For ikke alt for lenge siden i en ikke alt for fjern fortid så besto Det Norske Arbeiderparti av arbeidere, mennesker med bakgrunn i arbeiderbevegelsen. Folk som hadde arbeidet på fabrikk, i verftsindustrien eller i skogbruket.  Folk med træler i nevene og muskler som ikke var bygget på et helsestudio men av hardt fysisk arbeid.
Nå er jeg usikker på om det er noen i Arbeiderpartiets ledelse som har arbeiderbakgrunn i det hele tatt.
Ta Støre for eksempel. Vokst opp på Oslo beste vest i en familie som hadde arbeidere, ikke var arbeidere. Prestisjestudier fra både Frankrike og USA.  Ikke mye møkk under negla og svette arbeidsklær der i gården.

Ikke det at det er noe galt med en slik utdannelse, eller en slik bakgrunn for den saks skyld. Jeg bare sier at det ikke er en tradisjonell arbeiderbakgrunn. Og siden Støre ikke er alene i partiledelsen med manglende bakgrunn fra arbeiderbevegelsen kan det være en del av grunnen til at partiet sliter.  Det er lettere å forstå de problemer folk flest sliter med i hverdagen hvis man har kjent de på kroppen og ikke kun hørt om de i en forelesningssal.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg googlet Anniken Huitfeldt her om dagen. Lurte på alder og ekteskap, og slikt.
Da fant jeg noe jeg stusset litt over. Hvis du leser om Anniken Huitfeldt i Wikipedia står det: Hun tilhører den dansk-norske tidligere adelsslekten Huitfeldt ([vittfelt]). Greit nok, en kan ikke lastes for hva folk i slekta har vært eller gjort. Fedrenes synder et liksom ikke noe jeg bryr meg om, og det et vel mang en adelsfamilie hvor deler av slekta har havnet i lavere klasser.  Men I artikkelen om Huitfeldt sto det noe mer jeg bet meg merke i. Hun er også etterkommer av Norges rikskansler Jens Bjelke. Når hadde vi rikskansler  her i landet?

Norges rikes kansler var i middelalderen kongens viktigste medarbeider. Han utstedte lover og forordninger, og sto for det daglige styret av riket. Fra 1270-åra satt rikskansleren i Bergen. Kanslerstillingen mistet sin betydning etter Jens Bjelkes kanslertid, og stillingen ble opphevet i 1679.

Jens Bjelke, Annikken Huitfeldts tipp-tipp-tipp-ett-eller-annet-antall-tipp-oldefar var altså i praksis Norges siste kansler, og han føde i 1659.
Jeg er litt usikker på om jeg helt ser hensikten med å smykke seg med å være etterkommer av den som var kongens viktigste medarbeider for over 350 år siden når en skal komme seg opp og frem i arbeiderbevegelsen.
Heller tvert i mot.

Nå var ikke Jens Bjelke den siste rikskansleren på papiret. Både hans sønn, Ove Bjelke, og Johan Frederik von Marschalck var rikskanslere etter han. Men etter 1679 har vi ikke hatt Rikskansler.

Jeg elsker jo og dykke ned i historien til slike mennesker som levde for flere hundre år siden. Så jeg måtte jo lese meg opp litt på denne Jens Bjelke, tipp-tipp-tipp-….-oldefaren til Annikken Huitfeldt, og jeg kan slå fast med en gang at han ikke var noen arbeider. I en sammenstilling av adelens jordebøker fra 1639 var Bjelke suverent rikest med jordgods tilsvarende 1.124 tønner hartkorn. Neste mann på lista var Christoffer Urne med under halvparten Han hadde et jordgods tilsvarende 558 tønner.

