En tur på sykehus…

Det ble ikke tid til å blogge i dag morges. I stedet ble det en tur på sykehuset. Ikke holdt det ed lokalsykehuset heller. Helt til Drammen måtte jeg ta turen.

Da jeg liksom fikk tid til å ta meg av egen helse var det mye å ta tak i. Jeg syntes en periode at det dukket opp nye helseutfordringer hver gang jeg sneia innom fastlegekontoret, og det var ikke jeg som bragte dem på bane.

En av de litt sære tingene man fant var keratokonus.
Keratokonus er en kjegleaktig utposning av hornhinnens fasong som følge av en tiltagende fortynning av hornhinnens sentrale del.
Selv om keratokonus vanligvis utvikles gradvis over flere år, og kan stanse på ethvert stadium, hender det spesielt i mer uttalte keratokonustilfeller at det inntrer en plutselig synsmessig forverring. Derfor har jeg vært år siden dette ble oppdaget vært til kontroll på øyepoliklinikken på Drammen, og i dag hadde jeg time til årets kontroll.

Så det har ikke vært så dramatisk som både overskrift og bilde kanskje kunne mislede dere til å tro.
Jeg hadde time i Drammen så tidlig at jeg rakk ikke å blogge før vi hastet ut døra. Ikke har jeg fått noen sprøytestikk heller. Det er et arkivbilde. Jeg har ikke et eneste veneflonbilde å bruke ved sykehusbesøk.

Kontrollen gikk greit. Min keratokonus har vært stabil så lenge jeg har gått til kontroll. Hvor lenge jeg har hatt denne øyelidelsen vet man ikke. Jeg har ikke flydd og testet synet mitt i tide og utide. Jeg har hatt andre ting å bruke tiden min på. Nå har den vært stabil i over tre år, og det er ingen grunn til å tro at den skal forverre seg, så det blir sjeldnere kontroller ut over. Det er bra.

Siden vi var i Drammen ble det selvsagt tur innom min yndlingsbutikk, Fretex på Åssiden. Kanskje ikke så overraskende men jeg gikk ikke tomhendt der fra. Hva jeg kjøpte skal jeg vise i et senere innlegg.

Kaffe-latte har det også blitt som seg hør og bør på en lørdag, og det selv om vi ikke har vært flinke og gjort husarbeid.
Man fortjener kaffe-latte når man har vært på sykehus. (Selv om man bare har vært på en halvtimes kontroll…)

På hjemveien stakk vi innom Høvdingen, vi hadde handlet litt for han. Så da ble det en kaffekopp der og.

Det ble en lang dag, og jeg kjenner at jeg er litt sliten nå.  I morgen tror jeg jeg skal ha en relativt rolig dag.

God morgen!

Skylaget letter og dette ser ut til å bli en fin dag. Er spådd sol fra klar himmel i flere timer, Hadde det ikke vært for all snøen som kom i går, og det at jeg for tredje dag på rad sittet her og skal kommentere det samme ukemeny-innlegget så hadde alt vært topp.  Det er faktisk grense for hvor mye selv denne kjerringa kan reflektere over pannestekt ørret og Tex-Mex-pizza.

 

 

 

 

Mer mat?

Dette er ikke en god morgen. Jeg var usikker på om Gamle Gubben Grå hadde stilt klokkeradioen på nattbordet mitt, om den viste vinter- eller sommertid. Den viste sommertid. Altså sto jeg opp halv seks i stedet for halv syv. Jeg har sovet under 5 timer i natt.
Nå sitter jeg her, trøtt og uggen og kikker engstelig ut av vinduet. Det er spådd at det skal begynne å snø om en times tid. og så snø i nesten et døgn.
Som om ikke dette er nok, eller mer enn nok, ligger den samme bloggen på plassen over meg på bloggtopplista som i går. Og det med det samme innlegget. Altså skal jeg la meg inspirere av den samme ukemenyen til å komme med nok et blogginnlegg. Herre gi meg styrke!
Jeg mener, hvor mye er det mulig å reflektere over pølsestroganof med potetmos og boknafisk?

