For en uke siden, forrige onsdag, satt jeg her og reflekterte over temaet buklistsylte. I dag forventer Allan at jeg skal sitte her og reflektere over det han kaller sylterull.
Litt imponert over at Allan anbefaler folk en tur til rørleggeren før man starter på kokkeleringen. Der lærte jeg i det minste noe nytt.
Men ellers dere, pålegg laget av buklist eller av tynnribbe er ikke det samme som god gammeldags sylte. Sylte skal jo lages av et grisehode!!
Det er nesten så jeg setter i gang med å lage hodesylte bare for å vise folk steg for steg hvordan man lager ordentlig sylte.
Det er bare to ting som får meg fra den ideen; For det første har jeg ikke noe grisehode liggende, og tror ikke jeg får tak i det hvis jeg stikker en tur ned på Kiwi. For det andre er det kommunestyremøte i morgen. Jeg har litt annet å bruke dagen på enn å koke grisehoder og gamle høner.
På bloggen I glasset skriver Heidi Jaksland Kvernmo at buklist er for pyser. Det samme antar jeg hun mener om tynnribbe. I blogginnlegget fra 2009 tar hun og til orde for at sylte burde bli en beskyttet betegnelse. Forutsetningen for å kunne kalle det sylte er å benytte grisens hode, ikke ei buklist. (eller tynnribbe) Jeg er så hjertens enig.
Jeg sukker litt ekstra her jeg sitter med tekoppen. Jeg kan jo kunsten å lage hodesylte fra bunne av. Lærte det av Mamma. Det er ikke så vanskelig. Det er bare tidkrevende, og så må man huske på å få tak i et grisehode. Det kan bestilles på Meny eller andre matbutikker med en oppegående kjøttdisk. Går muligens an å få kjøpt fra diverse småskala-produsenter også.
Teller på fingrene om jeg skal skrive koke hodesylte på lista over ting som skal gjøres før jul, men kommer til at jeg dropper det i år. Tar det heller til neste år. Det står i grunn mange nok ting på den lista.
Derimot kan jeg gi dere en liten innføring i kunsten av å lage hodesylte.
Du tar altså et eller to halve grisehoder og koker hodet i en stor kjele lettsaltet vann i et par timer til kjøttet løsner fra kraniet. Putt også den høna eller et annet kjøttstykke opp i den kjelen og lar det koke med. Poenget med høna er at da får man litt mer kjøtt i sylta.
Når hodet er ferdig kokt, og her er det bedre å koke det litt for lenge enn å starte før kjøttet løsner skikkelig bra kraniet. Det vil gjøre den videre jobben din mye enklere.
Skjær svoren av grisehodet og legg det på en tallerken eller et fat. Skjær løs kjøttet og fordel det på hver sin tallerken eller bolle. Lyst kjøtt, fett på en tallerken og mørkt kjøtt på en annen. Det samme med hønsekjøttet. Farge på kjøttet er nøkkelordet for sortering her, ikke hvilket dyr det kommer fra.
Bland så krydderblandingen. Pepper, nellik, allehånde, ingefær, salt og gelatinpulver. Ett par teskjeer av hvert krydderslag, det dobbelte med gelatinpulver.
Så finner du frem sylteklede Det går greit med et kjøkkenhåndkle. Dette klede (eller kjøkkenhåndkle) vris opp i varmt vann, og lar det kle bunnen på et vid bolle.
Så legger du biter av svor opp på kledet, Busten (utsiden) skal ligge mot kledet.
fortsetter med å legge mørkt og lyst kjøtt lagvis. Mellom lagene med kjøtt strør du krydder-blandingen. Når du ikke har mer kjøtt igjen legger du et nytt lag svor på toppen. Denne gangen med busten opp.
Brett så klede godt rundt sylta og bind godt med hyssing på kryss og tvers rundt.
Så skal sylta trekke i den varme kraften du kokte grisehodet og høna i en halv times tid på middels varme. Den skal trekke, ikke koke.
Så skal sylta fremdeles innpakket i sylteklede legges i press over natta Jeg har selvsagt god gammeldags syltepresse innkjøpt på et loppemarked, men har du ikke det går det greit å bruke ei skjærefjøl med noe tungt oppå.
Neste dag kan du pakke ut sylta og se at den faktisk ser ut akkurat slik en god gammeldags hodesylte skal se ut. Nyt den med sennep og salt. Gjerne med lefse.
En ting er å fabulere over noen andres sylte. Noe annet er å faktisk LAGE sylte selv. Men det verste må jo faktisk være å spise den spør du meg 😀 Jeg vil også heller skrive om den, enn å lage eller spise den 😀
Jeg kan godt spise syte jeg! Og jeg har spist et par skiver med noe butikken kaller sylte også i dag.
Jeg har faktisk lyst til å lage hodesylte nå. Men resten av denne uka går med til to dager med kommunestyremøter.. Da er det bare en uke igjen å fikse en god del på. Jeg tror at å legge inn en dag med laging av hodesylte ville føre til at den siste uka blir litt vel stressende, Så, nei, Jeg legger ikke det inn på lista i år.
Det får holde med å fabulere om det.
Mannen min brukte i flere år å lage grissylte, som vi kaller det. Kokte hoder og sto i. Men han laget i en avlang form, 15*30 cm, omtrent. Så det ble nok både til oss selv og noen i slekta. Men han la den ikke i laken etterpå, bare la den rett i press, med skjærefjøl og tunge stener. Og god var den.
Han lærte det av sin far
Vi lot den trekke litt i laken før vi la den i press. Eller Mamma da. Det var hun som lærte meg å lage sylte.
Ekte sylte lagde vi hjemme hos mamma og dem til jul! Det var jula si det!
Nå kjøper jeg bare ferdige pakker fra Gilde! Det hører med til jula, det er kjempegodt!
Jeg kjøper og ferdig sylte. Mye forskjellig. First Price sin er ok. Jeg spiser sylte hele førjulstida og til et stykke ut i januar.
Fikk lyst til å prøve å gjøre det på gamle-måten, men usikker på om det er så smart i år. Jeg har litt program allerede de to neste ukene, og sylte-laging krever litt god tid en dag.
Sylte igjen, ja. Men det er ikke den verste maten du kan skrive om har jeg skjønt. For vet at du er kjempeglad i sylte. Men så klart at sylta må være av god kvalitet. Helt enig.
Helst hode-sylte.
Moro å lese om hvordan dere lagde sylte. Syltarull lages på en annen måte. Men her i huset lager gubben en, og den deler han med sønnen. Det er bare de to som spiser det. Jeg er mest glad i lammerullen.
Jeg forstår at syltarull er litt annerledes. Det er det Allan lager, og han bor også oppe i nord.
Hjemmelaget lammerull tror jeg ikke jeg har smakt. Mamma lagde noen år rull, men siden vi drev med kjøttproduksjon av storfe ble det okserull. Hun lagde det ikke så mange ganger, så den kunsten har jeg ikke lært meg. Vet at mormoren min var den som liksom kunne sy rull, men hun døde da jeg var seks år så hun lærte aldri meg kunsten.