God morgen, kjære leser! Jeg håper i det minste du har en god morgen, selv er jeg usikker på om denne morgenen er så veldig god. Tror jeg må vente litt utover dagen før jeg konkluderer med graden av godheten i denne dagen Enn så lenge holder det med å konkludere at det er morgen.

I går kveld var det plutselig helt tomt. Jeg orket ingen ting. Skuldra jeg har fått senebetennelse var vond, en god del andre kroppsdeler verket og jeg var så utrolig sliten. Du vet sånn sliten at bare en hund tripper over parkettgulvet er det som uoverkommelig støy i hjernen.
Jeg gjorde det eneste fornuftige, tok et par smertestillende og krøp til køys ved 21-tida i går kveld. Fant en stilling som ikke var så verst, og sovnet en gang mellom 21.30 og 22.

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Dette er årets beste julekalendere

Våknet brått litt før 23. Gamle Gubben Grå kom for å legge seg, og da må jo taklyset på. Mann 61 klarer ikke kle av seg og finne senga uten full belysning.
Jeg skvatt så jeg gjorde en ukontrollert bevegelse, og dermed hogg det til i skuldra. Det skar som knivblad i hele armen og jeg slet med på ny å finne en god stilling.
Jeg lukket øynene, bet i meg et par saftige kommentarer og forsøkte å få pulsen ned på normalt nivå samtidig som jeg forsøkte å få kroppen til å slappe av igjen. Den blir mindre vond da.

Ny brå, sint bevegelse kom fra meg noen minutter senere. Soverommet som få minutter tidligere hadde vært et fredelig sted for søvn og rekreasjon var nå langt fra fredelig.
En illsint Charlie Chihuahua sto og hoppet, gneldret og forsvarte revir. Gamle Gubbe Grå hadde planer om å legge seg i den delen av dobbeltsenga som tilhører han, men som Charlie Chihuahua okkuperer så raskt han får muligheten.
Jeg trev tak i nakkeskinnet på Charlie og kommanderte han på plass nede i sengebeina mine, samtidig kommanderte jeg Dekk! til Gamle Gubben Grå og ba han innta horisontalen før kjøteren rakk å ta plassen nok en gang.

Å lange ut med høyre armen etter nakkeskinnet til en illsint Chihuahua er ikke det smarteste man gjør når man har en skulder, overarm hvor man sliter med senebetennelse.
Jeg sak sammen i senga, dro dyna over hodet og prøvde forgjeves å få smertene i armen til å forsvinne. Tårene spratt, og jeg skal innrømme at jeg kom med små klynk. Og nei, en drøy times søvn hadde ikke gjort meg mer uthvilt.

Det tok lang tid før jeg fant roen igjen.  For å være ærlig så er jeg usikker på om jeg egentlig fant roen igjen i løpet av natten. Det føles ikke slik. Kroppen verket, og jeg slet ed å finne en god stilling. Gamle Gubben Grå hoster og hoster. Charlie Chihuahua breier seg i senga og stikker små poter borti meg med ujevne mellomrom.
Rundt midnatt begynte Kidd å klynke.

Kidd er vanligvis veldig rolig om natta. Når han klynker er det noe.
Lang historie kort. Mellom klokka 00.30 og 01.00 var Kidd og jeg ute og gikk nattlig luftetur rundt i boligfeltet.

Septembernatta er kjølig. Jeg brukte tid på å finne roen, prøve å få igjen varmen og finne en stilling som ikke gjør vondt når jeg var tilbake i senga.
Eller som sagt, jeg forsøkte etter beste evne å finne roen.

01.20 kom Kidd og vekte meg. Sto med to labber oppe i senga og dyttet på meg med snuten mens han klynket.
Jeg sukket og sto opp fra den varme senga nok en gang. Da jeg åpnet soveromsdøra og begynte å kle på meg løp Kidd inn på kjøkkenet og kom med et bjeff ved vannskåla. Jeg gikk inn på kjøkkenet. Tom vannskål. Jeg fylte opp den. Hunden drakk, og jeg tuslet fornøyd tilbake til senga. Glad for at jeg slapp en ny nattlig spasertur i nabolaget.
Jeg lot døra mellom soverom og gang stå åpen så Kidd kunne gå å drikke flere ganger i løpet av natta.

For meg var løpet kjørt. Jeg ble liggende å stirre i taket og på tallene på klokkeradioen mens jeg hørte på hostende Gubbe og prustende hunder. Det er utrolig hvor mange lyder det kan komme fra sovende vesener. Hver gang jeg snudde litt på meg hogg det til i skuldra. Ja, en del andre kroppsdeler viste seg heller ikke fra sin beste side.

Ved 03.30 tida ga jeg opp. Sto opp fra senga nok en gang og tok nok en smertestillende tablett. Kroppen ble litt bedre. Jeg slumret litt, men hver gang jeg beveget meg våknet jeg til igjen.

Rundt 05.00 sto Yngste Sønn opp og dro av gårde på jobb. Han bråker ikke mye, men jeg hører jo at det er litt liv i huset. Suser i rør på badet vegg i vegg med soverommet. Utgangsdøra som lukkes. Bilen som er parkert rett ved soveromsvinduet som starter…

jeg lå til klokka nærmet seg 7 før jeg sto opp og startet dagen.
Uthvilt er jeg ikke.
Så når jeg skulle reflektere over Monica sitt innlegg kom jeg i grunn ikke lenger enn til å reflektere over første setning. Hennes hilsen og ønske om en god dag.