Jeg lager meg en stor kopp te. Føler jeg trenger det i dag. Drikke te og sitte i min egen boble til dagen føles litt bedre.

Er det slemt av meg å sitte slik med tekoppen og reflektere over stroganof og koteletter? Folk er så lettkrenka for tiden.

Før var det stort sett tenårings-jenter i puberteten som lagde drama over de minste ting.  Nå for tiden synes jeg menn på 40+ kan være like nærtagende.
Jeg husker en episode fra ungdomsskolen. Hesten Sveik på ridesenteret i byen var dårlig. Kolikk om jeg ikke husker helt feil. Heste-jentene i klassen, de som vanka på stallen, kom på skolen med tårevåte kinn og brøt ut i krampegråt i annenhver time. Jeg vanka ikke på stallen. Var ikke en av dem. Jeg ankom skolen uten å ha den minste anelse om at en gamp på ridesenteret var alvorlig syk, og hadde av alle ting svartpølse (“hestepølse”) på brødskiva i matpakka.
Det ble ikke en fredelig matpause i storefri for å si det sånn. Og jeg ble stempla som både hjerterå og slem.
Jeg hadde kun tomat og agurk på brødskiva i flere uker etterpå.

Har dere tenkt på at det å “føle seg krenka” også kan være en utmerket hersketeknikk?
Jeg tror det er derfor så mange menn på 40+ benytter seg av det grepet. Å påføre andre skyld og skam er et velkjent virkemiddel for å prøve å fremheve seg selv og forsøke å få den andre til å føle seg liten eller fremstå i et dårlig lys.
Jeg tror det er derfor alt fra ordførere til toppbloggere til tider fremstår som tenåringer med furte-leppe.

Jeg er ei voksen kjerring. Det er flere tiår siden jeg forlot de engstelige tenårene hvor jeg var usikker på meg selv.  “Unnskyld at jeg er til”  var liksom kjennetegnet mitt i mange år. Livredd for å ta plass, synes, gjøre noe som noen kunne mislike.
Heldigvis er jeg blitt voksen.  Jeg lar ikke lenger andre diktere hva jeg skal mene, stille spørsmål ved eller reflektere over.

Jeg har ikke noe ønske om å være slem. Jeg har ikke noe ønske om å såre noen. Men man kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg. Heller ikke grønnsaksomeletten til Mat fra bunnen. Noen ganger kan folk føle at jeg med mine refleksjoner tråkker dem på tærne. Jo større føtter og jo større ego folk har jo lettere er det at jeg treffer noen ømme tær.  Så spørs det da om det er refleksjonene, egoene eller føttene som er problemet.

Folk kan dyrke seg selv og ha så stort ego de bare vil for meg. Men forvent ikke at jeg skal bøye nakken i nesegrus beundring og ydmykt innordne meg folks primadonnanykker.
Jeg er bare ei halvgammel kjerring som reflekterer over alt fra ukemenyer til at folk frykter ei frittalende kjerring.

Tekoppen er drukket. Frokosten er spist. Snøen har jeg enn så lenge ikke sett snurten av.

Takk Tom!

I går da jeg som vanlig klikket meg gjennom de siste innleggene til de bloggerne jeg følger mer eller mindre fast fant jeg av alle ting et matinnlegg som vekte min interesse.  Oppskrift på Løvbiffrulader inne på bloggen til Toms matprat. Den retten så utrolig god ut. Akkurat noe slikt som ville falle i smak hos folka her i Drømmehuset.

Gamle Gubben Grå sto og laget middag i går da jeg oppdaget oppskriften, så da ble det en pastarett.
I dag var det derimot min tur til både å bestemme og lage middag. Jeg behøvde ikke tenke lenge på hva jeg skulle lage. Jeg ville teste løvbiffruladene til Tom.

Det angrer jeg overhode ikke på! Dette var godt! Oppskriften finner du inne hos Tom, bare å klikke på linken over.

