I likhet med Isabell Raad der oppe på bloggtoppen liker jeg å komme med mine beste anbefalinger til dere i ny og ne. Ofte på de samme problemstillingene som Isabell eller andre toppbloggere tar opp.  Og merk dere dette; mine anbefalinger er alltid langt rimeligere – og som regel minst like gode. I dag vil jeg tipse dere om hvordan bli fort brun, og hvordan man beholder den gyldne brunfargen mye lenger.

Punkt 1,for å bli brun. Vær ute i sola!  Smør deg med solkrem, og du bør kanskje ikke ligge pal rett ut en hel dag i den sterkeste sola, men mer være fysisk aktiv. En hel dag med hesjing av høy gir en fin farge  opplevde jeg da jeg var ung. En dag på en madrass på toppen av A-blokka på Ullevål (hybelhuset jeg bodde på i studietida) gir en mer rosa farge, er også en erfaring jeg har.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hvis du på død og liv skal proppe i deg betakaroten, gå for gulrøtter.  Langt rimeligere enn å spise solskinnsbjørner, Sunny Bears som de kalles, eller andre kosttilskudd. Hvis du spiser 100g gulrøtter får du i deg 10mg Betakaroten. Det er også mye betakaroten i grønnsaksblandinger, tomater, frukt og bær. Dog ikke så mye som i gulrøtter. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet konkluderer med at betakaroten fra vanlige grønnsaker og frukt medfører ingen helserisiko.  Tvert i mot viser forskning at høyt inntak av grønnsaker og frukt reduserer faren for flere ulike kreftformer og beskytter mot en rekke andre sykdommer.
Og du, når vi snakker om gulrøtter.  De er sunne uansett i hvilken form du spiser dem, men hvis du koker eller moser den tar kroppen din opp tre gager så mye av næringsstoffer som vitamin A enn om du knasker råe gulrøtter.  Som alle bloggere vet er vitamin A rene foryngelseskuren for huden.  Vitamin A gjør at hudcellene fornyes raskere.

Sverger du fortsatt til Sunny Bears. De smaker så godt, og gjør seg bedre på Insta. Når så du Isabell Raad med ei gulrot i munn sist liksom? Husk da at når det gjelder Betakaroten i kosttilskudd anbefaler Vitenskapskomiteen for Mattrygghet at du skal holde deg til en dagsdose på kun 4 mg. Komiteen konkluderer med at Betakaroten tilsatt i kosttilskudd gir økt risiko for lungekreft hos røykere.  4 mg tilsvarer 2 av disse solskinnsbjørnene.

Konklusjon.
Du vil kunne øke dosen Betakaroten hvis du holder deg til grønnsaker, noe som vil hjelpe på brunfargen og å beholde den. I stedet for å øke kreftrisikoen minsker du den.  Og i tillegg vil du spare penger, som du kan bruke på noe annet gøy. Shopping for eksempel.

Yngste Sønn kom hjem fra hytta ved det stille skogstjernet i ettermiddag. Han og Eldste Sønn hadde vært over siden slektssamlinga i går. På hjemveien hadde de vært innom Høvdingen og hadde med en konvolutt til meg. I konvolutten lå fire eksemplarer av dette bildet i forskjellige størrelser.  Dere kan tro jeg ble glad…..

For se godt på bildet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hva ser du? Ser du som meg en gutt i begynnelsen av ten-årene, eller kanskje litt yngre? Det var det jeg så og, første gangen jeg så bildet.

Jeg husker det godt. Det var en dag sent i august 1978. Jeg hadde fylt 12 noen få dager i forveien og fotografen som hadde tatt klassebilder av oss uka i forveien var kommer tilbake for å dele ut resultatet. Vi var endelig de største på barneskolen, neste uke skulle vi dra på leirskole på Sørlandet. Haraldvigen leirskole utenfor Kristiansand. Neste år skulle vi begynne på ungdomsskole inne i byen. Vi følte oss store, nesten voksne.

Nå gikk fotografen rundt i klasserommet og la mapper med bilder på pultene våre. Mapper med klassebilde, portrettbilder og passbilder som vi kunne dele med kjekke gutter fra andre skoler på leirskolen som ventet uka etter.  På pulten min ramla det nee ei mappe med mange eksemplarer av denne totalt fremmede gutten.

