Når det lakker og lir mot jul er det vanligere og vanligere å begynne å pynte til jul rundt første søndag i advent. Ja de ivrigste begynner sågar før det. Jeg har ikke tenkt å dra i gang debatten om når man pynter til jul. Ikke når man tar vekk julepynten heller. Den debatten kommer garantert å gå i november/desember, slik den gjør hvert år. Det er viktig med tradisjoner.
Men nå nærmer det seg påske. Når pynter du til påske? Skal man gjøre som til jul burde man jo begynne tidlig i mars med påskepynten. Det har jeg følelsen at det er få som gjør.
Selv har jeg hatt det med å dra frem påskepynten palmelørdag. (Hvis jeg husker det.) Så nyter vi synet av pynten noen få dager. Er gjerne en god del av de på hytta, og rydder vekk påskwoynten tredje påskedag. Jeg rekker så vidt å glede meg over påskepynten før jeg rydder den vekk igjen. Det er i grunn litt synd.
Nå har jeg ikke så mye påskepynt. Har liksom ikke sett behovet for det. Men likevel hadde det jo vært kos å se den påskepynten jeg har litt mer. Så i år har jeg planer om å påskepynte litt tidligere, kanskje allerede nå tidlig i mars.
Beste turkompisen har Vibbedille kalt det siste innlegget sitt. Jeg tenker med meg selv at det er godt jeg liker å gå på tur alene, for det har jammen blitt tynnet i rekkene med turkompisser det siste året.
Jeg går langsommere enn de fleste. Det har jeg alltid gjort. Brit har bare ett gear, pleide bestefaren min å si. Det går ikke å få henne til å gå raskere. Jeg tror det er en av grunnene til at jeg alltid har likt best å gå alene. Da kan jeg gå i mitt eget tempo uten å irritere noen.
Et unntak var GGG. Han kunne jeg gå på tur med og fremdeled vandre i mitt eget tempo uten at han uffet seg over hvor sent jeg gikk. Han gikk gjerne noen meter foran meg, men det var helt ok.
Det siste året han levde var det forresten jeg som gjerne gikk raskest. Lungekreft gjorde noe med pust ig utholdenhet. Han var og med på færre turer. Det var greit. Jeg trives som sagt på gåturer alene selv om jeg savner å dra på turer og ikke minst små utflukter med GGG.
Eller det der med gåturer alene er ikke helt sant. Jeg har alltid trives godt alene på tur – med hund. Vi har jo hatt hund så ogcsi sammenhengende siden 1994. Har man hund er jo som regel den med hvis en vandrer avsted på tur.
Nå har jeg ikke hunder lenger. Både Charlie Chihua og Kidd døde i løpet av en måned nå i vinter. I løpet av 7 måneder mistet jeg alle tre turkompisene mine.
Det at hundene døde, samt ar det har vært vinter, har gjort noe med turfrekvensen min. Dørstokken i Drømmehuset har blitt beteaktwlug høyere den siste måneden. Når man har hund må man ut på tur flere ganger i døgnet. Uten hund er det lett å finne unnskyldninger for å droppe den turen. Spesielt når det er vinter, kaldt og glatt.
Nå starter jeg på den fine tida. Det blir nok langt mer turgåing på meg i ukene og månedene som kommer. Ennå ligger snøen dyp her. Noen tur på kryss og tvers i skog og mark er det nok fremdeles en stund til at jeg kan ta, snøklokker må jeg inn på et plantesenter hvis jeg skal få øye på, men i går da jeg var i byen var fortauene snø- og isfrie. I det minste i Storgata. Det er jo en start.
Det er noe med det å gå på tur, kjenne sola varme og se naturen langsomr våkne til liv. Det gleder jeg meg til fremover.Vi går en fin tid i møte.
Første vårdag, eller i det minste første dag i første vårmåned. Jeg våknet til nysnø og snøtunge graner. Det er som jeg føler at værgudene liker å teste tålegrensen min. Vel, det er varmegrader ute. Ikke så mange. Men jeg har levd en stund. Jeg vet at samme hvor standhaftig vinteren er, så vil jeg og våren vinne til slutt. Det er bare et tidsspørsmål.
Litt ut på dagen dro jeg til Krone. Matbutikken med frukt, grønnsaker og andre matvarer fra alle verdensdelet er søndagsåpen. Kjekt for innkjøp til dagens middag. Det blir vegetar i dag.
Sola har brutt gjennom skydekket, og da jeg kjører gjennom sentrum sitter det to stykker på uteserveringa til Peppes med hver sin duggfriske halvliter. Det er flere enn meg som nyter at det et vår. (Samme hva værgudene måtte mene.)
Siden jeg først er i byen svinger jeg nedom Plantasjen og kjøper med meg årets første stemorsblomst. Er jeg heldig lever den til oktober. Det har jeg klart mange år. Dør den på grunn av snø og kulde, er en 50-lapp ikke for mye å ofre for litt vårfølelse de nærmeste dagene.
Trenger du litt vårfølelse, ta en tur på et plantesenter. Der er det massevis.
Vel hjemme ble den vissne lyngen i potta på bordet på trammen skiftet ut med stemorsblomsten. Jeg valgte en gul og oransj stemor, så den skulle stå i stil med stearinlyset som har stått i lykta siden i høst. Smart, og desuten er det ikke så lenge til påske.