Tom regner to ruller pr. person. Jeg gjorde det samme. Gamle Gubben Grå er glad i mat og Yngste Sønn arbeider som blikkenslager og pleier å være rimelig sulten etter endt arbeidsdag.
Gamle Gubben Grå spiste to, men da var han god og mett. Nesten for mett. Jeg var mett etter en. Det er ost inne i rullene og de  er dampet i fløte tilsatt parmesan. Med stekte poteter ved siden av blir man fort mett.
Yngste Sønn hadde spist middag da han kom hjem, så vi har tre ruller igjen til i morgen. Blir nok varm lunsj.
Tror man med hell kan beregne en rull per person, og bare to til ordentlige stor-spisere,

Jeg var redd det skulle være vanskelig å lage rullene. At kjøttet ville bli for klissete og rullene falle fra hverandre, eller at de ikke ville la seg rulle og åpne seg når jeg snudde på de i steikepanna. Jeg er litt klønete slik.
Tom foreslo tannpirkere, men jeg hadde ikke noe slikt liggende. Så jeg tok sjansen på å prøve uten.
Det gikk lekende lett!

Dette er en rett jeg gjerne prøver igjen. Og Tom;

TAKK FOR MATEN!

 

Planer for april

Jeg velger meg april skrev Bjørnson. Og ja, jeg kunne og fort valgt april som en av mine favorittmåneder. Det er så utrolig godt når naturen våkner til etter vinterdvalen. I dag har jeg gått tur på bar mark i furuskog. Deilig.  Jeg kommer nok til å være mye ute de neste dagene og ukene. Dette er en av de flotteste tidene på året.

De driver og snakker om snøvær og glatte kjøreforhold i morgen. Så akkurat den dagen ar jeg muligens planer om å forbigå i stillhet, eller i det minste med gjendratte gardiner innendørs. Piggskoa er parkert for godt for denne sesongen. Jeg har ingen planer om å plukke de frem igjen.

Eller jeg må vel muligens en tur ut. Det er et møte jeg skal på på ettermiddagen i morgen. 1.mai komiteen.
Det begynner å nærme seg 1. mai, så forberedelser til den dagen vil jeg nok bruke litt tid på. Eller i det minste delta på noen møter i forbindelse med. Litt annen politikk skal jeg og få tid til.

Har og en time på sykehuset i Drammen denne måneden, så da blir det en tur til Drammen og selvsagt et besøk på Fretex på Åssiden. Yndlingsbutikken min.

April blir en fin måned. Jeg må bare få jaget vekk siste rest av snø.

Vår på trammen.

Det er ingen hemmelighet at jeg lengter litt vel etter vår. Skikkelig vår. Blomster. Farger. Sol. Varme. Ja dere vet, alt som hører den vare tiden til.

Bortsett fra en potte med stemorsblomst er det dårlig med blomster på trammen. Selv jeg forstår at det er litt vel tidlig. (Ryktene skal ha det til at det er meldt snø på torsdag, men jeg nekter å høre på rykter.)
Så kom jeg til å tenke på lego-blomsterbuketten min. Den jeg fikk i julegave av Eldste Sønn. og som jeg virkelig har kost meg med å bygge. Snakk om å være i sin egen boble når jeg satt der med alle de bittesmå bitene. Avslappende for hjernen min som har det med å kverne på litt mange ting samtidig.

Denne fargerike blomsterbuketten tåler jo både frost og en og annen regnbyge. Så jeg fant en gammel urne, et loppe-funn, og danderte blomstene i.
Nå lyser de opp på trammen og ønsker husets folk og gjester velkommen på en fargerik og glad måte.

Skallebank

Det her er den ene boka jeg har kost meg med i påsken.  En påtroppende ordfører som blir halshugget og hvor hodet hans dukker opp blant sauehodene på bordet på årets smalahode-festival.  En slik historie snakket virkelig til meg.

