Isabell Raad sitt innlegg om kjøp av bolig troner fremdeles øverst på topplista. Ikke noe nytt fra den kanten.
Jeg får mimre litt mer våre boligkjøp. For vi har kjøpt bolig flere ganger…
Rekkehuset vi flyttet inn i i 93 ble for lite når vi fikk 3 barn. Vi “måtte” ha 4 soverom.
I tillegg var jeg lei rekkehustilværelsen. Jeg er født og oppvokst ute i skogen. I min familie pleier vi å si at man skal bo slik til at man kan løpe naken rundt huset uten å forstyrre naboene. Det er en utfordring når man bor i et rekkehus på et boligfelt….
Borettslaget passet heller ikke meg. Det var høylytte diskusjoner om utskifting av vinduer og maling av boligene. Jeg var gjerne med i diskusjonen på møter , skrev hva jeg mente på lister styret gikk rundt med. Men når en avgjørelse var tatt, innordnet jeg meg etter den. Det var ikke alltid mitt syn vant frem, men det er greit. Jeg er svak for demokrati.
Det var og et naboskap hvor enkelte føltes litt vel innvandrende, brø seg litt mye med hva naboene gjorde, og ikke gjorde. Jeg klipte hekken min feil. Jeg sådde feil grønnsaker, Naboen luftet hundene sine inne i min rekkehushage – og ungdommene sto om kveldene og slo på tørkestativet utenfor kjøkkenvinduet vårt med balltre. (Jeg forstår at det kan være underholdende å se meg sint…)
Så i 98 var vi på boligjakt igjen.
Vi kjøpte etter mange visninger til slutt et hus i nabokommunen. På Krøderen fant vi en liten enebolig til 500.000. Vi solgte rekkehuset for 550.000 og dro av sted. Det “nye” huset hadde riktignok bare 3 soverom. Men det ene var stort og kunne lett deles i to. (Ble aldri gjort) Vi hadde en snau uke fra vi overtok nøkkelen til vi måtte være ute av rekkehuset. Med to fulle jobber, tre barn og hund ble det vel hektisk. Oppussing av det nye huset måtte skje gradvis mens vi bodde der. Vi prioriterte å ta soverommet til Datteren først. Hun var ikke så fornøyd med å måtte bytte skole og bomiljø.
Vi fikk pusset opp entre, gang, bad, soverommene, trappegangen, en fondvegg i stua, snekret delvis ny terrasse og skiftet tak på huset i løpet av de 9 årene vi bodde der.
Jeg bor i borettslag leilighet, og det er ikke bare bare, for enkelte klager på absolutt alt. De bryr seg med hvordan det ser ut rundt om i bed og skråninger, men de er aldri med når vi har dugnad. Jeg har alltid bodd med naboene tett innpå, og syntes det er en trygghet. Føler meg faktisk litt alene jeg når jeg bor i hus, noe jeg har prøvd mye i sommerferien .
Bra vi er forskjellige.
Boretslag kan være helt ok. Jeg hadde noen fine år der. De i leiligheten ved siden av var utrolig hyggelige mennesker. Ja i hele rekka vår… Men det var ett par andre beboere som brød seg med ALT.
Det var og en ungdomsgjeng der som vi kom på kant med.
Jeg følte meg til slutt utrygg i mitt eget hjem, og gruet meg for å gå etter posten eller i søppeldunken.
Jeg hadde fått trøbbel med å følge opp hun Isabell… Jeg har jo aldri kjøpt hus…og det vi leier er jo bittelite.. 😀
En bolig er en bolig. Om den er eid eller leid