Lørdagen gikk sin vante gang her i Drømmehuset. Kjerringa for rundt som en hvit tornado. Med sinte bevegelser moppet hun gulv, tømte og satte inn i oppvaskmaskinen, ryddet og ordnet mens hun sendte sinte blikk i retning Gamle Gubben Grå som satt i sofaen og scrollet på telefonen sin. Både blind og døv for kjerringas energiske husarbeid.

Han fikk heldigvis heller ikke med seg at kjerringa rev ned boksen med sennepspulver som sto på hylla på kjøkkenet. Den mistet selvsagt lokket ett eller annet sted på veien mellom hylle og gulv, og et pent tynt lag av gult sennepspulver dekket raskt både toppen av fryseren som står under hylla, og store deler av kjøkkengulvet.
Andel av kjøkkengulv dekket med et tynt lag fint, gult pulver ble ikke noe mindre av at en langhåret hvit hund (og ei kjerring med raggsokker) klarte å få tråkket rundt i pulveret før kjerringa klarte å få funnet frem kost og feiebrett å feie opp.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Heldigvis ringte Datteren og vekte faren sin ut av dvalen. Jeg hørte den litt irriterte tonen når han svarte på hennes sedvanlige spørsmål Hva skjer a? Far 62 liker ikke å innrømme at han bare satt sløvt å glodde på telefonen. Det er jo slikt vi har kjeftet på ungene for  å gjøre under oppveksten.

Kjerringa ble ferdig med sin del av husarbeidet omtrent da Gamle Gubben Grå våknet fra dvalen sånn rundt klokka 12, og var følgelig klar for bytur og kaffe-latte. Men man forstyrrer ikke en gubbe som (endelig) startet med litt husarbeid, så kjerringa ventet tålmodig. Innsatsen pleier ikke å strekke seg over så mange timer om gangen.

Akkurat det fikk kjerringa rett i. Før klokka var 13 satt vi i bilen. Det ble bytur – og kaffe-latte.