Første dag i første vår-måned ble første vårdag for meg. Nå skal jeg ikke sutre over snø og kulde men ha fokus på at det er vår enten det vil eller ikke
Jeg føler at det er matorgie for tiden. De tre siste morgnene har jeg sittet her og skrevet om mat. På bildet ser dere middagen min i går, og ja jeg koser meg med svinekotelett med verdens beste samvittighet.
Jeg har gått mye ned i vekt det siste halve året. Det er bra. Kan godt gå ned mer, men kommer aldri til å bli fanatisk opptatt av vekt, livvidde eller kallorier.
Det jeg kanskje er mer opptatt av er hvordan jeg kan fjerne mer magefett. Ikke fordi å bli slankere er så viktig, men fordi fettet som ligger rundt de indre organene i buken produserer stoffer som gjør at kroppen ikke klarer å regulere blodsukkeret effektivt. Det kalles insulinresistens. Blodsukkerverdiene mine er flotte nå, men får jeg redusert bukfettet vil jeg forhåpentligvis kunne redusere dosene av diabetesmedisin etter hvert. Et flott mål for ei kjerring som ikke liker å knaske piller.
Kosthold og fysisk aktivitet er viktige elementer for å få redusert bukfett. En tredje ting er stressmestring. Høyt stressnivå øker kortisol, som kan bidra til mer fett lagret på magen. Er det noe jeg har blitt god på de siste årene er det stressmestring. Eller rettere sagt, å redusere stress i livet mitt. Ha roligere dager, ha bedre tid. Jeg takler egentlig stress dårlig, så jeg prøver å eliminere mest mulig stress. Det har gjort meg godt på mange måter.
Noe annet som jeg vil prøve å ungå er fall. Det går mer på trening enn kosthold. Men proteiner, som i svinekoteletten på bildet er kjekt når man skal styrke muskulaturen. Og det å trene sryrke og ballanse er viktig for å ungå fall. Ja, jeg vet at jeg høres ut som ei gammel kjerring når jeg messer om fallforebygging. Men siden jeg allerede har pådratt meg brudd i begge albuene, venstre kne, venstre ankel og en ryggvirvel etter diverse fall er ikke det å forsøke å holde seg på beina en dum idé.
Du vil nok ikke finne kjerringa på noe treningssenter. Det er liksom ikke meg, og har aldri vært det. Styrke og stabilitet trener jeg med å gå turer, og ved å bruke kroppen i hverdagen. Enkle øvelser gjort ved kjøkkenbenken et par ganger i uka er heller ikke så dumt, og så må jeg få funnet frem den store ballen min igjen. Den er rå når det gjelder å trene stabiliseringsmuskulatur.
Jeg tror på et variert kosthold. Man skal kose seg med maten, ikke spise bare for å dekke kalloribehovet. Å kose seg med maten betyr ikke å spise usunt. Det finnes da så mye som er både sunt og godt.
I går så spiste jeg to brødskiver med nøkkelost, en kopp te og et glass lettmelk til frokost. Droppet lunsj, men snokspiser som vamlig mens jeg lager middag. Viktig å smake på råvarene, ikke sant? Så i går ble det nok borte en 5-6 tomater lenge før de kom i steikeovnen. Det ble vel og spist noen tortillachips som var igjen etter middagen på fredag.
Middagen var svinekotelett marinert noen timer i en marinade bestående av olivenolje, balsamicoeddik, Dijon-sennep, honning og rikelig med frisk rosmarin. Den gule “stappa” er kokt polenta. Ja og så må jeg innrømme at jeg koste meg med noen biter smågodt fra godteposen til Eldste Sønn ut over kvelden. Det var så hyggelig å ha han hjemme, og vi satt og skravlet til over midnatt før Yngste Sønn kjørte han hjem.
2 brødskiver med nøkkelost ca 370 kcal. Melk 2 dl ca 70 kcal. Tomater ca 20 kcal. Tortillachips 250 kcal. Svinekotelett 450 kcal. Polenta 300 kcal. Smågodt 180 kcal. Tar jeg med litt olivenolje på tomatene, marinaden og en teskje sukker i tekoppen er det vel rundt 2000 kcal. Litt mer enn Vibbedille summerer i sitt innlegg. men det går greit. Jeg hadde en middels aktiv dag i går. Ikke har jeg som mål å komme inn i klær jeg brukte på videregående heller.
Klær fra videregående. Hva er det jeg fabler om? Dette bildet er fra videregående. Jeg er hun med turkis genser på rad 2. Jeg var 175 cm høy og veide rundt 55 kilo. Gikk med vide gensere for å skjule hvor tynn jeg var. Nei, jeg har værken noe mål eller drøm om å vende tilbake til det vektnivået.
Målet er å ikke være ei dundre på over hundre neste gang jeg er til kontrolll hos legen og skulle jeg ha en drøm når det gjelder klær, må det være å komme inn i bunaden jeg sist brukte i 1995.
Det er smart å ta vare på kroppen sin. Spesielt når man er over den første og andre ungdom. Det går helt greit uten å ofre det å kose seg, febrilsk telle kalorier eller bli trenngsnarkoman. Ja, hvis en ikke koser seg med kalloritelling eller å legge mil etter mil bak seg på tredemølla da. Jeg har gått ned over 30 kilo de siste 6 åra, 10 av de siste halvår. Det har jeg gjort uten at jeg har ofret det å kose meg, men jeg koser meg kanskje på andre måter. Mauler cherytomater i stedet for smågodt. Drikker mindre kaffe-latte, og mer svart kaffe. Beveger meg mer…. Små tiltak som i sum gir resultater. Det skal ikke så mye til.
