Noen tanker en tirsdag.

Studerer skjerfet til Strikkekjerring.   Undres litt på hvordan de spissene er strikket. Klikker meg inn på oppskriften, men for å finne ut det må jeg enten kjøpe oppskriften eller klikke meg inn på youtube. Så nysgjerrig er jeg ikke. Jeg kommer ikke til å starte på noe strikkeprosjekt, så fristende er ikke skjerfet.

I går ble det litt stilt fra meg etter et litt kjedelig morgen-innlegg om mat. Jeg skulle ønske at det kom av at jeg hadde fylt dagen med spennende aktiviteter, men sannheten var at jeg knapt var utenfor døra. Ikke hadde jeg de helt store prosjektene på gang her hjemme heller. Jeg var rett og slett litt lei. Eller kanskje ikke litt lei.

Akkurat som i dag ble jeg sittende i lange stunder og lete etter ordene mens fingrene beveger seg nølende over tastaturet. Jeg tror ikke jeg skal utdype så nøye hva som gjorde meg lei i går. Det hadde overhode ikke noe med blogg å gjøre, og selv om jeg gjerne sorterer tanker over tastaturet er ikke blogg dagbok.
Jeg tror jeg nøyer meg med å si at jeg har begrenset energi, det er derfor jeg er ufør og ikke i arbeid.
For meg er det viktig å prioritere hva jeg bruker den energien jeg har på.
For tiden er det noe som krever langt mer energi enn jeg hadde forutsett, og i grunn mer enn jeg ønsker å bruke.

Det som reddet dagen i går var en journalist i lokalavisa.
Han sendte meg en melding som gjorde at jeg satt bøyd over tastaturet til over midnatt uten knapt å ha tid til å sjekke verken nettaviser eller blogg.
Finnes det en smartere måte enn å få vekket engasjementet og energien hos denne kjerringa enn kommunal forvaltning? Jeg tror ikke det.

I dag er det møte i Rødt Ringerike. På torsdag er det kommunestyremøte. Dette blir en engasjerende uke. Da har ikke denne kjerringa så mye tid til å ligge under pelspleddet å være lei og kei.
 

Jeg visste det!

Jeg har både laget og spist middag de siste ukene.Opp til flere ganger. Ganske mange oppskrifter har blitt prøvd ut. Det er rimelig vanlig her i Drømmehuset. Vi er glade i mat, og glade i å lage mat.

Noe jeg derimot ikke har vært så flink til de siste par ukene er å ta bilde av maten jeg spiser og lager. Jeg skrev et par matinnlegg for rundt to uker siden, og hatt klar til publisering hvis det skulle dukke opp ett av de evinnelige ukemeny innleggene på plassen over min på bloggtopplista. Det siste av de ble publisert i går.

I går var der Gamle Gubben Grå som lagde middag. Noen ganger er det smartest at kjerringa ikke sniker seg rundt på kjøkkenet for å fotografere når Gubben kokkelerer. I går var muligens en slik dag, eller jeg ville ikke ødelegge helgefreden med å teste dagsformen på Gubben. Det hender han blir litt … hissig.

Så de5 blir ikke noe kulinarisk innlegg fra Kjeringa i dag, men jeg lover å komme sterkere tilbake.

Sære ting i solnedgang

Margrethe etterlyste båt i solnedgang. Den utfordringen svarte jeg på i innlegget Båt i solnedgang, selv om det muligens var et skip mer enn en båt jeg hadde med på bildet av solnedgangen.

Frodith etterlyste sære ting i solnedgang. Vel, det særeste jeg har tatt bilde av i solnedgang er vel kanon i solnedgang. Noen ganger er man heldig og er på rett plass til rett tid.

Båt i solnedgang

På min kanter i innlandet skiller vi ikke så nøye på båter og skip. Så dette bildet av et skip  (eller i det minste deler av et skip) i solnedgang får bli mitt bidrag i Margrethe sin utfordring,  båt i solnedgang.

Bildet er tatt tilbake i 2022 da jeg var på Margrethe sine kanter av landet. Mener bildet er tatt i Horten eller Holmestrand. Jeg blander alltid de to byene. (Og røper samtidig at mine geografikunnskaper når det gjelder Vestfold.

Kanskje det kunne være et prosjekt for denne sommeren? Bli bedre kjent i Vestfold. Det er jo på dagstur-avstand fra Drømmehuset.

Pastamiddag

Så var det visst på tide med et matinnlegg fra denne kjerringa igjen.

Jeg er glad i lettvinne middagsretter, og jeg er glad i pasta. Denne gryta synes jeg var helt genial sånn sett. Oppskriften er hentet fra Magasinet for 8. februar 2025, og rette kalles One pot-pasta med tomater, chorizo og basilikum.  Det er en slik rett hvor du har alt oppe i ei gryte og koker til retten er ferdig.

