På veien ut til min barndoms dal ligger det mange gårder. På en av de har de i høst hatt selvplukk av solsikker. Hver gang jeg har kjørt utover til Høvdingen har jeg tenkt at jeg skal stoppe på hjemveien og plukke med meg en stor bukett solsikker, men så langt har det blitt med tanken. Enten har jeg ligget litt bak skjemaet, besøket hos Høvdingen har tatt litt lengre tid enn planlagt. Jeg er sliten, og orker ikke ut av  bilen og ut på åkeren og plukke solsikker, eller jeg har funnet på en annen grunn til at jeg tar det “en annen dag”. Er det ikke ofte sånn?

I dag stoppet jeg. Vipset 100 kroner til telefonnummeret på skiltet ved veien og plukket med meg 10 fine solsikker.  Det ble en flott bukett.

Nå pryder den høst-bordet i stua vår.