse kjerringtankene har jeg og skrevet ned og publisert her på bloggen til glede for alle mine tusener på tusener av følgere og fan.
I dag tenkte jeg at jeg liksom skulle kick-starte uka for mine følgere og fan med å influere og inspirere de til å lese noen av mine kloke tanker en gang til. Ja, gjerne flere hvis de føler behov for det. Det heter jo at en god ting kan ikke sies for ofte så da gjelder det sikkert med tanker og. En god tanke kan ikke tenkes for ofte.

Hvem var de egentlig? for eksempel, er et godt eksempel på et innlegg som godt kan leses en gang til. Den handler om de som gikk foran. Om oldeforeldre og tipp-oldeforeldre. Hvem var de? Og hvordan har de vært med på å forme meg?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litt er underholdende og  ikke så filosofisk er innlegget Trusler, troll og politianmeldelser… Det er kanskje og en god reprise på hvordan det kunne barke i vei når jeg kommenterte Kokkejævel sine innlegg.

Eller hva med innlegget Det er Trine sin feil….? I innlegget deler jeg noen tanker om de ivrigste av klimahysterikerne. Også fine taker som det er verdt å tenke flere ganger. Det er og tankene jeg deler i innlegget Strikkepinner….. For ikke å snakke om tankene i innlegget Sølvskje i pompen… selv om de siste to innleggene overhode ikke har noe med klima å gjøre.

Kos dere med å klikke litt inn på gamle innlegg her på bloggen. Det er ikke alt som er like bra, noe er direkte dårlig. Men jammen har denne kjerringa tenkt mange kloke tanker opp gjennom årene og flere skal det bli.

I kjelleren har det ligget et par gamle skøyter en stund. Ikke akkurat nyeste modell. Tror vi fikk de etter Svigerfar. Svigermor mente ungene kunne bruke de da de var i tenårene. Men ungdom, i det minste når de går på ungdomsskolen, ønsker seg slike skøyter som de andre. Nye skøyter, eller i det minste moderne skøyter. Ikke noe bestefar brukte da han var ung.

Jeg syns de er dekorative og hang de opp på en krok i entreen. Sånn til pynt. Jeg tror det var på ettervinteren 2012. I det minste hang de der i april det året da Yngste Sønn sto til konfirmasjon.
Vi hadde vært i kirken, var ferdig med seremonien der og stresset hjem for å legge siste hånd på verket hjemme mens slekta ankom til konfirmasjonsselskap.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da Svigerfar kom i entreen hørte jeg hans velkjente buldring til Svigermor. Her henger det et par skøyter?!? De kunne ha tatt ned de når det kommer folk. Resolutt ble skøytene hektet ned av knaggen og overbragt ei ikke alt for blid svigerdatter. Svigerfar og jeg hadde ikke samme syn på hva som er “pynt”.

Må unnskylde Svigerfar litt. Han og Svigermor hadde sittet askefast i Spania etter et vulkanutbrudd på Island i flere dager og hadde først ankommet Norge etter en lang flytur med mange mellomlandinger få timer før de skulle møte i kirken.

De ble plassert i kjelleren for noen år siden, men dukket opp da jeg ryddet litt her om dagen. Tok de med opp og fotograferte de. Har lagt de ut for salg på Finn.no. Kanskje er det noen som ønsker å ha de som pynt. Her har de blitt erstattet med Mammas gamle kofte. Det kan jo og tenkes at noen ønsker å svinge seg på isen med “vintage-skøyter”. De er for små for mannfolka her i huset, og denne kjerringa har absolutt ingen planer om å begi seg ut på frossent vann med skøyter under føttene. Tror ikke det hadde vært veldig smart. Jeg har aldri vært god på skøyter, og nå tipper jeg det er rundt 45 år siden sist jeg forsøkte. Tror ikke jeg har blitt bedre av 45 års pause.

Her om dagen satt jeg og studerte forsiden på blogg.no. Klikket meg inn på noen av de bloggene jeg føler fast og noen av de bloggene jeg følger nå og da. Da falt blikket mitt på et bilde på bloggen Henningbokhylle. Det er ikke en blogg jeg følger fast.  Jeg er interessert i bøke, men har jeg en relativt stor stabel med uleste bøker jeg har tenkt å lese. Den stabelen vokste litt i jula. Ikke det at jeg fikk så mange bøker, men Gamle Gubben Grå fikk en god del. Noen av de har jeg og lyst til å lese etter hvert.
Men navnet på forfatteren i boka han anmeldte lyste i mot meg fra bildet. Inger Johanne Øen. Det var da det hun het. Jenta som bodde noen få hus nedenfor oss i min Barndoms dal! Nysgjerrig klikket jeg meg inn på blogginnlegget. Har hun utgitt bok, krimbok?
Hun var en del år yngre enn meg men hun var en del sammen med lillesøsteren min i oppveksten, og vanket hjemme hos oss i noen år.

