I går signerte Isabell kontrakten på kjøpet av leiligheten.  Hun svever fremdeles, forståelig nok.  En signert kjøpekontrakt er jo det første håndfaste beviset på at man faktisk er boligeier.
Da vi kjøpte Drømmehuset, vårt tredje boligkjøp, i 2007 signerte vi kjøpekontrakten 2 måneder før vi overtok huset.  Det var to måneder med mye tanker, ideer og dagdrømming.   Det er der Isabell er nå. Spennende.

Vi solgte huset på Krøderen fordi det begynte å bli litt lite.  Det var det der med 4 soverom…. og så ønsket vi oss garasje…. og en ekstra stue…. og å komme tilbake til Ringerike.   Vi lette i 10 måneder før vi fant Drømmehuset.  Tapte et par budrunder før vi endelig kunne signere kontrakt på det tredje huset vi la inn bud på.  Jeg hadde sommerfugler i magen, for huset var dyrt. Taksten på det nye huset var over dobbelt så høy som på det huset vi skulle selge.   Samtidig var ikke det lille huset i skogen oppe på Krøderen et lettsolgt objekt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi overtok nøkkelen en fredag ettermiddag.  Og lørdag morgen sto jeg utenfor døra på malingsbutikken på Vikersund da den åpna klokka 8.  Innen Gamle Gubben Grå og ungene kom etter litt senere på dagen hadde jeg malt første strøket på veggene i entreen.
Drømmehuset kostet som sagt litt mye, og når vi fant ut rett over helga at badet som i følge prospekt og takst “var målt og dokumentert uten fukt” likevel hadde store fukt- og råteskader og måtte totalrenoveres for over 100.000 ubudsjetterte penger ble det oppussing av resten av huset på litt sparebluss.  Ikke kunne vi gå amok i interiør- og møbelbutikker heller.  Men maling gjør underverker, og det finnes utrolig mye fint på Finn.no.. Vi fikk raskt et hjem vi var både stolte av og som føltes som et hjem.

Renta steg, og nattesøvnen forsvant.  Det tok over et halvt år før vi fikk solgt huset i skogen, og da selvsagt under takst.  Salget gjorde at nattesøvnen ble noe bedre.  Og vi trivdes jo bare bedre og bedre i Drømmehuset.

Et par år senere døde salige “tante Astrid”, og vi fikk mulighet til å betale ned litt mer på gjelden. Og søvnen kom tilbake.Jeg håper vi blir her i Drømmehuset veldig lenge…