Historien er godt og underholdenede skrevet. I tillegg til en god historie er det gode personskildringer, noe jeg synes er viktig i ei bok. Persongalleriet skal tre levende frem for meg. Ikke bare som figurer, men som mennesker.

Skal selvsagt ikke røpe noe av handlingen, men synes forfatteren også har med mange gode elementer om lokalpolitikk. Bekjentskaper betyr mye, kanskje mer enn ideologi. Også når man velger parti.
Hvem som samarbeider med hvem blir og da følgelig ofte mer ren matematikk enn basert på ideologi. Kanskje ikke så rart, hvis egen makt og egen posisjon er viktigere enn politikken og ideologien.

I boka samarbeider SV og Høyre om å danne flertall. Ikke utenkelig i norske kommuner, men relativt merkelig hvis man legger ideologien til partiene til grunn.

Ei god krimbok som passet til å lese i påsken. Ikke for tung, ikke for komplisert, men ikke så gjennomskuelig at man har avslørt hvem morderen er allerede i andre kapittel. Ei bok som du kan ta med på en lang tog- eller flytur. Eller på late feriedager. Og nei, du trenger ikke være interessert i lokalpolitikk for å ha glede av boka, selv om det gjør boka litt ekstra underholdende for oss som er det.

Ut på tur!

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har begynt på en pilegrimstur til Nidaros eller Trondheim. Det ville vel være en litt for opplagt aprilspøk for de fleste. Men en liten del av pilegrimsleden har jeg vandret i dag. Fra Bønsnes kirke og et stykke videre mot Hole kirke gikk turen.

Den pilegrimsleden som går her er den vestre ruta av Gudbrandsdalsleden. Og ved Bønsnes er det som du ser 657 km igjen til Nidaros. Gudbrandsdalsleden var hovedveien til Nidaros i middelalderen. Det er en godt merket tur som går gjennom variert kulturlandskap og natur.
Det er lagt opp en tre dagers tur her som går fra Sundvollen i Hole til Granavollen på Hadeland med overnatting på Klækken og Torbjørnrud hotell. Den biten er på 62 km, og man går ikke ved de trafikkerte hovedveiene, men på stier, gårdsveier og mindre trafikkerte veier.
Er du glad i å gå er det å gå deler av Pilegrimsleden absolutt å anbefale.  Det at overnattingene er på hotell gjør jo at man ikke lever så primitivt som mange andre lange fotturer. Man slipper å dra på hermetikk, telt og sovepose. Man kan ta en dusj, eller kanskje et bad på slutten av dagen og unne seg en god middag og ikke minst en god frokost før man starter neste dag.

Jeg skulle ikke på noen pilegrimstur. Jeg skulle bare gå en tur med hundene og nyte det flotte vårværet.  Da er biter av denne leden et utmerket alternativ.  Flott å gå  på grusveier som snor seg blant åkerlandskapet på Røyse.

Røyse er et av de mest produktive jordbruksområdene i Ringeriksregionen. Området er kjent for sin produksjon av korn og grønnsaker. Fra gammelt av var det stor fruktproduksjon på Røyse. I dag finnes en stor produsent av frukttrær her og en av Norges største salatprodusenter. Elstøen gartneri. De sliter litt nå etter flommen Hans og en elendig sommer i fjor. De er vel egentlig slått konkurs. Det er skikkelig trist, men jeg hørte noe om at de kanskje klarer å redde bedriften på et vis. Krysser fingrene.

Åkrene du ser på bildet her er en del av åkrene til Elstøen. I det minste noe av det. Skal ikke med sikkerhet si at de disponerer alt.

Røyse-området er også kjent for Ringerikspotet og Ringeriksert. Sistnevnte har vært produsert på Røysehalvøya siden første halvdel på 1800-tallet og har i dag en beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Ringerikspoteten er også beskyttet, men ikke bare på Røysehalvøya. For den inngår også områder rundt Tyrifjorden som ligger i Ringerike kommune, og kan dyrkes på et litt større område enn erten.