Jeg var utrolig sjenert på den tiden, men likevel ropte jeg fotografen tilbake og forklarte at jeg hadde fått feil bilder. Fotografen så på meg, og på bildet og så at “Nei, det var rett bilde”. Jeg protesterte. Og han spurte hvem jeg da mente var på bilde. Hvem av de andre i klassen. Jeg så at det var ingen i klassen vår. Han måtte ha blandet inn et bilde av en elev fra en annen skole.

Læreren hadde fått med seg at jeg, som var en av de mest stille elevene var tydelig opprørt over noe og kom til unsetting. Men også han hevdet det samme som fotografen. Det var jeg som var på bilde. Han ba meg se på klassebilde. Der satt også denne ukjente gutten på den plassen jeg hadde sittet på da vi tok klassebilde. Denne ukjente gutten hadde og på seg den fine røde skjorteblusa med de lange spissene på kraven, den blå vesten og de røde La Paz buksene jeg hadde fått til skolestart, og som jeg følte meg så utrolig tøff i. Motvillig måtte jeg innrømme at det nok, desverre, var meg.

Jeg delte ikke ur passbilder til kjekke gutter på leirskolen. Ikke det at etterspørselen var så stor. Og jeg gjemte bildene langt nede i en skatolskuff og håpet de ble glemt for alltid.

I dag, over 40 år senere kommer altså poden hjem og overrekker meg bildene. Jeg forteller han hvor misfornøyd jeg var med dem. Han sier trøstende “Du ligner på meg da jeg var yngre.” Jeg gir han rett i det. Faktisk ser jeg godt på det bildet hvor mye han ligner på meg. “Men du er gutt!” sier jeg frustrert. “Det er meningen at du skal se ut som du er en gutt. Jeg var liksom JENTE!”

Tenkte jeg skulle vise dere denne fine, “gamle” verktøykassa som jeg fant på Fretex her om dagen. De som følger denne kjerringa jevnlig vet jo at jeg er litt svak for den butikken.  Den var god og svart av oljesøl i bunnen, og det luktet godt av olje i bilen hele veien hjem. Jeg var sikker på at jeg hadde skaffet meg en kasse fra 60-tallet. Det står faktisk innbrent 1965 på begge kortsidene.

Gamle Gubben Grå var ikke like overbevist om opprinnelsen. Men vi var begge enige om at kassa var fin til å ha planter i.

I dag fylte jeg den med jord, og plantet lavendel. Synes det passet godt i den rustikke kassa med den franske teksten. Ble fornøyd med resultatet, og håper lavendelen vil trives. Jeg har litt dårlig erfaring med den planta der.

For morro skyld googlet jeg teksten på kassa. Da fikk jeg opp et bilde av en identisk kasse. Den kunne kjøpes hos House Doktor for litt over 220 norske kroner. De var utsolgt akkurat nå.  Jeg ga 159 for en brukt en med oljeflekker. Er ikke så sikker på at det var et røverkjøp lenger…

Når jeg bare googlet Ricard Freres fikk jeg opp et sted for ortopedisk kirurgi. Håper i grunn de ikke bruker trekasse med oljesøl, og at de heller ikke var storforbrukere av det på 60-tallet.

Men jeg liker kassa mi, selv om ikke historien var så spennende som jeg trodde.

Frokosten ble tatt i kurvstolen på trammen. Varme rundstykker med brie og hjemmelaget rabarbrachutney. Livet er godt.

Kjører en og Charlie Chihuahua venter spent. Vanker det en liten godbit på de og, mon tro?

Ha en fin søndag.

Isabell Raad der oppe på bloggtopplista lover meg 20% rabatt på Nelly hvis jeg klikker meg inn via hennes link.  Jeg prøvde, og det viste seg at jeg kunne få opp til 70%rabatt!!  Hjalp lite, for de hadde ikke noe i min størrelse.

