Den første landsmøtedagen har vært lang og engasjerende. Det er satt opp program frem til klokka 23.00. Ja, du leste riktig. Vi sitter i landsmøtesalen fra klokka 13 til 23 bare avbrutt av en times middagspause.  Man blir litt sliten til slutt selv om det er engasjerende.

På bildet ser dere Terje Kolbotn på talerstolen. Han er en markant skikkelse i Rødt, og en debatant som gjorde at jeg følte meg hjemme da jeg kom på mitt første landsmøte i 2017.  Fordi ingen andre i Rødt Ringerike hadde mulighet eller lyst til å dra på landsmøtet det året ble jeg sendt enda jeg bare hadde vært medlem i partiet i et par måneder. Jeg kom inn i politikken i 2011 gjennom et listesamarbeid mellom Rødt, SV og partiløse hvor jegvar en av de partiløse så de i Rødt Ringerike kjente meg jo da jeg ble valgt som delegat, men jeg kjente lite til Rødt som parti ut over de i lokallaget. I 2017 var ikke Rødt så stort, eller så etablert som nå. Vi hadde ingen representanter på Stortinget. Bjørnar Moxnes kom først inn etter valget den høsten som vår eneste representant. For å være ærlig var det mye rart som ble sagt fra talerstolen på det landsmøtet, og jeg satt og lurte på om jeg hadde valgt feil. Om Rødt kanskje ikke var partiet for meg likevel. Så entret Terje Kolbotn talerstolen, og det var en fyr som sa akkurat det jeg tenkte bare på en mye bedre måte enn jeg ville klare å få uttrykt det. Jeg var på rett sted.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

På et landsmøte debatterer vi hva som skal være vårt arbeidsprogram, vår politikk, de neste fire årene. Ikke det at politikken endrer seg radikalt, men i tråd med ar samfunnet endrer seg kan det jo være smart å justere politikken på noen områder. Mens man til vanlig kanskje diskuterer politikk mest med representanter fra de andre partiene, debatterer man på et landsmøte innad i partiet. Det er jo ikke nødvendigvis slik at alle i et parti et enige om hvilke endringer man skal gjøre eller hvilken retning politikken skal endres.

Jeg kan ta et eksempel. Det har vært mange på talerstolen i dag og snakket for å legalisere salg av cannabis, gjerne via vinmonopolet. Et standpunkt jeg er helt uenig i. Jeg er overrasket over hvor mange de var, og er usikker på om det kommer av at de som har det synspunktet har vært flinke til å mobilisere, eller om det er flertall i salen for et slikt syn. Det finner jeg ut under voteringen i morgen  Det var ingen som entret talerstolen og tok til orde mot legalisering. Da jeg kom til å tenke på at det burde jeg kanskje gjort, var strek satt og det var for sent å tegne seg. Jeg kjenner jeg er litt spent på den avstemningen i morgen, for jeg vil ha problemer med å stå på torget i Hønefoss og forsvare legalisering av hasj.

Andre ting mange entret talerstolen for å snakke om var realisering av Nord-Norge banen, ta vare på Oslofjorden og strandsonene, rovdyrforvaltning og ikke minst å stoppe det foreslåtte kuttet på tilskudd til Rød Ungdom.

V har ikke vært innom alle temaene ennå, vi fortsetter i morgen med blant annet forsvarspolitikk som det har vært en del debatt om i forkant av landsmøte . Vi har heller ikke vært inne på kraftpolitikk. Det blir nok mange debatter i morgen og før vi går til avstemningene.

Nå er klokka halv ett om natta. Jeg gikk på hotellrommet straks vi var ferdige i møtesalen. Jeg er trøtt nå, og skal snart krype til sengs. Jeg bare lurer på når hun jeg skal dele rom med dukker opp. Eller om hun dukker opp på rommet i det hele tatt  Hun har ikke vært her med noen bagasje, men hun var i landsmøtesalen i sted. Hun tegnet seg ved en feil på talerlista.  Jeg kjenner henne ikke, og har aldri hilst på henne, derfor tenkte jeg det kanskje var mest høflig å være våken til hun dukket opp på rommet. Men har hun ikke dukket opp til klokka 01.00 kryper jeg til sengs. Det er en ny lang dag i morgen. Jeg vet jo ikke om hun dukker opp eller har fått byttet rom. Jeg fikk en sms tidligere i uka med navnet på den jeg skulle dele rom med og spørsmål om det var greit. Vi er så mange at folk må dele rom for å få plass på hotellet ble det sagt.

Vi er på Sundvolden hotell, en snau halvtimes kjøretur fra Drømmehuset. Jeg tenkte greit for meg å dele rom med ei jeg ikke kjenner. Virker vedkommende sprøyte gal eller kjemien ikke stemmer i det hele tatt reiser jeg bare hjem og sover.

Nå som klokka straks er 01.00 og det ikke har dukket opp så mye som en koffert begynner jeg å øyne håp om at jeg får rommet for meg selv. Greit at noen gikk i baren, men litt rart å gå dit uten å gå på rommet med bagasje og yttertøy først, synes nå jeg.