Silja Frost hadde aldri tenkt å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politietterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slik starter innlegget til Henning. Og ja, det må være den samme Inger Johanne. Bygda jeg kaller Min Barndoms Dal heter Åsa og ligger utenfor Hønefoss. En ekte krim fra Åsa skrevet av nabojenta hjemme! Den store haugen med bøker som ligger og venter er glemt. Den boka må jeg ha!

På lørdag da vi var i byen ba jeg Gamle Gubben Grå gå på Meny og handle inn til biff-middagen vi skulle ha senere på kvelden. Han er kokk, ikke sant? Klart det er han som må handle maten. I mens skulle jeg handle vin, blomster og servietter. Så skulle vi møtes på kafeen til kaffe-latte etterpå. Effektivitet vet dere.
Planen var selvsagt at da kunne jeg lure meg innom bokhandleren uten at noen kom med moralske formaninger om bokstabelen som ventet hjemme.

Ekspeditøren i bokhandelen hadde akkurat lest  boka kunne hun fortelle. Den kom ut på torsdag, tror jeg. Hun var fra seg av begeistring. Åsa blir aldri det samme etter å ha lest denne boka sa hun med et smil.
Jeg er litt usikker på om det ga meg enda mer lyst til å lese boka eller om jeg ble litt betenkt. Kom jeg til å endre syn på stedet hvor jeg hadde vokst opp?
Vel, jeg tok sjansen og tok med boka hjem.

Jeg lot stabelen med bøker vente litt til, og krøllet meg sammen i godstolen foran peisen med boka.
Ganske snart var jeg oppslukt av historien.  Selvsagt var det gøy med de lokale preferansene, både Krohn og Grantopp er blitt nevnt, steder jeg kjenner godt.  Men først og fremst er det drivende god krim.

Mørke er stikkordet Frodith har gitt oss i dag.
Jeg kjenner Frodith godt nok gjennom bloggen til å vite at hun i sin januar-moro også gir rom for alvor.
Ordet mørke er et ord som for meg bringer tankene på mørke krefter i samfunnet.

Bildet over er fra minnesmerket på Utøya-kaia. Det minner meg om en av de mørkeste dagene jeg har opplevd. Selv om det i utgangspunktet bare var en litt grå juli-dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg hadde fri fra jobben. Satt og chattet og leste nettaviser da bomben smalt i regjeringskvartalet. Innen nyheten om skyting på Utøy nådde meg var jeg alt på vet på jobb. Katastrofealarmen hadde gått.

Jeg har mange bilder i hodet fra den kvelden. Bilder av ungdom på alder med mine egne unger med skuddskader. Skutt på en sommerleir på fredelige Utøya, i Tyrifjorden, en drøy mil fra der jeg selv vokste opp.
Det var uvirkelig. Seng på seng med skadde ungdom. Stille ungdom Redde ungdom. Ungdom som ikke orket noe annet enn å blø.

De som kom på sykehuset var de heldige. Det var mange, mange som aldri kom fra øya i live.
Hvor mange er fremdeles vanskelig å fatte.

Gjerningsmannen sitter fengslet rett ved den samme fjorden hvor Utøya ligger. Men selv om gjerningsmannen er tatt og fengslet lever de mørke tankene hans videre og deles fritt. Han var alene om å drepe, men han er ikke alene om de mørke tankene. De er det mange som delte – og deler.

Det har snart gått 13 år siden den mørke julidagen.
De mørke tankene og ideene som gjerningsmannen delte med sine likesinnede kommer oftere og oftere frem.
Tar jeg til motmæle er det jeg som er ond. Da blir folk krenket. Gjerningsmannen klager over soningsforholdene. Mener at de verste psykisk belastende. Spesielt det at han ikke får svare på de tusener av fan-brev han antar å ha fått.

Mørke er Frodith sitt stikkord i dag. Det ble til et litt mørkt innlegg fra meg. Beklager.

På søndager koser vi oss med lang frokost, varme rundstykker og lørdagens papiraviser. Forrige søndag var dette  forsiden som lyste i mot meg da jeg skulle lese lørdagens Aftenposten.

Jeg tror Norge ser litt annerledes ut fordi jeg finnes.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sitatet skal være sagt av gode, gamle Sophie Elise. Hun som var toppblooger den gang jeg begynte å kommentere toppbloggere.
Jeg drømte meg tilbake til de tider da man kunne skrive satire om toppbloggere uten at de følte seg forurettet eller krenket. Det var tider det!

