I helgen hadde Espen Rostrup Nakstad en kronikk i Aftenposten som har bltt debattert en del i helgen. Kort fortalt så stiller Nakstad spørsmål ved om det er riktig å heve sryringsrenta for å unngå økt inflasjon, eller om det faktisk kan gjøre vondt værre.
Nakstad er ikke økonom. Han er, så vidt jeg husker, lege. Det var han som sindig og rolig forklarte oss om smittetrykk og karanteneregler under pandemien. Han som forklarte hvorfor vi skulle ha hjemmeskole, ikke kunne ha mer enn 10 i juleselskap og ikke kunne besøke bestenor på sykehjem. Det var noe trygt med Nakstad. Han hadde de fleste av oss tillit til.
I årene etter pandemien har jeg ikke opplevd han som noen riks-synser. Han har ikke skrevet kronikker og pådratt seg medienes oppmerksomhet slik jeg har erfart. Det har hendt at jeg har hørt han på radioen, men da har det vært om noe innen hans fagfelt. Som for eksempel smitteværn. Da vil jeg og tro det er NRK som har tatt kontskt, og ikke omvendt.
Nå har han altså skrevet en kronikk om styringsrenta enda han ikke er økonom. Sagt seg uenig i selve sebtralbankens vurderinger og vedtatte økonomiske sannheter som har vært rådende siden Jens Stoltenberg oppfant handlingsregelen.
Selvsagt tar økonomene til motmæle. Feil medisin, doktor, sier de selvsikre. Når renta går opp går inflasjonen ned. Det vet alle mef den minste innsikt i samfunnsøkonomi. Det står i alle lærebøkene våre.
Jeg er ikke økonom. Jeg vet ikke mye om renter og slkkt. Bare at jo høyere renta er, jo mere må jeg betale for lånet mitt. Jeg har hatt mesteparten av yrkeslivet mitt på sykehus. Følgelig har jeg, merkelig nok, mer kunnslap om medisin enn om helse. Jeg skriver merkelig nok, for i dagens sykehusverden virker det som om bunnlinja er viktigere enn pasienentbehandlingen.
Det er en ting jeg har lært i løpet av de årene i helsevesenet. Det samne tror jeg Nakstad har erfart. Når medisinen ikke virker må man prøve en annrn medisin.
Det er helt tydelig at å senke styringsrenta ikke har hatt den effekten på inflasjonen som man trodde. Derfor varsler sentralbanksjefen at vi må belage oss på at styingsrenta vil stige både en og to gan̈ger det kommende året.
Så undrer Nakstad om den tankegangen kanskje er feil i dette tilfelle. At inflasjonen ikke kommer sv kjøpefest. At det som gjør st folk tømmer bankkontoen hver måned har ikke noe med økt forbruk å gjøre, men at varer vi trenger har blitt vesentlug dyrere. Folk slutter ikke med å spise, kjøpe bleier eller fylle diesel på drn gsmle bilen, selv on slt er blitt dyrere. Prisene vil ergo ikke gå ned selv om bankene flår oss med høy rente på boliglånet.
Både Jens, sentralbanksjefen og en mengde andre økonomer har vært ute i media for å forklare hvor feil Nakstad tar. Jo fler av de som kommer på banen, jo mer tror jeg på Nakstad. For meg virker det mer om å ri fastgrodde prinsipper enn å vurdere hva som er til pasientens beste.
Jeg lyttet til Nakstad under pandemien. Det tror jeg var smart. Jeg er villig til å lytte til Nakstad denne gangen og. La oss gi teorien en sjangs. Se hvordan det går. Prøve ny medisin. La oss sette ned styringsrenta ved neste rentejustering, følge utviklingen nøye – og så kan økonomene si Hva var det jeg sa? hvis Nakstad ikke har rett.