Jeg begynte med å skjære opp tørket chorizo-pølse i småbiter. Du vet de der du finner i speke-avdelingen på matbutikken. Finhakket så løk og ett fedd hvitløk, og delte en boks cherry-tomater i to.

Helte alt opp i en stor gryte og skrudde på varmen på middels mens jeg fortsatte å helle i gryta 2.ss finhakkede soltørkede tomater, 400 g pasta (ukokt), 1 boks hakkede tomater, 6 del grønnsaksbuljong, en potte finhakket basilikum, 1/2 dl kremfløte, litt sukker, salt og pepper.
Rørte rundt og så at det kom i kok. Satte så på lokket og lot det stå å småkoke på middels varme et kvarters tid.
Da var pastaen al-dente, og gryta spiseferdig.
Strødde litt reven parmesan på toppen ved servering.
Kjapp og god middag.

Erna leser bloggen min!

I likhet med de fleste andre har jeg selvsagt ikke peiling på hvem som leser det jeg publiserer her på bloggen. Det er jo langt flere enn de som gir seg til kjenne i kommentarfeltet. Men jeg tror ganske bestemt at Erna Solberg leser bloggen min.

Hvorfor jeg hevder det? På torsdag kveld publiserte jeg innlegget Hvor dum tror Erna at vi er? Der skriver jeg at jeg ikke har så stor tiltro til Sindre Finnes, ektemannen til Erna. Og at for meg er det ikke betryggende nok at han ikke skal bo i statsministerboligen hvis hun blir statsminister igjen. Jeg synes heller ikke det er betryggende at han har sluttet i jobben han hadde og begynt som selvstendig konsulent. Hvem er han konsulent for? spør jeg, og minner om at det kan være mange som kan være interessert i å kjøpe konsulent-tjenester fra en konsulent med direkte tilgang til statsministeren. Både for å innhente informasjon og for å påvirke.

Under ett døgn etter at jeg har publisert det innlegget opplyser Erna at hun vil levere ur kundelistene til Sindre hvis noen ønsker det. Direkte svar på min bekymring med andre ord. Det kan da ikke finnes noen annen grunn til denne åpenheten enn at Erna leser bloggen min….

Fredagstanker

Det har vært en deilig dag. Sola har skint fra klar himmel og jeg har kost meg ute sammen med Gamle Gubben Grå i flere timer. Kjenner faktisk at sola har tatt i ansiktet. Deilig.

Mens Gamle Gubben Grå lager middag på kjøkkenet, noe pasta med hjemmelaget valnøttpesto, sitter jeg og koser meg med å se over sakene som skal opp i kommunestyret til uka. Ikke de helt store sakene.  Nye advokater med vigselsmyndighet og skoleruta for 25/26 er ikke saker som skaper de helt store debattene.

Joda, det er et par saker som kanskje vil skape mer debatt enn de to jeg nevner her. Sikkert og saker som vekker engasjementet når jeg leser hele sakskomplekset.  Nå har jeg bare lest hvilke saker som skal til behandling.

En liten kuriositet har jeg lyst til å nevne. Det er et såkalt grunngitt spørsmål fra Pensjonistpartiets representant. Han har ofte gode spørsmål.
Saken gjelder renovasjonsselsskapet som skal hente restavfall sjeldnere, men likevel går prisen opp. (Jeg skjønner ikke helt det regnskapet, selv om representant fra firmaet var i kommunestyret før jul og forklarte det inngående. Mulig jeg har litt tungt for det.)
Men Pensjonistpartiets spørsmål går ikke på det at det blir høyere pris og dårligere service. Det er alt bestemt. Spørsmålet er som følger:

Det er uttalt at barnefamilier skal få en symbolsk reduksjon i pris da bleieavfall
etc kan skje vi lide av redusert tømming. Vil en slik reduksjon medføre
redusert behov for bleier?

Utrolig godt spørsmål, og jeg gleder meg til å høre ordførers svar.

 

Hvem trenger dra til Kreta?

For å forstå dette innlegget fullt ut må du gå inn på dette innlegget til Kreta Halvorsen. Gamle Gubben Grå og Kjerringa dro på tur i dag med det som om mål å gjenskape bildene fra Kreta Halvorsen sitt innlegg.

Mens Kreta Halvorsen stoppet på Tres Jolie, for å bunkre kaffe og litt tiltygg tok vi turen innom Circle K i samme ærend.

Så med kaffe og mat skled vi sakte gjennom Hønefoss. Etter bybrua tok vi veien forbi busstasjonen i retning Snyta… ville ned på Røssholmstranda og sjekke status.