Så begynte jeg å fundere over en ting.  Er det ikke alltid 20% salg på Nelly?  Jeg ser at forskjellige influensere tipser meg om det til stadighet. I det minste flere ganger i uka.
Og hvis ting er konstant 20% nedsatt – er ikke det da den virkelige prisen?
Jeg arbeidet i et firma som hadde opphørssalg og store annonser odet i 8 måneder, mens vi hele tiden fylte på med nye varer.  Vi fikk en skrape for villedende markedsføring.  Tenkte jeg bare skulle nevne det…

Så her etter, kjære Isabell, og dere andre på toppen av lista; Her etter kan dere kanskje nøye dere med åfortelle meg når det IKKE er 20 % på Nelly?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Der sprutet det nok kaffe ut over et tastatur her og der, og andre gnir seg desperat i øynene og klyper seg i armen.  Har det turna helt for kjerringa? Personlig trener, PT, til kjerringa som er kjent for å labbe rundt i rolig tempo og som ikke har jogga eller gjort noe som kan minne om trening siden hun kollapset på 1000 meteren  i gymtimen på optiker-linja på Kongsberg 5 Juni 1987.
Det er et stort nok under at hun har klart å kutte drastisk ned på Coca Colaen som har vært en del av personligheten hennes siden tida på Ring Gym. (og nå snakker vi om Ringerike Gymnas – og ikke noe fancy helsestudio) tidlig på 80 tallet.  Skal hun begynne å trene også? Hva blir det neste? Slutte å stå på krava? Melde seg inn i Frp? Er det mulig at vi snakker om en virkelig alvorlig form for personlighetsforstyrrelse?

Slapp av folkens. Jeg har selvfølgelig ikke fått meg PT: Hva skal jeg med det? Ei smellfeit kjerring på 50+ med dårlig rygg og titan i kneet er jo ikke den som trenger personlig trener, det er jo for de unge og spreke med modellkropp.
Det er selvfølgelig Isabell Raad der oppe på bloggtoppen som har fått seg det.  Kjøpt seg leilighet og fått seg Personlig trener, der snakker vi personlighetsforstyrrelse!

Det er fort gjort å si “nå skal jeg begynne å trene igjen” uten å faktisk gjennomføre det.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Utsagnet over er Isabell sitt. Jeg har aldri sagt at jeg skal begynne å trene, for så å ikke gjennomføre det. Løgner skal ingen få lov å kalle meg.  En velmenende kjæreste på slutten av 80 tallet ga meg klippekort på solarium timer på et helsestudio mot at jeg meldte meg på til en prøvetime på helsestudioet. Jeg forble blek den vinteren.  Han tok meg og med på en joggetur en fin høstdag i 88, lovte meg cheeseburger på hjemveien hvis jeg var med, Jeg beveget bena, fikk cheeseburger og klaget vel en ukes tid over hvor stiv og støl jeg var.  Han sluttet og mase om trening – og sluttet vel å være kjæreste og når jeg tenker meg om.

Isabell har planer om å trene med PTen sin tre ganger i uka, og begynne med nye, og sunne interesser.  Så får vi se hvor lenge det varer før hun er tilbake med festing og Mc Donalds.  .  For sånne løfter om et nytt og bedre liv, ja det har jeg hørt fra mange opp gjennom årene. Som regel holder det en uke eller tre. Jeg kommer sjelden med slike løfter, i det minste ikke forandre enn meg selv.  Så unngår jeg å fremstå som løgner.

Men nå må jeg slutte. Ute skinner sola fra klar blå himmel. Om to timer skal slekta møtes på Hytta ved det stille skogsvannet.  Eldste Sønn dro opp i går og vi pluss en 8 til 12 andre slektninger kommer etter i dag for grilling og kos.  Så nåventer et par kilometers trasketur på meg.

I går signerte Isabell kontrakten på kjøpet av leiligheten.  Hun svever fremdeles, forståelig nok.  En signert kjøpekontrakt er jo det første håndfaste beviset på at man faktisk er boligeier.
Da vi kjøpte Drømmehuset, vårt tredje boligkjøp, i 2007 signerte vi kjøpekontrakten 2 måneder før vi overtok huset.  Det var to måneder med mye tanker, ideer og dagdrømming.   Det er der Isabell er nå. Spennende.

