Det er lørdag. Ordet “lørdag” kommer faktisk fra norrønt, laugardagr. Det betyr vaskedagen.  Kan vi lese inne på bloggen til Allan. Så kommer en lang og interessant avhandling om hygienen gjennom tidene fra vikingtiden til nå.
Eller egentlig konsentrerer Allan seg mest om vikingtidens bade- og hygiene-vaner.

Det er ingen grunn til å gjenta det Allan skriver. Følg lenken over, så kan du lese deg opp på badende vikinger selv. Så jeg tenkte jeg skulle ta for meg noen aspekter Allan ikke berører.  Nemlig dusjens historie. Jeg tror jo de fleste i dag tar en kjapp dusj og sparer karbadet til for eksempel laugardag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Dusjhistorien starter langt tilbake i tid, i det gamle Egypt. Utfra bilder og tegninger som er funnet på leirgods fra denne epoken, mener ekspertene å kunne tolke det dithen at folk i overklassen alt den gangen hadde egne innendørs baderom, og at selve dusjingen foregikk ved at slaver tømte vann over dem fra leirkrukker.

Det var imidlertid grekerne som var de første virkelige dusjerne. Allerede for ca. 4000 år siden hadde de rørleggerkunsten helt inne og var i stand til å bygge rørsystemer som ledet vannet inn i store badeanlegg. Palasset til den godeste kong Minos i Knossos på Kreta f.eks., var forsynt med både dusj, badekar og vannklosett.

De gamle romerne er kanskje de som historisk sett er aller mest kjent for sin store romerske bad. Her kunne folk fra alle samfunnslag bade, dusje og diskutere politikk. I det første århundret e.Kr. fantes det ca. 170 av romerske bad spredt rundt omkring i hele Romerriket.

Ordet “dusj” stammer for øvrig fra det franske “douche”, som igjen kommer fra romernes “aqua ductus”, som rett og slett betyr “å lede/føre vann”.

Som Allan skriver gikk det å vaske seg, dusje eller bade helt av moten på 1500-tallet.
Legestanden mente at skitt beskyttet kroppen og ga vannet skylden for både pest og kolera. Ja sikkert masse andre ulumskheter også.
Omgang med vann ble sett på som både utsvevende og farlig og folk ble oppfordret til å utvise den største forsiktighet i nærkontakt med det.

Trender snur som kjent. Også innen medisinen. På midten av 1700-tallet begynte leger og lærde å få en ide om at det muligens kunne ha helsemessige fordeler å vaske seg av og til, og dermed ble personlig hygiene og bruk av vann til det mer og mer akseptert.

I 1767 tok den engelske komfyrmakeren William Feetham patent på den mekaniske dusjinnretningen han hadde funnet opp,- en artig sak med håndpumpe.
Problemet med de tidligste dusjene var at de brukte det samme vannet om og om igjen, så du ble ikke spesielt ren, og ikke var det spesielt varmt heller.

Midt på attenhundretallet ble gamle greske og romerske rørleggerkunster tørket støv av.  På ny begynte man med innendørs røropplegg, noe som ga folk anledning til å kunne bade og dusje i rent vann.

På 1870- tallet innstallerte franskmennene dusjer i brakkene til den franske hæren, men dusjer i private hjem var fortsatt forbeholdt overklassen, Det ble imidlertid oppført en rekke offentlige folkebad rundt omkring, som alle kunne benytte. Også i Norge var det en rekke slike folkebad.

Utover på på sekstitallet ble det gradvis mer vanlig med dusj i private hjem, men det hører med til historien at så sent som i 1973 manglet fortsatt 31% av norske hjem bad.

Sånn. Nå burde du være godt rustet til å gå laugardagen frisk og rein i møte, enten du velger å bade som Allan, eller dusje som meg.