Hva var det han akkurat sa mannen der oppe på podiet? Sa ha ikke nettopp at livet var så hektisk at han hadde problemer med å finne tid til å puste?  Og det sa han med et stort smil!!

Hvis man ikke puster så dør man. Det vet vi alle. Så hvorfor står denne mannen der og sier at han ikke har tid til å puste? Han ser da høyst levende ut.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Levende, travel og i en viktig lederstilling. Det er jo derfor mannen der oppe er her, for å snakke om ledelse.

Ytterst på stolen, rett i ryggen sitter en ung kvinne og lytter. Drømmer hun om å gjøre karriere og avansere i lederhierarkiet?  “Kjede meg, nei det har jeg ikke tid til!” Husker jeg hun sa en gang med smil og en  liten latter. Den gang tolket jeg det som om hun gjorde litt narr av disse travle, flinke pikene – og guttene for den saks skyld, som har så travle liv at de verken har tid til å puste eller kjede seg. Nå virket det som om hun var en av de.

Jeg har en gang vært en av de. Kanskje ikke så lyst på å gjøre karriere, men med fullsatt kalender, lange dager og en liste over oppgaver jeg burde eller måtte gjøre. Jeg husket å puste, men jeg hadde aldri tid til å kjede meg. Det hektiske, travle, pulserende livet jeg elsket og som jeg fremdeles er svært glad i.

Jeg husker våren hvor en av de andre travle kollegaene mine fortalte at mannen hennes hadde vært rundt i hagen hun elsket og fotografert de forskjellige plantene deres etterhvert som de blomstret. Han ønsket hun skulle få med seg blomstringen også det året.

Gamle Gubben Grå hadde ikke tatt noen bilder. Jeg gikk glipp av blomstringen i vår hage. Det gjorde meg trist da jeg innså det, men jeg kunne selvsagt ikke dvele ved det. Livet hadde nye oppgaver som ventet, og det kommet vel en ny vår?

Mens den smilende mannen står der og forteller at han ikke har tid til å puste slår det meg at det ikke er alltid det kommer en ny vår, en ny mulighet til å se hagen i blomsterprakt.  Jeg tenker på de jeg kjente som har falt på post.  Som midt i sin travle, hektiske, pulserende hverdag ikke lenger hadde evnen til å puste og bare segnet om.  Vi fulgte de til graven, noen sa noen velvalgte fine ord og kort tid etter hadde noen andre overtatt oppgavene til den som glemte å puste. Det travle livet fortsatte og snart var vedkommende glemt. Ingen er uerstattelig på jobb. Det kommer alltid en ny som kan overta rollen din. Kanskje ikke utføre den like bra, kanskje utføre den bedre. Det hektiske, travle livet fortsetter.

Jeg er 55 år. Jeg er ikke gammel. Men jeg er gammel nok til å vite at jeg lever bare en gang.  Jeg vil gjerne ha en avtalebok med mange avtaler. Jeg vil gjerne ha et engasjerende, travelt pulserende liv. Men jeg vil ha et liv hvor jeg har tid til å se hagen vende til liv om våren. Jeg vil ha et liv hvor jeg innimellom kan kjede meg. Og jeg vil ha et liv hvor jeg har tid til å huske å puste.

Kirkegården er full av mennesker som trodde de var uerstattelige. Jeg vil ikke bli en av dem.