Ikke noe er bedre medisin mot dårlig humør enn å komme seg en tur ut i skauen. Så da jeg hadde fått i meg frokosten og skrevet av meg frustrasjonen stakk jeg til skogs. Jeg spurte Gamle Gubben Grå om han ville bli med. Han svarte Ja, men vent litt. Heldigvis oppfattet han raskt at det var feil svar i dag. Da jeg dro på meg softshelljakka og fant frem piggskoa forsto han at jeg hadde tenkt meg ut på tur nå. Spørsmålet var om han skulle være med eller ikke. Startpunktet for turen var ikke en del av spørsmålsstillingen. Han var rask til å få på seg jakke og støvler.
Vi fikk en fin tur på litt blandet underlag. Enkelte steder var det bar mark, litt sølete blending av vann, sørpe og leire andre steder og noen steder hardtråkket is. Jeg er glad jeg hadde piggskoene.
Været var ikke av det beste. Det duskregnet lett mesteparten av tiden. Til dels regnet det ganske bra. Men jeg har greie turklær så det var ikke noe problem. Det var faktisk bare godt å gå i regnet og kjenne lukta av våt skog.
Vi fant en sånn utkikkspost for jegere. Jeg hadde veldig lyst til at Gamle Gubben Grå skulle teste den. Jeg tror det kunne bli et fint bilde. Men han var usikker på om patenten med lastestropper var trygg.
Det er alltid så kjedelig med folk som driver med risikovurderinger hele tiden. Tror ikke bildene ville bli mindre bra om stroppene løsnet når Gubben satt der oppe. Hadde jeg klart å filme er jeg sikker på at det og hadde gjort seg på youtube.
Rundt jaktposten var det rimelig bart. I det minste det området som synes på bildet.
Andre steder var det såpass full vinter at det var best å holde seg på den smale sti. Tror man fort kunne trå over til langt opp på leggen hvis jeg havna utenfor stien. Det var overhode ikke snakk om å gå på noe skare. Her var det pil-råtten snø.
Jeg vet at jeg har skrevet at jeg er ferdig med snø og vinter. Men det å tråkke på siste rest av råtten snø og på den måten kanskje være med å fremskynde tininga litt gjorde meg ingenting. Det var bare godt å være ute i skauen.
Jeg gikk til jeg ble varm, og det varierte underlaget gjorde at det var full kontroll på hvor jeg satte beina. Treningseffekten var absolutt til stede.
Da vi kom tilbake til bilen og sjekket skrittelleren så hadde vi gått 3.8 km.
3.8 km i regn og på dette underlaget er jeg rimelig fornøyd med.
Da vi kom hjem dro Gamle Gubben Grå på et møte. Jeg fikk huset for meg selv. Dere kunne tro jeg var kjapp til å få unna husarbeidet jeg hadde tenkt å få gjort, og så krøp Charlie Chihuahua og jeg godt under pelspleddet for en liten strekk.
Vi har lov til det, siden vi har vært så spreke.
Det gjør godt mot kropp og sjel å være ute på tur:)
Det gjør det!
Da kan du unne deg litt pledd etterpå ja..Først tur – så pledd!
Ble varm mens jeg gikk, men litt frossen etterpå. Godt med en strekk mens jeg hadde huset for meg selv.
Det var en god tur å gå! Du skriver så herlig, måtte le her av hvordan det ville gått med gubben i jakttårnet…..! Kos deg videre, vel fortjent!
Takk. Det ville blitt et bra bilde….