Jeg fikk en kommentar på innlegget mitt om Husmorpoeng. Det var visst dørgende kjedelig å lese. Noen savnet min skarpe penn. Jeg forstår vedkommende godt. Jeg mener et blogginnlegg om husvask!???! Det er ikke et innlegg jeg selv ville rost opp i skyene. Det er jo rett og slett- dørgende kjedelig!
Så hvor har det blitt av den skarpe pennen min? Har jeg stappet den inn i penalet for godt? Jeg håper ikke det.
Samtidig tror jeg dere forstår at noe av gleden ved satiriske innlegg forsvant for meg etter at unge kvinnelige rosa-bloggere ble avløst av middelaldrende menn på bloggtopplista. For slike middelaldrende mannlige bloggere tar ofte seg selv så utrolig høytidelig og er så lett-krenka at man skulle tro de var unge jenter på starten av puberteten og med alt for mange hormoner i kroppen på en gang. Du vet dramaquens som tar til tårene eller lager drama for den minste ting. Jeg husker for eksempel at vi gikk glipp av en hel naturfagstime på ungdomsskolen fordi noen hadde vært så ufølsomme å ha svartpølse på skolematen samme dag som det var en hest på ridesenteret som var alvorlig syk og kanskje måtte slaktes. Sånt kunne hormonelle hestejenter føle seg krenka av i 1981. Så lettkrenka er enkelte middelaldrende mannlige toppbloggere i 2023. (Eller i det minste var de det i 2022).
Nå må jeg forte meg å si at det selvsagt ikke gjelder alle mannlige, middelaldrende bloggere. Han o store bloggeren som en gang har vært nummer 2 på bloggtoppen for eksempel, flott fyr med humor. Han som nesten bare skriver om ishockey, kjernekar! Men så er han jo fra Hønefoss. Vi er ikke så lettkrenka her. Tom på topp virker og som en mann som tåler en støyt. Eller så er han bare ikke klar over at jeg eksisterer.
Sånn kunne jeg fortsatt. De fleste av oss er ikke så høysensitive at vi reagerer på ord som feit og stygg i Roald Dahl sine barnebøker. De fleste av oss tåler at andre leser det vi skriver og kommer med motargumenter hvis vi ikke er enig.
De fleste. Men ikke alle.
Jeg er innerst inne et snillt vesen. Det tror jeg alle som kjenner meg på ordentlig vil kunne underskrive. Jeg liker ikke å såre noen. Jeg liker ikke å gjøre noen vondt.
For meg skal det å skrive blogg være gøy. Ja jeg “maser” mye om den bloggtopplista, men det er liksom min greie. Min unnskyldning for å ha et kritisk blikk på hva bloggerne over meg på lista skriver. Ja, for det har alltid vært det jeg kommenterer. Innleggene de selv har skrevet og publisert. Hvis jeg virkelig ønsket å nå toppen hadde jeg valgt en annen strategi. Da hadde jeg vært aktiv på mange andre flater og linket inn til bloggen min flere ganger om dagen.
Ja, Kjerringtanker har egen Facebook profil, men dere finner ikke kjerringa hverken på snap-chat eller Instagram. (Kjerringa bak Kjerringtanker er på de mediene, men de brukes ikke til å profilere bloggen. Ikke er jeg så veldig aktiv der heller.)
Jeg skriver som sagt blogg fordi jeg har glede av det. En hobby jeg muligens til tider bruker litt vel mye tid på. Slik er det vel ned flere mennesker og hobbyen deres enten det gjelder strikking, fotball eller politikk.
Jeg skriver ikke blogg for å bli virvlet inn i “bloggkriger” som kun eksisterer i bloggeres hode eller intriger som også hører ungdomsskolertden til. “Hvis du kommenterer hyggelig til eller om kjerringa vil jeg ikke leke med deg mer”. Mulig de der intrigene hører mer hjemme i barnehagen. Jeg vet bare at jeg synes slik oppførsel er utrolig umodent. Når slikt skjer mister jeg en del av motivasjonen til å ta frem den skarpe pennen.
Jeg skal ikke falle ned på deres nivå å fremstille meg selv som et offer. For selv om det ikke er noe gøy å stadig bli fremstilt som en blodrød, farlig kommunist går det ikke nevneverdig inn på meg. Jeg er voksen og tåler en kommentar gjentatt til det kjedsommelige på repeat.
Men slike kommenterer dreper litt av bloggleden. Jeg har mer fornuftige ting å bruke tiden min på enn å være statist i andres intrigemakeri. Så nei, jeg er ikke skremt til taushet. Jeg hopper bare over å kommentere sarte sjeler for mye. Gjorde et unntak i dag. Mest som en prøve.
Jeg vil nok finne frem den satiriske pennen igjen fra tid til annen. Kanskje helst på innlegg som ikke handler om toppbloggerne. I går var det det innlegget om Husmorpoeng som fikk flest klikk. Det finner jeg relativt urovekkende. Er jeg blitt sånn vaskekjerring-blogger? Da vil jeg nok heller være blodrød-blogger, en blodrød kjerringblogger son ikke er redd for å kommentere.
Jeg er ikke blodrød, jeg er infrarød. Det er bra å ha sin egen stil.
Hehe- ja men jeg er kun blodrød
Å være en kjedelig blogger vil man jo ikke bli stemplet som…
Men det er ikke lett, alle kan ikke like alt.
Alle liker ikke alt. Men er det ikke det som gjør blogg spennende?
Klar og presis tale fra deg i dag. Jeg siterer “Jeg skriver ikke blogg for å bli “virvlet inn i “bloggkriger” som kun eksisterer i bloggerens hode”, skriver du Jeg har mer fornuftige ting å bruke tiden min på enn å være statist i andres intrigemakeri, skriver du også.
