Gamle Gubben Grå og jeg har gått tur med hundene. Det har Datteren og jeg og. Der er et flott område å gå tur i, også på vinterstid. Og ja, piggskoene er på.
Ferske harespor krysset veien og var lette å se i nysnøen da Gamle Gubben Grå og jeg var ute på den første turen.
Hva har så ungene bedrevet dagen med etter den litt heavye måkeøkta i går? Jo de har måkt hyttetaket. Det tok noen timer det og. Utrolig glad og takknemlig for at vi har så snille, flinke og arbeidsvillige unger.
Gamle Gubben Grå har hjulpet til en del med snømåkingen. Noe av snøen måtte forflyttes to ganger. Det er vanskelig å måke tak uten at noe av snøen lander der det ble måkt i går.
Vi har kost oss. Det er ikke bare jobb. Spist god mat og påskemarsipan. Lest bøker, skravla og ledd.
Vi tar tidlig kvelden. Folk er slitne og de tidligste av oss startet dagen før klokka 6. Jeg var blandt dem.
Yr lover bra vær i morgen. Folk fabler om skitur, solvegg og bålpanne. Det blir bra
Eldste Sønn reddet påsken for en bloggende kjerring som var redd for å gå tom for strøm. Han hadde med rikelig med power-bank. Så da lurer jeg på om dere vil være med på en liten “house-tour”, eller i det minste veien til do.
Når jeg har kommet ut av senga, ut av soverommet vårt, gjennom kjøkkenet og stua (som for øvrig er i en åpen løsning. Kjøkkenet og stua altså) er det bare noen få skritt gjennom gangen og gjennom inngangspartiet før du er ved hushjørnet du ser på bildet, og den farligste delen av turen starter.
Etter å ha gått den snøgangen du ser på bildet fortsetter du nedstigningen mot do.
Nedstigningen er som dere ser holdt i fargetoner “Sne-hvit”, og er frisket opp med en liten sving for å bryte opp den rette linjen. (Eller for å unngå å gå på hodet i en kvisthaug og en skrent.)
Etter den litt frekke svingen på bildet over kan du endelig skimte selve toaletrommet. Du nærmer deg målet. Det er bare den siste, litt bratte og gjerne glatte biten igjen.
Utsikten fra selve toalettsete er upåklagelig, og skiftende gjennom årstidene. Denne påsken har vi valgt å gå for en rustikk snøvegg.
Klokka 16.30 i går kunne jeg forsere stigen og gå inn i hytta. Ungene hadde gjort en kjempejobb med måkinga. Det er brede, fine veier og de har måkt helt ned til bakken. Imponerende arbeid utført!
Jeg har aldri sett så mye snø her før. Det er brøytekanter på høyde med meg. 1,50 -1,70 m.
Klokka 17.30 hadde Gamle Gubben Grå båret inn all bagasjen og jeg begynt med middagen. Ungene var ferdig med å måke vei ned til do rundt klokka 18. Dvs at tre stykker har måkt i fem timer hver. 15 timers måkejobb, to dagsverk arbeid. Litt usikker på om de som snakker om at dette er “ekte hytteliv”, og at det er så sjarmerende har prøvd det mange ganger, sånn på ordentlig.
Chili Con Carne gikk ned på høykant. Men blir sulten av frisk fjelluft og hardt arbeid. Etter maten ble det en rolig kveld. Litt småsnakk og lesing. Ingen hadde lyst på brettspill. Mulig blir det det i kveld.
Det ble tidlig kveld i går, og tidlig morgen i dag. Det regnet da vi la oss, men det har blitt til snø i løpet av natta. Ikke nok til at det trengs å måkes, men nok til å få feste på vei til do.
Batteriet til solcelleanlegget har tatt kvelden. Ingen fare for annet enn leselys og lading av mobilen. Men blir det stille fra meg her så er det bare at jeg har gått tom for strøm.
Vi kom opp på hytta rundt klokka 13. Det er tåkete og grått, men grei temperatur og lite vind.
