Tekoppen er full av nytrukket te, jeg varmer opp fingrene og gjør meg klar til å la de fare over tastaturet. Dette innlegget gleder jeg meg til å skrive. Ytringsfrihet for fall?  spør Gry i sitt siste innlegg, og her kommer denne kjerringas betraktninger over temaet. Dette er slike innlegg jeg liker å skrive, og slike debatter blogg.no i mine øyne har for få av.

Grys påstand er at Straffelovens §185 er i konflikt med  Grunnlovens §100. Lovtekstene i sin helhet kan du lese her: §185 Hatefulle ytringer og lov om ytringsfrihet.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Gry innrømmer at hun så langt ikke klarer å finne noen saker hvor rettsvesenet ikke har klart å skille mellom det som er meningsytring og det som er hatefulle ytringer. Hun mener at retten har, og det med rette, lagt listen særs høyt  for hva som kreves for at en ytring skal omfattes av lovbestemmelsen om hatefull ytring.
Det Gry er engstelig for er hvordan dette vil bli praktisert i fremtiden. Om lista for hva som vil bli regnet som hatefull ytring vil bli senket i tråd med samfunnsutviklingen.
Det synes jeg er en interessant problemstilling vel verdt å dvele litt ved.

Verden har udiskutabelt gått kollektivt fra vettet, og en del av denne galskapen går på at det er en kraftig økning i saker og ting som erklæres for å være hhv krenkende og/eller diskriminerende, samtidig som listen for hva folk lar seg krenke av, senkes for hver dag som går.

Sitatet over er hentet fra innlegget til Gry, og ja jeg er så hjertens enig. Listen over hva folk lar seg krenke av, gjerne på vegne av andre, senkes kontinuerlig.

Jeg er derimot usikker på om rettspraksis vil endre seg i tråd med samfunnsutviklingen, med mindre man endrer selve lovteksten.  At det vil være en forskjell på hva lett-krenka sjeler finner krenkende og hva lovverket definerer som hatefulle ytringer.
Det er ennå ikke noe lovforbud mot å fornærme folk, heldigvis.

La oss gå tilbake til lovteksten og se hva den faktisk sier.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.

For det første må ytringen være framsatt offentlig. Dvs. at hva jeg måtte ytre i en samtale med Gry over et glass vin om mennesker som irriterer meg hjemme eller over et restaurantbord ikke rammes av loven. Da det ikke er en ytring som er fremsatt offentlig, men kun ment for oss to.

Hvis jeg derimot forteller Gry i klartekst hva jeg måtte mene om henne med en hatefull eller diskriminerende ytring i den samtalen kan det rammes av lovteksten.

Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Hvis Gry i den tenkte samtalen skulle finne for å føle seg krenket på vegne av noen andre jeg snakker om rammes det altså ikke av loven. Jeg må krenke henne. Hun må være den som rammes av ytringen. Hun kan ikke føle seg krenket på vegne av andre og tro at det rammes av lovverket.

Hva er det så lovverket regnes som en hatefull, eller diskriminerende ytring?
Jo det sier lovteksten og relativt klart;

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres…

Jeg må altså gjennom ytringen true eller forhåne noen eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen.
True, fremme hat eller forfølgelse er begrep som er lette å forstå. Men hva ligger i begrepene forhåne og ringeakt? 

I følge Det Norske Akademias ordbok vil å forhåne bety å tiltale, omtale eller behandle hånlig, foraktelig. 
Ringeakt kan vel best oversettes til dagligtale, i følge den samme ordboka, med forakt. 

Det er altså langt mer til enn at man er uenig i meningen i ytringen. Hvis denne ytringen da blir fremsatt på en saklig og ikke foraktelig måte. Man kan altså med loven i hånd kritisere minoriteters kulturelle praksis, hvis man gjør det på en saklig og ikke foraktelig måte. De fleste oppegående mennesker forstår forskjellen.

Denne kommentaren sto i sin tid på fb-siden til en bloggerkolega. Trollet det er snakk om var meg.
Ytringen over er egnet til å skape frykt. Men den rammes ikke av §185. Den er ikke fremmet på grunn av min hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne. Den er fremsatt på grunn av at jeg ikke alltid var like nesegrus beundrer av denne bloggen.

I 2019 skrev jeg et leserinnlegg hvor jeg tok til orde for at Sian ikke burde få lov å ha markering på torget i Hønefoss. Sian tok til motmæle og ga meg følgende karakteristikk i et leserinnlegg som kom på trykk i lokalavisa. I dette leserinnlegget ble jeg kalt antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme. Som om ikke det skulle være nok er jeg i tillegg ansvarlig for 100 millioner dødsfall, massiv nød, død og elendighet.

Den uttalelsen, som var rimelig sterk kost å få servert til frokosten en lørdag morgen, er heller ikke straffbar i forhold til §185. Jeg er ikke innenfor de grupper som omfattes av lovverket. (Mulig den går innenfor lovverket om truende adferd eller ærekrenkelse. Jeg tror vi kom til det, men forfulgte aldri saken juridisk.)

Slik jeg ser det er ikke ytringsfriheten slik den er tenkt i Grunnloven §100 i fare selv om man Straffeloven §185 forbyr folk å bedrive direkte sjikane av mennesker på grunn av de faktorene lovverket ramser opp.
Vi har fremdeles lov til å debattere og ytre oss selv på en sivilisert måte, selv om noen lettkrenka individer noen ganger vil føle seg tråkket på tærne på egne eller andres vegne.