Da jeg leste Aud Marit sitt innlegg fra julaften ble jeg glad.
Julemiddag på hotellet, julegave… Gode opplevelser. Føle seg som en del av noe. Eller som Aud Marit selv skriver; følte meg velkommen. Det handler vel om å bli sett. Sett og akseptert for den man er.
Mange kan føle på det i jula tror jeg. At man ikke blir sett for den man er, eller at man bevisst eller ubevisst glir inn i den rollen man forventes å ha.
Hvor godt kjenner vi egentlig disse familiemenneskene vi kanskje nesten bare ser i jula?
Joda, vi har kanskje kjent disse slektningene “hele livet”, men selv om vi kjente de som barn er det ikke sikkert vi kjenner de like godt nå. De fleste mennesker utvikler seg hele livet, så da er det nærliggende å tro at det også kan gjelde for våre egne slektninger.
Den sjenerte jenta som var redd nissen som tre-åring er kanskje en uredd ung voksen som gjerne tar ordet i store forsamlinger. Onkel som var veganer i mange år har fått ny samboer, en sauebonde fra vestlandet, og elsker atter pinnekjøtt. Den voksne sønnen din som har passert femti for lengst har kanskje andre interesser enn han hadde da han bodde i barndomshjemmet på 1980-tallet.
Kanskje kan mange av oss bli flinkere til å se mennesker rundt oss, også de vi tror vi kjenner. Ikke bare tillegge de roller de kanskje ikke er interessert i å ha og som ikke passer til deres personlighet.
Kanskje kan mange av oss bli flinkere til å vise hvem vi er, ikke bare gli inn i de rollene vi tror det forventes av oss at vi tar.
Veldig viktig budskap❤️
Takk!
Så fine betraktninger. De fleste lar seg jo påvirke av de vi møter gjennom livet, så vi er jo i stadig endring.
Vi er jo det. Vi 3ndres både av de og det vi møter i livet.
Et virkelig godt innlegg 🙂 Jeg tenker også mye av det samme. Dette med å bli sett. For den man er og det man trenger. Og selv viktig å komme fram med hva man er og hva man “trenger”. For disse forventningene er slitsomme å forholde seg til innimellom 😛
Takk!
Det er en menneskerett å bli sett!
Godt innlegg, det har et godt budskap.
Takk!