Litt rart i grunn at det var lettere, mer godtatt å ironisere over tekstene til unge jenter i 20-årene enn det er å gjøre det samme med tekstene til halvgamle menn i førti-femti års alderen.
Muligens at disse unge, drivende gode forretningskvinnene ikke så på ei gammel kjerring som meg som noen reell konkurrent. Jeg mener. De hadde ti-tusenvis av sidevisninger, jeg et par hundre på en god dag.

Nok om det. Jeg traktet meg et krus med te og bladde opp til intervjuet med Sophie Elise. Dette skulle jeg virkelig kose meg med å lese. Så hun tror altså at landet vårt er annerledes bare fordi hun finnes. Nå begynner hun nesten å minne om noen av dagens toppbloggere.

Jeg har fått med meg at hun er gravid. I intervjuet forteller hun at “Mamma-politiet” for lengst har kastet seg over henne. Jeg sukker, men er ikke overrasket.

«Sushi er farlig.» «Ananas er ikke bra.» «Nesespray? Vil du skade barnet ditt?» Da hun med bulende mage la ut en sminkevideo til sine 612.000 følgere, boblet det i besserwissersk skadefryd à la: «Bare vent, det får du ikke tid til med barn.»

Flere skal visstnok har skrevet at de skal melde henne til barnevernet fordi hun har et rusproblem. Jeg sukker nok en gang. Kan de ikke gi henne tid til å bli mamma før de drar inn barnevernet? I det minste hvis de ikke har konkrete bevis på at hun har et rusproblem og ruser seg under graviditeten. At de bare antar det. Fordi de har sett noe slikt på nett.

Journalisten som intervjuer Sophie Elise smisker med henne og sier  En kollega mener du er Norges eneste reelle kjendis? Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg fort kunne klare å ramse opp et par. tre, andre kjendiser her på berget. Muligens og noen jeg vil se på som langt større kjendiser enn Sophie Elise. Nå tenker jeg ikke på bloggere og andre influensere men kunstnere, musikere, idrettsutøvere….

Det mener pappa også! 

Sophie Elise har selvsagt svar på rede hånd. Hun har alltid det. Og det at hun har takket ja til å la seg portrettere i Aftenposten har hun sikkert en forretningsmessig baktanke med. Kanskje håper hun å få tilbake noen av samarbeidspartnerne som forsvant som snø en vakker sommerdag etter et litt uheldig bilde med noe hvitt pulver i en pose i fjor en gang. Kanskje ønsker hun å få noen nye samarbeid.

Nå er jeg litt usikker på om det å forsøke å fremstå som pappas lille pike når du blir 30 år i løpet av året og venter ditt første barn i løpet av våren er det smarteste, Verken når det gjelder samarbeidspartnere eller mamma-politiet.

Noen av samarbeidspartnerne som trakk seg etter bildet med “mel-posen” kunne ha fortsatt samarbeidet hvis hun hadde gått offentlig ut og markert sterk avstand til rus, forteller hun i intervjuet. Hun sa nei.
Når journalisten spør hvorfor er svaret;

Jeg vil heller miste inntekt enn å gå ut og være noe jeg ikke er.

Jeg har problemer med å tolke det svaret på noen annen måte enn at hun ikke ønsker å ta avstand fra rus og rusmidler. Er det noen annen måte å tolke det på?
Jeg sier ikke at hun ruser seg. Jeg sier bare at hun tydeligvis ikke ønsker å ta avstand fra rus og rusmidler.

Sophie Elise tror Norge ser litt annerledes ut bare fordi hun finnes. Jeg synes det er en litt vel svulstig uttalelse. Som om hun er så viktig, liksom.
Flink forretningskvinne. Hun har virkelig skapt seg en karriere og en formue. Noe det i høyeste grad står respekt av, men likevel….
Når jeg tenker litt mer på det er det vel så at vi alle setter små spor etter oss. Forandrer verden rundt oss bitte-bitte-litte grann hver på vår måte. Verden for våre nærmeste ville jo vært annerledes uten oss. Når vi så begynner å tenke etter hvor mange vi har innvirkning på livet til, familie, kollegaer, venner… Ja så bidrar vi vel alle til at verden og Norge ville vært ørlite annerledes uten oss.
Kanskje er ikke Sophie Else så unik og spesiell som hun ønsker å være.  Kanskje er vi alle like spesielle., unike på vår egen måte.
Jeg tror Norge ser litt annerledes ut fordi denne kjerringa finnes.