I dag fyller jeg tekoppen og setter meg ned ved tastaturet med et stort smil. I dag skal jeg få lov å reflektere over det siste innlegget til en blogger jeg verdsetter svært høyt. Janne Nordvang  og hennes oppsummering av ukas små øyeblikk hver søndag er en av ukas høydepunkt for meg.

Janne skildrer små hverdagslige øyeblikk som kanskje mange av oss har, og viser oss at de er verdifulle. Som denne søndagsmorgenen Janne skildrer i sitt siste innlegg; Rundstykkene står i ovnen, kaffen er allerede klar på kanna, og det knitrer i tørre bjørkekvister borte i peisen. 
Kan man egentlig ha noen bedre start på søndagen?

Annonsørinnhold

Knallgode kupp: Opptil 70 prosent rabatt

Hun evner og å se det fine i øyeblikk jeg overhode ikke ville klart å se noe fint i som i avsnittet;
Den morran det det var så mye frost på sykkelsetet at alle eggene mine frøs før jeg nådde postkassa, og sikkert kunne bli millionær på svartebørs-egg på det illegale prøverørsmarkedet. Så kaldt var det, at vottene måtte frem, og nesa var rød på tippen da jeg ruslet gjennom skolegården. Nesten julestemning, fint øyeblikk!  
Jeg tror neppe jeg ville beskrevet det som et fint øyeblikk, likevel skjønner jeg hva hun mener, og hvorfor hun synes det er fint.

Og hun fortsetter med å gjøre kulda til noe fint.
Og kulda lager rammer rundt bladene, rammer av frost som gjør bakken til et skattekammer for oss som liker å gå med snuta ned på let etter noe vakkert. Og å rusle rundt sånn og se etter blader med rim, det gir meg så ro i sjela! Så mange fine øyeblikk, litt i min egen verden, midt i alle andres travle hverdag. Hvilepuls!

Janne Nordvang sin blogg er en blogg man blir glad av å lese, og så føler man at hverdagslivet vi alle lever kanskje ikke er så kjedelig som vi ofte tenker. Det er jo proppfullt av små øyeblikk hvis vi bare evner å lagge merke til dem.