Det er fremdeles vinter på mine kanter av landet. Ikke annet å forvente. Vi er jo bare så vidt over midten av februar.
Bildet over er riktignok et arkivbilde. Det er ikke snøtunge graner lenger, men snødybden er den samme. Det har kommet betraktelig påfyll siden dette bildet er tatt. Selv om det har minket litt fordi snøen har blitt hardere, er det fremdeles mer enn nok.

Da jeg sjekka gradestokken sånn litt før klokka 8 i dag morges var det litt under 18 kuldegrader. Tekopp og tastatur frister mer enn tur i skog og mark.

Men vi har hunder, så ut må man.
Blir en litt lengre søndagstur bare sola begynner å varme litt. Yr melder at vi kan forvente helt opp i minus 6 grader rundt klokka 15. Varmegrader kan jeg ikke skimte før til neste helg. Noen særlig fart på snøsmeltinga vil det nok ikke bli før tidligst i midten av mars, skal jeg tro meteorologene.

Nei, jeg klager ikke over at det er vinter i Norge i februar. Jeg bare konstaterer fakta.
Og muligens til å fortelle alle som vandrer turer på grønne enger og isfrie kyststier at det er ikke slik i hele landet.
At dørstokkmila kanskje blir litt lenger i minus 18 omgitt av snø enn når vårsola lokker, havet ligger blått og marka er fri for både is og snø annet enn i noen gjenglemte flekker her og der.

Nå skal jeg snart tulle meg inn i jakke, lue, votter og piggsko og komme meg ut på tur med hundene.  Det er det positive med hund, man kommer seg ut selv når man egentlig ikke har så veldig lyst.