Tre stykker begynte momentant å grave. Jeg tok med meg hundene og gikk en god tur. Etter en runde på 5 km var jeg tilbake ved hytta. De hadde gravd mye, skikkelig flinke er de, men det tar fremdeles en god stund før jeg kan tenke på å komme meg inn på hytta. Det er mye snø som skal forflyttes før det.
Bildet er tatt på turen jeg gikk med hundene. Å stå å fotografere gravende mennesker og si at bildene skal postes på blogg kan være mindre klokt. For det første kan du risikere at en skuffe snø treffer deg, for det andre kan du risikere at de slutter å grave. Slikt tar jeg ikke sjansen på.
Jeg orker ikke stå rett opp og ned og se på de grave, i grunnen lite jeg kan bidra med. Så jeg og hundene har satt oss i bilen mens de gjør ferdig gravejobben. Vi var enige om at det var best.
Tre unge spreke har nå gravd i 2,5 time hver. Det vil si 7,5 arbeidstimer, et helt dagsverk. Det er sjarmerende med sånt god gammeldags hytteliv, dere. Minner om at vi fremdeles ikke er inne i hytta… Og har selvsagt ikke begynt å bære inn alt som skal bæres inn. Tror og det er en god stund før jeg behøver å tenke på å besøke utedoen langt nede I lia. Vel vi var alle på do på Bagn før vi bega oss oppover til fjells.
Han som graver fra veien og mot hytta har funnet ut at noen har erstattet bjørkestokkene vi har til le så kyr og sauer ikke kommet inn på tomta med stigen som hang på hytteveggen. Svigerfar og broren hans hadde rett. Stigen blir nok lenket frem heretter. Jeg skjønner ikke helt hensikten med å bruke stigen i le i stedet for bjørkestokkene. Det blir et lavere le dyrene fort kan skritte eller hoppe over. Vel, jeg skal klare å skritte over det jeg og, bare veien blir klar. Håper forresten at noen har husket nøkkelen. Jeg kom akkurat på at jeg har glemt å ta med rødvin. Det er nå ikke det verste jeg kunne ha glemt til denne ekspedisjonen.
Når folk flest reiser på hytta nå reiser de til et sted hvor det bare er å sette nøkkelen i døra og gå inn. Mat står i skap og kjøleskap og blir selvsagt supplert ved ankomst. Når de har pakket ut matvarene kan de ta seg en pils i jacuzzien, eller sette seg ved peisen med ei bok. De har TV, wifi, dusj, do og tørketrommel.
Vi drar ikke på hyttetur, vii drar på ekspedisjon. Med vann på kanner, 100 meter snø som må graves vekk før vi kan entre hytta, og bortimot en 60 meter til med snø som må vekk hvis vi ønsker å benytte toalettet i løpet av oppholdet. Eller utedassen da, rett skal være rett.
Klesvasken må pent vente til vi kommer hjem, noe som gjør at sengetøy, håndklær, kjøkkenkluter og lignende gjerne må pakkes med.
Nå trengs det i det minste ikke så mange badehåndklær. Dusj og hårvask må og vente til vi er hjemme igjen. Her er det vaskefat og klut som gjelder.
Lista over alt som må huskes er lang. Nevnte jeg stearinlys, og når fylte vi opp gassflaska til koke-blusset sist?
Har vi skikkelige snøskuffer å ha med oss? spør Yngste Sønn. Ja, sier Gamle Gubben Grå en er halvveis bra, den andre er litt dårligere. Når han ser blikkene Yngste Sønn og jeg sender hverandre fortsetter han med å si at snøskuffa som står på hytta er av god kvalitet. Står den ved porten? spør jeg. Gamle Gubben Grå ser forferdet på meg? Ved porten?? Da måtte den lo vært lenka fast med en diger kjetting! Jeg er litt usikker om Svigerfar og broren hans, de som eide hytta før oss, noen gang ble frastjålet noe der oppe eller det bare er en antakelse de hadde at folk som ferdes i dette hytteområde har det med å stjele som ravner. Selvsagt kunne man ikke hatt en snøskuffe lett tilgjengelig, det burde jeg da skjønne. Jeg mener der oppe må man skru hjulet av trillebåra før avreise, og utedassen er forsynt med en diger hengelås og tre kroker. Og selv om dassen er forsvarlig låst må alt av verdi der inne forflyttes inn på hytta før avreise. Tenk om noen brøt seg inn på dass og stjal en rull dopapir! Jeg tror jeg skulle klare å bære tapet.