Det er ikke bare salat, poteter og erter fra Røyse som er kjent utenfor distriktet. Visste du at annethvert solbær i Norge kommer fra Røyse?  Glade bønder fra Røyse har startet Røyse Bærpresseri AS. Flere av drikkene deres har vunnet premier i slike lokalmatkonkurranser. Jeg var en gang så heldig og fikk en hel eske med slike produkter, og ja det smakte utmerket.

Selv om du ikke er så veldig interessert i jordbruk eller mat er det likevel et utmerket sted å gå tur.  Landskapet er jo flott. Det er og nok av historie i området.

Bønsnes kirke, der vi parkerte bilen i dag har jeg skrevet om før på blogg. Det kan du lese her. Det er en liten langkirke fra, tja, i det minste fra 1300 tallet. Sagnet sier at den er grunnlagt av selveste Olav den hellige som vokste opp i området.

Det er mye ikinghistorie knyttet til området. Frøyshov gravfelt ligger også ved Gudbrandsdalsleden her på Røyse-halvøya. Feltet består av minst 20 rundhauger.  Disse kan være 1.000 til 2.000 år gamle. Kanskje eldre.

Vi så ikke etter vikinger heller i dag. Vi bare ruslet en tur og nøt sola, været og våren.

 

 

Da er april i gang.

For min del er vinteren nå helt over. At mesteparten av plenen fremdeles er dekket av snø overser jeg glatt.
Jeg har gitt slekta beskjed om at hvis noen av de skulle ha trang til å oppsøke mer snø og vinter så kan de la være å sende meg snap. Nå er det våren som har fokus i hodet til denne kjerringa. Og i dag viser våren seg fra sin beste side. Det er sol fra klar himmel og det er spådd 10 varmegrader. Denne dagen skal nyyytes!

10 grader er grensa for når jeg begynner å holde terrassedøra oppe. Litt usikker på hvordan det vil bli mottatt i dag. Det er noen her som er mer frosne enn meg. Ja, for store deler av flokken min er fremdeles samla. Datteren hadde egentlig tenkt å dra hjem i går, men hun drøyde så lenge at plutselig var det like greit å bli til i dag. Eldste Sønn derimot lengtet så etter alenetid etter å ha vært med familien på påsketur på ei lia hytte i 4 dager at han dro hjem litt etter at de kom fra hytta i går kveld.
Hvordan min ide med åpen terrassedør vil bli mottatt gjenstår å se. Det er et par timer før vi er oppe i de temperaturene.

Nå skal jeg først sitte her med tekopp og tastatur. Knotte ned noen kjerringtanker, lese blogger og nettaviser og bare kose meg.

Etter hvert håper jeg å få med meg Gamle Gubben Grå på en tur med hundene. Kanskje dumpe ned i kurvstolene på trammen med en kaffekopp eller nyte solveggen på terrassen. Lese litt bok i solveggen. Jeg er ferdig med den ene boka jeg skulle lese i påsken og godt i gang med nummer to. Og ja, åpen terrassedør.

Strikking derimot har det blitt lite av disse dagene. Svært lite. Rettere sagt ingen ting. Tror heller ikke pinner og nøster kommer frem i dag, men en skal jo aldri si aldri.

Ellers så har jeg vel ikke så store planer for dagen. Det er jo en helligdag. Man skal ikke ha så store planer, men ta dagen som den kommer. Gjøre det en har lyst til.

Kveldstur i regnet.

Da jeg gikk kveldsturen med hundene I går kveld regnet det. Varmegrader og rimelig med regn.  Med raske skritt og uten pigger under sålen gikk jeg den vanlige runden.

Det var i grunn godt å gå slik i regnet. Vite at det og den milde temperaturen ville være med på å hviske vekk alle spor etter vinteren .

Godt å kunne nyte regndråper mot ansiktet i stedet for å gå med bøyd hode for å se hvor man setter føttene.

Nå er de5 vår! Det kjennes så utrolig deilig. Jeg er definitivt ferdig med snø for denne sesongen.