Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er så sliten i kveld. Arbeidsdagen har ikke vært så slitsom, eller har den det?
Jeg datt ned i en stol da jeg kom hjem. Gamle Gubben Grå lukket klokelig boka og så bekymret på meg. Så fikk jeg tømt ut litt frustrasjon. Satt ord på slitenheten. Fortalt at ryggen er vondere enn den har vært på lenge. At jeg er redd for at selv det lille jeg jobber nå skal vise seg å være for mye.
Og Gamle Gubben Grå gjorde for han pleier. Han lyttet til kjerringa var tom for ord. Etter å ha tømt ut frustrasjonen og hvilt meg litt tok jeg på meg piggskoa og tok med meg Charlie Chihuahua. Ut på tur. Gå litt. Kjenne at ryggen ikke er så verst, tror den alt er på bedringens vei.
Jeg jobber mindre nå nettopp fordi jeg skal kunne hente meg inn når jeg har vondt. Skal ikke på jobb før på fredag. Et par dager hvor jeg tar hensyn til ryggen så er jeg nok bra igjen. Ser litt lysere på situasjonen etter gåturer. En god lytter og en tur ut i vinternatta. Noen ganger er det ikke mer som skal til.
God bedring. Det er tøft i arbeidslivet i dag, kanskje ikke alle mennesker takler det å jobbe rett og slett.
Snakker litt for meg selv også, er det en tid for alt tenker jeg…Jeg har bestemt meg, jeg tar en runde til med meg selv, for det er tøft å jobbe når man egentlig er ufør!
Noen ganger må en gå noen runder med seg selv. Jeg tror egentlig ikke at ryggsmertene er jobbrelaterte denne gangen.