Vi som var barn på 70-tallet husker kanskje Paddington Brun, en bjørn fra det mørkeste Peru som ble funnet av familien Brun på Paddington jernbanestasjon i London.
Den første historiene om Paddington skrev Michael Bond i 1958. I anledning av 50-års jubileet for den første Paddington historien ga Michael Bond ut en bok med nye historier om Paddington og hvordan han har det “i dag”. Eller hadde det i 2008, da. Det var vel da historiene ble utgitt.
Jeg fant boken på biblioteket vårt i går da jeg ryddet der. Litt usikker på hvordan den har havnet der. Tipper jeg har funnet den enten på et loppemarked eller en bruktbutikk og så har den vakt noen minner hos meg. Jeg bladde litt i den, og begynte å lese. Paddington er en herlig fyr. Boka ble med opp og nå koser jeg meg med denne barneboka.
Mens snøen faller stille utenfor vinduet og faktisk har begynt å legge seg sitter jeg avslappet med et smil om munnen og koser meg med nye historier om Paddington. Jeg husker hvorfor jeg likte han så godt som barn
Veldig koselig – jeg husker jeg leste denne historien ja. Barnebøker er topp…Nyt kvelden..
Nyter!
Jaaaa, Paddington husker jeg godt 🙂 Var på barne-TV også, – skikkelig koselig.
Jeg husker han fra Barne-TV jeg og.
Jeg husker figuren og navnet. Men jeg hadde ingen bøker med han. Her gikk det mer i gamle avlagte Hardy-guttene, Bobsey-barna, Gulltopp, alt arvegods etter søsken. Eller ikke Bobsey-barna. De tror jeg var MINE 🙂 Startet vel med eventyr etc, før jeg leste mest selv, som da ble disse bøkene. På tv, ikke Paddington heller, men Pompel og Pilt og Mr Nelson
Jeg leste ALT jeg kom over. Fra 5-serien til Norges lover.
Paddington husker jeg fra barne-tv – og fra bøker vi lånte på biblioteket! Det gjorde vi nemlig like mye da jeg var liten som det jeg gjør nå! Paddington var koselig!
Leste halvparten av bøkene på biblioteket da. Er aldri drevet nå.