Jeg er fremdeles på en 10. plass selv om jeg har 1.204 flere sidevisninger i går enn på lørdag.  Det er nær ved en fordobling! Burde jo gitt utslag på plasseringen.  Men det var en lat søndag for mange. Av de 9 over meg på lista er det bare to innlegg jeg har kommentert før. Fornying fra toppbloggere med god plassering pleier å gi klikk.

Det som ikke gir klikk er gratinert laks med moste grønnsaker.  Spis og Spar raser nedover på bloggtoppen og havnet under meg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Monica Winter tok steget forbi meg og satser mot toppen til tross for at hennes siste innlegg er fra 26. juli.
Innlegget til Monica, 21 måter å dø på gjør inntrykk.  Innleggene til Monica gjør som regel det.
Hun skildrer hvordan hun som psykiatrisk pasient opplever å komme inn på akutten med selvmordstanker.
Hun kjenner spørsmålene på blokka.
Forklarer hvordan hun opplever at spørsmålene er mer stilt fordi de må stilles, og dokumenteres at de har blitt stilt enn for at de skal bidra til at hun får hjelp.

Spørsmål uten betydning

Svar uten betydning

For hva du svarte betød Ingenting

Det var uansett Ingen som snakket med deg om det etterpå

Det ble uansett ikke fulgt opp

Ikke tatt alvorlig

Det var bare ord

Det som kanskje gjør enda mer inntrykk enn Monicas korte, råe setninger som forklarer på en brutal ærlig måte hvordan Monica føler det er kommentaren Marianne la igjen i kommentarfeltet under dette blogginnlegget i går.

Fint skrevet Monicha men trist at dette er din opplevelse. Dersom ein klient fortel meg at de ikkje vil leve lengre, har plan og metode blir de ikkje glømt og arkivert. De blir følgt opp og vi jobber i tett samarbeid med fastlege og psykiatrien. ❤

Her er tydelig en fagperson som føler behov for å rettferdiggjøre seg og systemet.  Trist at dette er din opplevelse..  Når man uttrykker seg slik nedvurderer man den andres beretning.  Jeg har hørt det uttrykket brukt så mange ganger av folk i maktposisjoner som vil bortforklare et system som ikke fungerer etter intensjonen.

Monica forteller hvordan hun opplever det. Hvis du har lyst til å unnskylde for hvordan Monica ble behandlet så kan du i det minste si Trist at du opplevde dette når du ba om hjelp.  For når du Marianne definerer  det som en opplevelse Monica har, din opplevelse sier du indirekte at det var ikke egentlig slik.
Det var bare Monica som opplevde det slik.
Akkurat som om hun har innbilt det seg, eller hallusinert.
Og det som er enda verre, du flyttet med den setningen umerkelig ansvaret for den dårlige oppfølgingen, jeg mener opplevelsen, vekk fra fagmiljøet og systemet og over på pasienten eller klienten om du vil.

Dersom ein klient fortel meg at de ikkje vil leve lengre, har plan og metode blir de ikkje glømt og arkivert.  forteller Marianne oss.
Men hva hvis de ikke forteller det?
Monica forteller jo i sitt innlegg at hun har et ønske om ikke å leve lenger. At hun ber om hjelp fordi hun er engstelig for å sette planene ut i livet.  Hun forteller leseren at hun der og da vet 21 måter hun kan ta livet sitt på. 21 metoder.
Likevel svarer hun Nei når behandleren spør om hun har konkrete selvmordsplaner.

Burde hun ikke som behandler fange opp selvmordsønske selv om det ikke blir uttalt?

Vi hopper raskt videre til Doc og Dask og et litt lettere tema.
For der er den store utfordringen  Hvem gidder å reise seg fra sofaen for å dra og handle snop? 
Det er det jeg liker med blogglesing . Dypt alvor og litt enklere problemstillinger side om side.
Jeg burde ikke spise godteri på grunn av diabetesen, men i går fikk jeg smørbukk-karamell av Yngste Sønn.
Utrolig godt!!

Stine Skoli har også ett av de lettere innleggene. Hun har lagd fotobok.
Det er gøy!  Det minner meg på at jeg har planer om å lage en fotobok til Eldste Sønn etter at vi hadde en fin dag sammen for noen uker siden. Det skal jeg kose meg med en av de nærmeste dagene.

Vibbedille har og ett av de lettere innleggene . Hun viser frem noen av armbåndene hun perler.
Jeg har bestilt armbånd fra henne som nok snart er på vei i posten. Regner med at jeg kan pryde meg med det på kommunestyret den 30.9.
Selvsagt skal jeg vise dere det når det kommer.

Monica Vederhus har slått seg på bingo.  Det forbinder jeg med mennesker som er eldre enn meg….Lilla hår og trillebag som drar på Bingo og vinner en kvart kilo kaffe eller en halv gris…

Mat fra bunnen av har kommet med sin ukesmeny. Den bragte henne helt opp på en andreplass. I dag skal hennes 5.356 følgere ha stekt ris til middag.
Det skal ikke vi. Vi skal ha Biffsandwich med soppstuing.
Har og hørt rykter om at det blir fiskesuppe på valgvaka i kveld.

Øverst på bloggtoppen for andre dag på rad troner Mamma på hjul!!  Det gjør meg glad, og det er så fortjent.  Vivian gir oss et innblikk i en helt vanlig familie sin hverdag på en mesterlig måte. En helt vanlig familie med en kor som har en alvorlig sykdom, men som ikke lar den stoppe henne eller familien fra å leve et helt vanlig familieliv. (Selv om kommunen gjør det de kan for å stikke kjepper i jula for det)

I går skrev hun om hvor godt det var når mannen i huset kom hjem fra en helgetur i går.  Hvordan hun kjente at skuldrene kunne senke seg og kroppen slappe av fordi hennes mann, hennes trygghet i hverdagen var der hos henne igjen.
Hun unnet han turen av hele sitt hjerte, men det er godt å være samlet igjen.
Jeg er og mer avhengig av Gamle Gubben Grå enn jeg noen ganger liker å innrømme
Ikke en gang for meg selv

I dag er det valgdag. Jeg skal ta på meg den røde kjolen og gå å stemme i løpet av dagen.
Senere i dag skal jeg følge valgsendinga på valgvake sammen med andre i Rødt.  Det blir spennende.
Blir det regjeringsskifte?
Kommer Rødt over sperregrensa?
Kommer Linn Elise inn på tinget, og blir jeg vara?
Hvem skal sitte på Buskerudbenken?
Kommer Mimir, Hanna, Marie, Bjørnar, Terje og alle de andre fra Rødt inn på tinget?

Jeg kjenner at jeg har sommerfugler i magen.
Det blir en spennende kveld.