For første gang i mitt liv har jeg valgt å være med å markere kvinnedgen.  Den markeringen begynte jeg like godt i Hønefoss kirke med en Kvinnedags-Gudstjeneste. På Ringerike favner markeringen av den internasjonale kvinnedagen bredt. Jeg liker det.

Jeg kunne startet ennå tidlugere. Yoga ved 9.30 tiden, men yoga er ikke meg. Ikke ser jeg hel mt vitsen med å stresse med å rekke en yoga-time. I kirken derimot føler jeg meg hjemme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fin gudstjeneste med presten som har vært ivrig med i 8. marskomiteen etter hva jeg har hørt. Kvinnelig prest, selvsagt. Alle salmene som ble sunget under gudstjenesten hadde kvinnelige tekstforfattere, og var i følge presten valgt med omhu. Det var og et damekor som deltok. Prekenen var og vinklet over temaet kvinnekamp, eller kvinners rettigheter om du vil.  Rettigheter høres muligens bedre ut enn kvinnekamp når vi er i kirken.

Etter gudstjenesten gikk turen til torget. Her var det mer kvinnekamp med taler og apeller. Jeg gikk rundt og dete ut flygeblader fra Rødt for å gratulere med dagen.

På bildet er det lederen i Rødt som holder apell. Hun snakket om at det går sakte med likestillingen, også her i landet. At kvinnekampen ikke er over. Me too og Epstein-saken viser at kvinner fremdeles blir sett på som objekt hos enkelte. Flere enn vi liker å tenke på. At til tross for at vi har hatt fokus på likelønn i flere tiår har det ikke hjulpet nevneverdig.  Ja, hun hadde flere gode poeng.

Det var ikke bare gamle radisser som talte på torget. Her er det Høyres gruppeleder som holder apell. Hun er fremdeles i 20-åra. Det var og to elever fra folkehøgskolen som holdt apell samt at lederen i Viken FO var hovedtaler. Alle hadde de gode apeller og taler med mange gode poeng.

Så var det tid for tog. Hovedparolen gikk først. Kvinnekampen er ikke over. Så fulgte et skolekorps og et relativt langt tog av folk med og uten paroler. Jeg gikk med et stykke. Men ryggen ble vondere og vondere, så jeg snudde og satte kursen mot bilen. Når jeg ikke en gang orker å demonstrere og stå på krava sier det noe om at formen ikke er helt på topp.

Jeg synes det var godt oppmøte på torget så vel som i toget. Det viser vel at vi er mange som mener at dagen fremdeles er viktig.

Nå er det foredrag på By-lab med tema Sterk som kvinne hele livet. Det arrangeres av Norsk Soroptimistklubb og Novapro, og hqndler visst jeg har forstått rett om kvinne-helse. I kveld er det 8. mars konsert med kvinnelige musikere på en pub nede i byen. som dere ser et mangfoldig program som favner bredt.

For meg holdt det med kirke, torg og et halvt 8. mars tog i dag. Jeg har i det minste vært med å markere dagen.