Ett hvert oppegående menneske vil jo reagere om noen påstår at alle vi på venstresiden og heier på IS. Taliban og andre uhyrlige ytterligheter. Vi bifaller kvinneundertrykkelse, halshugging av homofile. Vi sitter stille i båten og gleder oss over at
Norge blir langsomt rasert og ser fram til at det blir innført Sharia lover.
Vi blir kritisert fordi vi ikke heier på SIAN. Denne fremmedfiendtlige gjengen som ikke bare vil forby islam. De vil sågar deportere alle ca 200 000 muslimer .Av hvem til hvor og hvordan? vet ikke jeg.
Når vi stiller relevante spørsmål til bloggeren om dette . Blir kommentaren slettet. Med den gjentatte forklaring. Da er det hets og hat. Sier en blogger som holder ytringsfrihetsfanen høyere enn de fleste. Jeg tenker heller at bloggeren rett og slett blir svar skyldig?
Det som må være litt frustrerende for bloggeren er at det er tilnærmet tyst i kommentarfeltet. Når de til dels voldsomme
Innvandringskritiske blogginnlegg kommer, om ikke daglig, så nesten.
Om noen lurer på hvorfor jeg i det hele tatt gidder å bry meg om denne bloggeren, er det fordi alt hetsen og hatet er adressert til mine venner og naboer.
Et annet poeng er at det kan være noen av bloggerens noen og tusen lesere lar seg inspirere av bloggerens skriverier. Det holder med en, det har skjedd før. Bloggeren het Fjordmann, navnet er Peder Arve Nøstvold Jensen. Vedkommende som ble inspirert vet vi alle hvem er.
Bare nevner det.
Takk, tror jeg.
Tusen takk, Bien! Jeg skjønner hvilken blogger du nevner. Har også sett at han anbefaler folk å stemme på Norgesdemokratene (eller hva de nå heter), eller Alliansen. Begge er høyreekstreme parti!
Jeg er så veldig enig i at alt for mange “der ute” er litt for lettkrenka i “disse dager”. Det er nesten utrolig hvor lite som skal til noen ganger.
Men nå er det, slik jeg ser det, forskjell på litt satire og på å til en stadighet henge ut noen. Hvis jeg ikke har forstått det riktig har noen valgt å forlate blogg.no nettopp på grunn av denne satiren?
Jeg er ikke lett krenket, jeg har aldri en dag i mitt liv følt meg krenket. Men hvis noen hadde fremstilt meg helt feil, slik at andre også trodde på denne feilen som ble fremlagt, da hadde jeg blitt lei meg. Hvis du, ukentlig hadde skrevet om Fotavtrykket og hevdet at jeg ikke er en person som bryr meg om miljøet, ikke gjorde noe som helst for natur og miljø, og blitt fremstilt som et skikkelig miljøsvin, da hadde jeg også reagert og tatt til motmæle.
Selv om man velger å uttrykke seg offentlig, trenger man ikke å finne seg i alt som blir skrevet om en. Og hvis man faktisk vet at noen føler seg hakket på av noe man selv gjør eller skriver, er det ikke da vanlig folkeskikk å ta hensyn til andre?
Jeg tror at hvis du leste innleggene mine og innleggene jeg har kommentert så ville du sett at jeg kun kommenterer det bloggerne skriver. Noen ganger er det lurt å sjekke fakta før en uttaler seg litt for bombastisk om en sak. Mette Ask sluttet å blogge etter at hun avslørte seg selv i en greie inne på kvinneguiden. Jeg er ikke der. Kokkejævel hadde et blogginnlegg senest i går.
Skulle jeg ha kommentert ditt siste innlegg ville jeg saft at mellom ukenenyer og strikkemønster var det endelig et innlegg man kunne reflektere over. Et innlegg om retten til å være annerledes. Et innlegg om at det er holdninger og ikke ord som må endres. Vi burde ha langt flere blogger som din. Det eneste jeg ville ha kommentert er setningen Å kunne elske den man elsker, og å kunne gifte seg med den man elsker, er, her i landet vårt, lovlig og “normalt” nå i dag.
Så er det jo, normalt på “papiret” men likevel ikke akseptert i mange miljøer – heller ikke i de mest konservative miljøene til etnisk norske.
Du er en klok og forstandig blogger. Gjør dine egne erfaringer før du dømmer medbloggere på grunnlag av rykter du har lest og hørt. Du har sikkert hørt om fjæra som ble til en hel hønsegård.
Ja, jeg har så absolutt hørt om fjæra som ble til en hel hønsegård, men jeg vet også at alle saker har flere sider. Som regel finnes kanskje sannheten et sted i mellom, men begge sidene oppfatter ofte sannheten som sin egen. Livet er ikke svart/ hvitt. Jeg prøver ikke å være bombastisk, jeg bare uttrykket meg i en observasjon. Folk opplever ting forskjellig, og det synes jeg vi skal respektere.
Takker for din tilbakemelding av mitt innlegg, den setter jeg pris på, men det er jo fordi den var positiv og fin og fordi du opplever saken på samme måte som jeg opplever den. Alt blir annerledes hvis man føler at man blir oppfattet feil, eller hvis noen misforstår det man har skrevet. Eller enda verre, fremstiller deg for noen du ikke er.
Jeg er enig med deg i at sannheten som regel ligger midt mellom.
Gratulerer med flott plassering på lista 🙂 glemte å si det i stad.
Takk! Og i dag er den enda bedre!!
Jeg er faktisk krenket over ikke å ha blitt krenket 🤭
Huff da, men hvis det er en trøst så tror jeg du ikke er alene om det.