Jens Bjelke eide 4 herregårder på Fosen, det vil si totalt 161 gårder med totalt 215 leilendinger, På Nordmøre eide han 1 herregård med 19 gårder og 23 leilendinger. På Hedmarken 2 herregårder med 51 gårder og 51 leilendinger, i Østfold 6 herregårder med 147 gårder og 164 leilendinger.
Det vil si totalt 13 herregårder, 378 gårder og 453 leilendinger. Oser liksom ikke akkurat arbeiderbevegelse av dette. Og til den som ser alle eiendommene på Fosen og tenker seg at Huitfeldt kan ha en fremtid som samisk aktivist hvis utenriksministerjobben skulle ryke i morgen. Glem det. Jeg tviler på at den som eide herregårdene var same.

Jens kom fra en rik familie. Mye av eiendommene han opparbeidet seg arvet han, og noe giftet han seg til eller overtok på annet vis. (Han var gift tre ganger).
I en alder av 20 år ble han for sine studiers skyld sendt utenlands, hvor han studerte flere steder. Han studerte blant annet medisin, og skrev et «Compendium 4 monarchiarum» og noen «Compendia gratulatoria».
Jeg forstår ikke helt hva et Kompendium om 4 monarkier har med medisinstdier å gjøre, men det er kanskje ikke så viktig.

Under Kalmarkrigen ledet han en norsk bondehær til Jemtland for å forsvare grensen mot et ventet svensk angrep. Jemtland var på denne tiden en del av Norge. Da han møtte uvilje hos befolkningen, og bondeshæren viste seg aldeles kampudyktig, måtte han få hæren bragt hjem til Trøndelag. Jemtland måtte overlates til svenskene, som gjorde store ødeleggelser.
Etter dette var Bjelkes stilling langt fra god, men ved et personlig besøk i København og brevveksling med Christian Friis lyktes det ham å rense seg for alt ansvar og unngå anklage.
Christian Friis var og i kanselliet men var nok nærmere kongen i København enn det Bjelke var.
Poenget er vel at han fikk rodd seg unna tabben han hadde begått. “Uvitende inhabil” er jo en unnskyldning etterkommeren hans har kommet opp med. Jeg vet ikke hvilke unnskyldninger og bortforklaringer Bjelke kom med, men de var brukbare for et par år senere, i 1614 ble han utnevnt til rikskansler i Norge.

I denne stillingen var han den øverste sjef for rikets rettsvesen og ble jevnlig anvendt som medlem av undersøkende og dømmende kommisjoner.
Bjelke fikk utarbeidet en lovsamling med forklaring til de gamle norske lovene. Denne lovsamlingen ble brukt fram til da Kristian 5.s norske lov ble utgitt.
Kristian 5.s norske lov er den boken dere ser på bildet over. Det tok jeg på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i fjor.

I 1634 gav han ut den første ordboka for norske ord. Boken fungerte i praksis som en hjelpeordbok for dansker som arbeidet i Norge. Boken var primært for hjelp i juridiske saker da jussspråket i Norge på denne tiden var gammel norsk.
En driftig og sikkert flink mann. Og mektig.

Jens Bjelke hadde i alt 14 barn, hvorav 8 vokste opp og overlevde ham. Hvem av disse Annikken Huitfeldt stammer fra vet jeg ikke, men Carl Bildt som har vert både statsminister og utenriksminister i Sverige er etterkommer av datteren Dorothea, Carl Bildt er politiker for Moderatarne i Sverige, altså søsterpartiet til Høyre.

Bildt er ikke den eneste Høyrepolitikeren i slekta til Huitfeldt. Hennes onkel er Høyrepolitikeren Fritz Huitfeldt som var byrådsleder i Oslo fra 1997 til år 2000.
Jeg tror ikke Jens Bjelke er den eneste rikskanseleren i slektstreet til Annikken heller. Peder Huitfeldt var rikskansler fra 1547 til 1564. Han tilhører den samme adelsslekten, men han får jeg eventuelt komme tilbake til i et senere innlegg.

Og en liten apropos til mine lesere på Fredrikstad-kanten. Jens Bjelke, han dette innlegget liksom handler mest om, han har en minnestøtte reist over seg ved Onsøy kirke utenfor Fredrikstad. Jeg burde selvsagt tatt turen dit og fotografert den før jeg skrev dette innlegget.