Mulig ikke badesesong riktig ennå. Isen har ikke gått på fjorden. Men fint var det på stranden, og hundene koste seg med å løpe uten bånd.

Vi fant ingen som stusset trær, men det arbeider et par skogsmaskiner i Hundremeterskogen da vi kjørte fra Drømmehuset.

Neste bilde hos Halvorsen var bilde av torget i Kolymvari. Vel, vi tok turen til Nordre torg i Hønefoss.

I stedet for å ta bilde av landeveien etter torget hadde Kjerringa vært forutseende nok til å knipse bilder av idyllisk landeveien allerede da vi kjørte fra Røssholmstranda.

Hva er det neste du skal ha bilde av? spurte Gamle Gubben Grå. Vi sto på torget og hadde akkurat vært innom bruktbutikker der. Et kloster, svarte jeg mens jeg studerte blogginnlegget til Kreta Halvorsen. Det kommer du til å slite med, sa Gamle Gubben Grå. ikke i det hele tatt, svarte jeg. Bli med meg! Så tok jeg med meg hundene og begynte å gå nedover Nordre park.

Vi tok gangveien forbi Gladtvedt brygge og videre på nedsiden av Hønefoss skole. Der stoppet jeg og pekte på et bygg på andre siden av elva.

Der er den katolske kirken. I tilknytning til den er det et nonne-kloster med noen få nonner. Tror Gamle Gubben Grå ble litt imponert der.

Blomster I solhellingene og grønne lier kan bli vanskeligere sa jeg da vi var kommet tilbake til bilen. Nå måtte vi bry hjernen litt.

Løsningen ble plantesenteret på Norderhov. De har også mat fra små lokalpodusenter, så da ble det med både påskeliljer og lunsj da vi reiste videre.

Vi lette etter et fint sted å spise lunsjen, det var et helt fantastisk vær.  Men på stranden ved Vik drev en del ungdommer og grillet. Greit nok, men kunne fort bli litt mye stress med hunder og lukten av grillmat.

Vi kjørte om Røyse og over Busundbrua tilbake til Røssholmstranda. Det var et bilde av ei bru i innlegget til Kreta Halvorsen mente jeg å huske.

Men dette er nok dagen alle skal ut, for ned til Røssholmstranda var det en jevn kø med biler. Ja nesten like mange som på en sommerdag. Garantert et eller annet arrangement. Så vi snudde. Fant ut at vi kanskje hadde vært lenge nok på tur. Så vi satte nesa hjemover, og tok lunsjen på terrassen. Hvem trenger Kreta? Vi bor jo på Ringerike.

 

Luftetur

Det er fremdeles den tiden på året her da været er ustabilt, men for tiden er det strålende vårvær. Bare å nyte! Sjekker Yr, og ikke noe nedbør er på vei den nærmeste uka. Stort sett varmegrader, bortsett fra litt nattefrost, til langt uti april.  Jeg smiler fra øre til øre. Overlevde denne vinteren og uten seriøse beinbrudd.

Jeg har vært ute på mange lufteturer med hundene denne uka, men tenker at det hadde vært godt med en litt skikkelig luftetur. Litt mer enn å labbe rundt med hundene. Kanskje ta noen flotte bilder.
Lengselen etter en liten tur blir ikke mindre etter å ha lest Kretahalvorsen sitt innlegg. Det er i grunn lenge siden Gamle Gubben Grå og Kjerringa har vært ute på tur.  Kanskje skulle vi pakke med oss litt kaffe og lunsj og ta en liten utflukt i dag?

Kanskje ikke akkurat gjennom Stalos, Agia Marina og Platanias slik Kretahalvorsen gjør, men mer gjennom Sokna, Ask eller Pukerudhagen.  I det minste litt mer tur enn å svinge over bybrua og se på at Kefasbygget jevnes med jorden.

Vanligvis tar jeg og kommenterer disse siste innleggene til bloggerne over meg på lista. Sitter her med tekopp og tastatur, henter frem bilder jeg synes passer og knytter liksom teksten i innlegget til det som ramler ned i dette kjerringhodet.  Det faller litt vanskelig å kommentere dette innlegget om en utflukt på Kreta uten i det hele tatt å være på utflukt. Sånn føler jeg det i det minste i dag. Og så har jeg jo lyst på en luftetur sammen med Gamle gubben Grå. Det er som sagt en stund siden.

Så nå har jeg bestemt meg. Jeg pakker bil med hunder og Gubbe, og så drar vi på tur for å se om vi kan finne noe som minner om bildene til Kretahalvosen. Jeg tror ikke vi trenger å reise helt til Kreta.