Janne Nordvang oppsummerer ukas små øyeblikk hver søndag. Jeg får nesten prestasjonsangst når jeg ser at det er nettopp den bloggen som har havnet på plassen over min i dag, for Janne skriver så himla bra om de små øyeblikkene. Bloggen hennes er søndagfrokostens høydepunkt. sammen med de varme rundstykkene.

Det er viktig å ta vare på og merke seg de små øyeblikkene som er der for hver enkelt av oss hver dag, men som vi kanskje ikke alltid er så flinke til å merke oss og ta vare på. Nå for eksempel, sitter jeg med en god kopp te og kjenner den gjør godt. Er litt begynnende sår i halsen, eller kanskje jeg bare er sliten i stemmebåndene. Jeg og ei venninne jeg ikke skravler med for ofte skravla sammen i godt over fire timer i går. Det var så utrolig koselig, nesten som i gamle dager da vi var unge og ragga rundt. (Bortsett fra at temaene kanskje var litt andre da.)

Det ser ut til å bli en flott dag i dag og. Jeg må få gjort litt her hjemme, men først, når frokosten og tastinga er unnagjort, blir det en tur til skogs med hundene. Det gir som regel fine øyeblikk. I går traff vi på et rådyr. Magisk.

Hvis jeg skal trekke frem noen av de små øyeblikkene siste uke, så vil jeg begynne med forrige tirsdag. Jeg var i Oslo for å være med Gamle Gubben Grå til samtale med legen. Mulig legebesøket ikke var ett av de små øyeblikkene, men det var turen vår til Sagene etterpå. Vi spiste burgere, trakk inn lukta av en god gammeldags bokhandel og hadde en andektig stund i Sagene kirke. Fine øyeblikk, ikke minst at vi to var sammen.

Onsdag fikk jeg klipt håret. En halvtimes behandling av en kyndig frisør, og kjerringa var nesten god som ny. Fint øyeblikk det og.

Torsdag var hundene og jeg i skogen. Ikke den lengste turen, men vi nøt roen ved et stille skogstjern. Tok inn farger, lukter og fraværet av lyder. Flott stund.

Fredag kom Gamle Gubben Grå hjem. Godt å holde rundt han, bare det å ha han her han hører til. Sammen med meg.

Lørdag var det kaffe-latte på stam-kafeen vår.
Om kvelden sto vi sammen ute på trammen og nøt en nydelig solnedgang. Alle øyeblikkene vi er sammen er gode øyeblikk.

Søndag hadde vi hjemmebakt bringebærkake på terrassen.  Hjemmebakt kake og nydelig sensommervær gir en flott ramme for gode øyeblikk. Ja, kake er jo alltid godt og hjemmebakt gir husmorpoeng og mestringsfølelse.

Gårsdagen var og en dag som fester seg i minneboka. Møte med et rådyr og lang skravlestund med ei god venninne fra ungdomstida. En samtale som ineholdt både latterhikst og noen tårer i øyekroken.
Måtte det ikke bli like lenge til neste gang.

Jeg tror de fleste av oss har sånne små øyeblikk rundt oss hver dag, bare vi lærer oss å se de og tenke over de.
Når hverdagen er litt tøff, slik den er for oss nå, er det enda viktigere å lete etter å tenke over de små, fine øyeblikkene som er der. La de feste seg i bevisstheten, kanskje dra de ut ett eller to minutter lenger, fordi de er fine.
Nyte kaffekoppen på trammen i dag fordi det er sol, i stedet for å sitte inne og uffe deg over at det er spådd regn i morgen. Nei, regnet kommer likevel, men du har en fin stund i dag, så kan du finne på noe koselig inne når regnet bøtter ned utenfor.

Så let etter dine små øyeblikk i dag, jeg vet de er der.