Fortsatte min ferd oppover bloggtopplista i dag.  46. plass med hele 712 sidevisninger!  Det er jeg kjempefornøyd med!  Men hvor lenge var Eva i paradis? For på toppen av bloggtopplista troner Småbarnsforeldre med et dikt til “Lillemann”,  det yngste av deres 7 barn, en liten fyr som ikke er mange ukene gammel.
Ungene mine er voksne. De er i tjueåra alle tre. Blir liksom litt feil hvis jeg skriver “So ro, Lillemann, Mamma gjør så godt hun kan” dikt til Yngste Sønn, blikkenslager-lærlingen som slett ikke bør sovelenger, men komme seg opp av loppekassa og på jobb.  (Brøler opp loftstrappa for nte gang denne morgenen “Nå må du stå opp!!!!”)

Følelsen Småbarnsforeldre skildrer i diktet, følelsen av å føle at man ikke strekker til selv om man gjør så godt man kan, ja den kan jeg kjenne meg godt igjen i.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg beklager alle mann.
men jeg gjør så godt jeg kan.

Selv om jeg er gammel, grå
er det ikke alt jeg kan få fiksa på.

Jeg skjønner du er sint og lei
når du kommer inn til meg.

For selv om nettopp du
er på ledernivå nummer sju
er det du som har jobben med å få
oss på gulvet  til å forstå
at vi har for dårlig rå(d).

Andre forteller om magevondt, søvnløse netter og ingen venner
Jeg lytter, trøster, er nær og holder hender.

Jeg burde kanskje visst,
hva det var jeg gjorde sist.

Men så er det jo slik.
At ingen situasjon er lik,
hver utfordring er helt unik.

Selv om du er sliten, og utfordringen er stor.
enda større enn den var i fjor
Skal jeg bidra alt jeg kan,
så vi ror det her i land.

Arbeidshverdagen skal være trygg og god.
Kommunen være et godt sted å bo.

Det skal jeg bidra til, jeg lover.
Jeg gir meg ikke før kampen er over.

Jeg skal gjøre så godt jeg kan
for å hjelpe alle mann.