I dag har vært en av de litt tyngre dagene. Jeg er sliten, og det jeg gjør blir gjort med langsomme bevegelser. Litt sånn søvngjenger. Tankene er liksom et annet sted. Noen dager er sånn. Jeg grubler ikke så mye på hvorfor. Regner med at ting føles bedre i morgen, eller i overmorgen. At melankolien jeg føler i dag hører med. Slike dager kommer og går.
Telefonen ringte på formiddagen i dag. En fra Rødt som lurte på hvem hen burde kontakte angående et møte vi skal ha. Hen innledet samtalen slik man ofte gjør: Hvordan er det med deg? og jeg svarte slik man alltid gjør. Bra. Mulig det var noe med stemmen min, toneleiet, for jeg fikk et spørrende, litt engstelig Ja? tilbake. Det var ekte omtanke i det spørrende ja-et. Så jeg gjentok med mer trykk og forhåpentligvis overbevisning. Det går bra med meg. For det gjør jo det. Går bra, mener jeg. Selv om noen dager er tyngre enn andre.
Bildet over tok jeg på dagens skogstur. Jeg ble fornøyd med det. Dagens lille glede. Eller en av dagens små gleder.
Selv på litt tunge dager klarer jeg å finne ting å glede meg over.
Bildet var nydelig!
Man kan ikke gå rundt å være glad hele tiden når man er i en slik prosess.
Med sorg. Så du får bare roe ned og blir man sliten så tåler man også mindre.
I natt sov jeg ikke stort, så i dag er det tungt for meg!
Skjønner at det er en tung dag. Søvn må vi ha.
Nydelig soppbilde. Og sånne små gleder er veldig viktig.
Ja man må plukke de gleder man finner.