Vi solgte huset på Krøderen fordi det begynte å bli litt lite.  Det var det der med 4 soverom…. og så ønsket vi oss garasje…. og en ekstra stue…. og å komme tilbake til Ringerike.   Vi lette i 10 måneder før vi fant Drømmehuset.  Tapte et par budrunder før vi endelig kunne signere kontrakt på det tredje huset vi la inn bud på.  Jeg hadde sommerfugler i magen, for huset var dyrt. Taksten på det nye huset var over dobbelt så høy som på det huset vi skulle selge.   Samtidig var ikke det lille huset i skogen oppe på Krøderen et lettsolgt objekt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vi overtok nøkkelen en fredag ettermiddag.  Og lørdag morgen sto jeg utenfor døra på malingsbutikken på Vikersund da den åpna klokka 8.  Innen Gamle Gubben Grå og ungene kom etter litt senere på dagen hadde jeg malt første strøket på veggene i entreen.
Drømmehuset kostet som sagt litt mye, og når vi fant ut rett over helga at badet som i følge prospekt og takst “var målt og dokumentert uten fukt” likevel hadde store fukt- og råteskader og måtte totalrenoveres for over 100.000 ubudsjetterte penger ble det oppussing av resten av huset på litt sparebluss.  Ikke kunne vi gå amok i interiør- og møbelbutikker heller.  Men maling gjør underverker, og det finnes utrolig mye fint på Finn.no.. Vi fikk raskt et hjem vi var både stolte av og som føltes som et hjem.

Renta steg, og nattesøvnen forsvant.  Det tok over et halvt år før vi fikk solgt huset i skogen, og da selvsagt under takst.  Salget gjorde at nattesøvnen ble noe bedre.  Og vi trivdes jo bare bedre og bedre i Drømmehuset.

Et par år senere døde salige “tante Astrid”, og vi fikk mulighet til å betale ned litt mer på gjelden. Og søvnen kom tilbake.Jeg håper vi blir her i Drømmehuset veldig lenge…

Isabell Raad sitt innlegg om kjøp av bolig troner fremdeles øverst på topplista. Ikke noe nytt fra den kanten.
Jeg får mimre litt mer våre boligkjøp.  For vi har kjøpt bolig flere ganger…

Rekkehuset vi flyttet inn i i 93 ble for lite når vi fikk 3 barn. Vi “måtte” ha 4 soverom.
I tillegg var jeg lei rekkehustilværelsen. Jeg er født og oppvokst ute i skogen.  I min familie pleier vi å si at man skal bo slik til at man kan løpe naken rundt huset uten å forstyrre naboene.  Det er en utfordring når man bor i et rekkehus på et boligfelt….
Borettslaget passet heller ikke meg. Det var høylytte diskusjoner om  utskifting av vinduer og maling av boligene. Jeg var gjerne med i diskusjonen på møter , skrev hva jeg mente på lister styret gikk rundt med.  Men når en avgjørelse var tatt, innordnet jeg meg etter den. Det var ikke alltid mitt syn vant frem, men det er greit. Jeg er svak for demokrati.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det var og et naboskap hvor enkelte føltes litt vel innvandrende, brø seg litt mye med hva naboene gjorde, og ikke gjorde.  Jeg klipte hekken min feil. Jeg sådde feil grønnsaker, Naboen luftet hundene sine inne i  min rekkehushage – og ungdommene sto om kveldene og slo på tørkestativet utenfor kjøkkenvinduet vårt med balltre.  (Jeg forstår at det kan være underholdende å se meg sint…)

Så i 98 var vi på boligjakt igjen.
Vi kjøpte etter mange visninger til slutt et hus i nabokommunen. På Krøderen fant vi en liten enebolig til 500.000. Vi solgte rekkehuset for 550.000 og dro av sted. Det “nye” huset hadde riktignok bare 3 soverom. Men det ene var stort og kunne lett deles i to.  (Ble aldri gjort) Vi hadde en snau uke fra vi overtok nøkkelen til vi måtte være ute av rekkehuset. Med to fulle jobber, tre barn og hund ble det vel hektisk.  Oppussing av det nye huset måtte skje gradvis mens vi bodde der.  Vi prioriterte å ta soverommet til Datteren først.  Hun var ikke så fornøyd med å måtte bytte skole og bomiljø.

Vi fikk pusset opp entre, gang, bad, soverommene, trappegangen, en fondvegg i stua, snekret delvis ny terrasse og skiftet tak på huset i løpet av de 9 årene vi bodde der.

Isabell Raad vant budrunde i går, og har kjøpt seg leilighet. Dama er forståelig nok i ekstase.  Hun er og den første i sin familie som kjøper bolig – så for henne er nok dette ekstra stort.  Jeg må bare gratulere.

