Skulle en liten tur på polet i dag.  De gratis parkeringsplassene Polet disponerer i parkeringshuset var selvsagt opptatte en sommerfredag rundt 15.30, så jeg parkerte på en av de mangeledige betalingsplassene.   Det var lett å finne en plass.  Foruten de plassene reservert polet var parkeringshuset nesten tomt.

Jeg sjekker alltid mobilen når jeg parkerer. Hadde fått en mail som jeg besvarte, og mens jeg drev med det parkerte en stasjonsvogn på parkeringsfeltet ved siden av meg.  Jeg reagerte på at føreren valgte plassen helt ved siden av den eneste andre bilen i parkeringshuset, og at bilen sto veldig nær min.. Mens jeg fortsatte mailbesvarelsen tenkte jeg at det kom til å bli vanskelig å komme ut av bilen uten å dulte døra borti bilen ved siden av. 
Føreren av den andre bilen ble rolig sittende i bilen sin etter å ha parkert, og satt der og iakttok meg.  Du vet, man merker det når noen stirrer på deg, selv om de er inne i en bil og du er inne i en annen.  Jeg er ei diger dundre på over hundre,har passert de femti og er ikke særlig innbilsk.  Men jeg synes det var ubehagelig.  
En gang satt det en mann i en bil jeg parkerte ved siden av, og da jeg gikk ut av bilen spratt han ut av bilen sin og beskyldte meg for å ha slått bildøra mi inn i hans bil og laget noen riper han oppbragt viste meg.  Nå hadde ikke jeg slått noen dør inn i bilen hans, og sa at de merkene kunne umulig jeg ha laget,  Men han var høylytt og påtatt oppbragt. Heldigvis løste det seg, da noen som så opptrinnet blandet seg inn og sa at jeg ikke hadde vært borti bilen hans.
Jeg tenkte denne karen i bilen som eglet seg inn på min bil, kanskje også hadde fått noen riper i lakken han ville gi meg skylda for, og bestemte meg for å flytte bilen når jeg var ferdig med mailen.  Men før jeg ble ferdig, hadde bilen kjørt videre uten at noen hadde gått verken ut eller inn av bilen.  Stusset litt over det..

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Mailen var ferdig, og jeg forlot bilen min og gikk mot inngangen og betalingsautomaten.  Da fikk jeg øye på mannen i bilen igjen.  Han hadde parkert litt lenger borte i parkeringshuset og satt og iakttok meg igjen.  Jeg følte uro.  Har vært litt i lokalavisa de siste ukene.  Jeg har forsøkt å få folk til å forstå at et sykehjem er besluttet nedlagt uten at saken har vært politisk behandlet. Jeg har fått mange, mange positive tilbakemeldinger på mitt engasjement og hver og en av de varmer, Men jeg har opp i gjennom årene og fått noen mindre hyggelige tilbakemeldinger – og noen litt skjulte trusler.  
Det finnes mange rare mennesker der ute-
Jeg er i tillegg velsignet med god fantasi, og har sett mange nok skumle scener fra parkeringshus til å vite hva som kan skje på et slikt sted. Så jeg fortet meg inn inngangen til kjøpesenteret og tok trappa opp til polet.  Jeg flyktet ikke, og jeg var ikke redd. Var vel mer engstelig for en skyllebøtte eller en ordveksling fra en som synes dagen blir bedre når man får skjelt ut en politiker. Men jeg glemte å betale billett.

Inne på polet traff jeg på en bekjent og vekslet noen ord før jeg fant flaskene jeg skulle ha en cava og en søt rosevin til å nyte på terrassen eller trammen i helga.  Da jeg hastet mot bilen lå jeg bak skjemaet. Snart ville middagsgjesten banke på døra. 

På vei til bilen merket jeg lett vibrering fra telefonen.  Kanskje var det Gamle Gubben Grå som sendte beskjed om noe vi hadde glemt å handle til helga, kanskje var det gjesten vår som ville ha skyss opp til oss.  Jeg stoppet og sjekket telefonen.  Det var en melding om noe helt annet, men jeg tok meg tid til å skrive et raskt svar der jeg sto. 
Da kom det en bort til meg og spurte om den grå Mitsubishien var min  Jeg så opp.  Det var mannen fra bilen.

Jeg svarte blidt, men lett avvisende at ja det var min bil.  Tenkte han hadde jo sittet og glodd på meg mens jeg satt i bilen, og mens jeg forlot bilen og gikk inn i senteret.  Lite lurt å nekte for at det var min bil.  Han forfulgte meg mot bilen..  Spurte om jeg hadde problemer, jeg sa at jada vi har alle problemer, og begynte å gå raskere mot bilen mens jeg fortsatte lavmælt og høflig, men kanskje litt streng stemme “Men nå skal jeg hjem.”  
Det sto en liten kø ved billettautomaten. Jeg så noen kjente ansikter fra sykehuset, og visste ikke om jeg var glad for publikum eller ikke.  

I det jeg åpner bildøra for å sette meg inn i den bilen vi er enige om at er min, sier han høyt til de som står ved billettautomaten, “Hun har ikke betalt”.  Med ett går det opp for meg, denne mannen uten noen uniform eller form for legitimasjon eller liknende er en av Q-park sine ivrige parkeringsvoktere -og at jeg glemte å betale da jeg stresset inn fordi denne mannen gjorde meg urolig.  Men det var ingen gul lapp under viskeren. 

Jeg setter meg inn og starter bilen. “For seint”  tenker jeg. ” Bota skal festes på bilen før den kjører.” .   Han steller seg bred-beinet foran bilen med armene i siden.  De ved billettautomaten følger spent med, han har fått sitt publikum.  Et kort øyeblikk vurderer jeg å sette bilen i revers, rygge raskt bakover og fordufte, men det blir for dumt, Jeg sveiver ned vinduet og sier “Du kunne jo bare ha skrevet ut en bot….” Han rekker meg en for lengst ferdig utskrevet bot. Jeg snapper den til meg gjennom vinduet og kjører raskt av gårde.

Klage er sendt til Q park.  
Ikke fordi jeg fikk bot. Jeg hadde ikke betalt, så den har jeg fortjent.  Men fordi denne Q-park ansatte forhåpentligvis ikke opptrådte i tråd med Q-park sine retningslinjer.  Han satt og stresset meg bevisst i parkeringstidspunktet.  Han skrev ut en bot uten å feste den på bilen, men puttet den i sin egen lomme og vandret rundt og ventet på meg slik at han kunne lage show når jeg kom tilbake til bilen.  Jeg fikk bota over et kvarter etter at kontrollseddelen – eller bota – er skrevet ut  På kontrollseddelen står det at den er festet til bil, men han hadde skrevet ut bota og gått videre uten å feste den på bilen min.  Han kom fra en helt annen kant enn der bilen min sto da han henvendte seg til meg.  Han kunne ha gitt meg bota på en langt mer diskre måte enn å leke cow-boy foran bilen min.  Men han var en patetisk ynkelig sjel som trengte sitt publikum.
Slike selvutnevnte borgervernere som fremstår som bøller er ikke firmaet tjent med å ha i sin stab.

#parkering #q-park