Snøen trekker seg langsomt tilbake ved husveggen. I det minste på sydsiden av huset.  Tror jeg skal ta en tur ut å titte etter vårtegn senere i dag. Se om det er noen ørsmå spirer som trekker seg mot lyset.
Men først litt mat, en tekopp og forsøke å lande litt foran tastaturet. Klokka er snart halv åtte. og jeg har alt vært ute på dagens første kjøretur.

Gamle Gubben Grå skal lage middag i dag. Han har frie tøyler. Kan lage hva han vil. Han har flere tiårs erfaring som kokk. Likevel er jeg overbevist om at han kommer til å spørre meg hva han skal lage.
Kjerringa fikser!  Akkurat som han regnet med at jeg fikset at Yngste Sønn ble kjørt på jobb i dag.  Gubben ville ikke låne bort bilen sin, han trengte den i løpet av dagen. Likevel satt han og glippet med øynene over kaffekoppen iført pysj når Yngste Sønn måtte av gårde. Kjerringa fikser!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Misforstå meg rett. Jeg har ikke noe i mot å råne av gårde før klokka sju om morgenen. Det er bare det at noen tar som en selvfølge at jeg fikser alt som noen ganger irriterer meg.
Jeg har jo tid nok. Bare jeg får lest sakspapirer før møtet i Hovedutvalget klokka 16 i morgen så er jeg i rute. Det er godt å kunne være til nytte. Det er bare det å bli tatt som en selvfølge som irriterer meg. At det aldri er noe spørsmål om hvem som skal fikse.

Ja, jeg er litt småsur i dag. Bedrer seg sikkert når jeg får i meg en tekopp til. Når jeg har fått være i bobla mi en stund. Våknet i ro og fred. Eller jeg er jo våken da. Har jo vært ute og kjørt bil. Det gjør man ikke i halv-våken tilstand.

Vi har hatt noen fine påskedager.  Jeg orker ikke starte hverdagen med en krangel, så jeg biter i meg de litt spisse kommentarene som lurer ytterst på tungespissen.

Tom, høyt der oppe på bloggtoppen opplever nok noe av det samme. Han har et innlegg om straks, snart og etterpå.  Det går litt på det samme som det som frustrerer meg. Bortsett fra at han snakker om tenåringer. Jeg om en gubbe som blir 60 år om noen få uker. For han hadde ikke noe i mot å kjøre Yngste Sønn han. Bare vi venta litt.
Men når sønn skal være på jobb til klokka sju er det ikke tid til å vente litt. Spesielt når vente litt er et relativt begrep for Gubben. Det kan i grunn bety alt fra et minutt til flere dager, noen ganger år. Litt avhengig av hva vi snakker om. Drivhuset som skal monteres når jeg bare har venta litt for eksempel. Nå har jeg venta siden ettersommeren 2020…

Det er i grunn godt å lese at andre har de samme utfordringene som meg. Kanskje bør jeg ta likhetstrekkene mellom Gamle Gubben Grå og tenåringer som noe positivt. Kanskje bør jeg tolke det som tegn på at Gubben har ungdommelige trekk mer enn at han er fastlåst i gammel kjønnsdeling på oppgaver i heimen.