Husker godt da vi kjøpte vår første bolig, en rekkehusleilighet, og kunne flytte ut fra sykehusleiligheten vi hadde bodd i.
Budrunden var ikke så heftig da.  Et par telefoner så var leiligheten vår for 330.000.  Det var en borettslagsleilighet, og året var 1992. Vi overtok leiligheten i februar 93.  Jeg husker enda den stolte og spente følelsen da vi gikk inn i rekkehusleiligheten for første gang.  Jeg, Gamle Gubben Grå og Datteren.
Leiligheten så annerledes ut uten møbler, og vi så straks at vegg til veggteppe i stua måtte ut.  Det var lys- grått, og man så tydelig hvor det hadde stått møbler og hvor “gang-stiene” var.  Vi reiv det ut første dagen, levde med et stygt lineolumsgulv til vi fikk råd til laminatgulv når feriepengene kom et halvt års tid senere. Mørkt brunt laminatgulv i lønn.  Det var utrolig flott, men alt av støv og møkk syntes ekstra godt.  Ikke så smart da familien etter hvert besto av tre barn og hund….Men jeg elsket det gulvet.
Vi reiv også ut vegg til vegg teppe på do.. Det tror jeg vi gjorde i løpet av den første timen vi eide boligen.  Jeg mener, Hallo! Vegg til vegg teppe på DO!!!
Doen hadde og en sennepsgul vegg, nærmest diare’-brun.  Den ble malt første ettermiddag.

Isabell har mange planer for leiligheten.  De fleste boligkjøpere har jo det.  Hun skal totalrenovere badet, sette inn peis, muligens bytte gulv, vegger skal males og vegger skal rives og det ene soverommet skal gjøres om til walk-in-closett..
Det skal bli gøy å følge prosessen.
kanskjeblir det mer innredning enn klær på bloggen hennes fremover- så får vi se om hun da beholder topplasseringen.

Nå er jo jeg og de fleste andre i Rødt bom-motstander, og hadde neppe blitt ansatt i en slik stilling.  Men, altså jeg burde være direktør i et bomselskap. Jeg er sikker på at en direktør i et bomselskap tjener ganske mye mer enn en radiograf i Vestre Viken.  Og siden det går en lang strøm av biler gjennom alle norske bomstasjoner, er det jo bare for en direktør i et bomselskap å stå og se på pengene strømme inn. Bilistene betaler liksom lønna.  Og siden pengene strømmer inn, er det jo en direktørs jobb å bestemme hva pengene skal brukes til.
OK, jeg vet at bompenger skal gå til å finansiere veie, og gangfelt, fortau, gangstier, kollektivtrafikk, administrasjon og konsulenter i tillegg til lønna til bomselskap-direktøren. Og det der med konsulentbistand kunne jeg ordne glatt.
I likhet med Direktøren i Fjellinjen har jeg en tidligere kollega jeg av og til møter til en kaffekopp – eller et vinglass.  Jeg møtte henne forrige onsdag. Det var som alltid veldig hyggelig. Ingen kan løse problemer som henne og jeg.  Vi er et bra team.  Jeg stoler på henne. Jo, hun kunne uten tvil være en god konsulent.
Så hvis jeg hadde vært direktør for et bomselskap, og ikke en bunn-blogger, kunne jeg hyret henne inn som konsulent. For mens denne bunn-bloggeren ikke har sponsorinntekter og dermed ikke inntekter (ennå) ,så har jo en bomselskap direktør rikelig med midler fra en jevn strøm med biler gjennom bommene.
Så bom-direktøren hyret inn x-kollegaen, og ga henne i løpet av et knapt år rundt 1.9 millioner i konsulenthonorar.  Finansiert av bilistene som kjører i en evigvarende strøm gjennom bomselskapets bommer.  Sånne formalia som anbud og regler brydde hun seg ikke så mye om – ikke konsulenten heller, som var hyra inn for å vite bedre.
X-kollegaen min kunne sikkert og ha tenkt seg en million eller to i konsulenthonorar for tiden.  Hun er “mellom jobber” ,som det heter – og jeg vet det økonomisk til tider kan være litt trangt.

Nei, jeg skulle virkelig vært en direktør i et bomselskap…..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for