Det betyr at når vi kommer opp så må vi ikke bare grave frem hytta, vi må og bære inn et helt flyttelass for å overleve i hytta noen dager. Når alt ekspedisjonsutstyret er inne på hytta og på plass, må utstyr på hytta som skal brukes under hytteoppholdet ut på plass, slik som hagemøbler, bålpanne – dopapir og hjul på trillebår. Det siste er ikke påkrevd under vinteropphold. I tidligere tider, da Svigerfar og Svigermor regjerte måtte vi og huske å sette batteriene i røykvarsleren. De ble tatt ut ved avreise. Var ikke vits i at de skulle tappes for strøm når ingen var på hytta. Den rutinen ble avsluttet en røykfull morgen noen hadde tent opp i ovnen uten å åpne spjeldet og så tatt turen på do.
Og så, så kan vi sette oss ved peisen med en bok eller ta et snø-bad i mangel på jacuzzie.
Det fines muligheter for hjemmepåske. Jeg bare nevner det. Ikke det at det er et alternativ her i Drømmehuset. Vi skal på hytta. Det er det som er ordentlig påske. Selv Svigermor nede i Spania har ringt for å forsikre seg om at vi drar på hytta.
Så planen i dag var altså at vi skulle dra av gårde mot hytta tidlig. “Tidlig” er et relativt begrep her i familien, så jeg antydet til Eldste sønn at vi skulle hente han rundt klokka 10.
Klokka 9 tok jeg en tur med hundene. Greit åt de får lufta seg litt før en lang biltur.
En satt under pleddet på sofaen sin, en hadde trukket seg tilbake til rommet med frokost og bok og en hadde jeg ennå ikke sett snurten av denne morgenen. Ikke mye som tydet på en tidlig avreise.
Situasjonen var den samme da jeg kom inn igjen et kvarter senere.
Men nå, når klokka nærmer seg 11, er vi endelig bilene fulle og vi klare til avreise.
Følte meg sunn og sprek i dag. Jeg gikk jo over 5 km da jeg gikk formiddagstur med hundene, og det stoppet ikke der.
Etter en rask dusj og klesskifte dro jeg til byen. Jeg hadde en kaffe-avtale med Barndomsvenninnen.
Hun satt på kafeen sammen med faren sin da jeg kom, de hadde alt handlet. Så jeg gikk til disken for å handle jeg og. Jeg tenkte at mat var bedre enn kake, jeg hadde jo “trent”. Det var mye godt i disken, og da jeg studerte utvalget falt øynene på en boks med salat med ost og skinke. Det fikk jeg lyst på! Så da ble det salat på meg.
Barndomsvenninna himla med øynene jeg kom tilbake til bordet. Har du liksom blitt sunn og nå? spurte hun med en latter mens hun tok en ny skje med kake. Jeg begynte å forklare at jeg selvsagt ikke var blitt noen sunnhets-fantast, men siden jeg akkurat hadde gått en tur på 5 km så var jeg sulten…
Hun synte ikke jeg hørtes noe mindre sunn ut av at jeg påpekte at jeg hadde vært ute og gått en lang tur.
Vi fikk oss en god og lang skravlestund, og jeg drakk svart kaffe i stedet for kaffe-latte. Så kanskje det er noe med denne sunnhets-påstanden likevel….
I dag har jeg vært sprek, synes jeg selv da. Skrittelleren fortalte meg at formiddagsturen med hundene ble på over 5 km. Det går mot vår også på mine kanter, selv om dette stadige påfyllet av nysnø gjør ar det går litt langsomt.
Jeg mener når skogen viser seg som her minner det mer om jul enn påske. Jeg har hørt enkelte hevde at jula varer helt til påske, men selv jeg som ikke rydder vekk jula før 20. dag jul har fjernet den siste nissen for lengst.
Heldigvis var det ikke like mye snø over alt. På åkrene vi gikk forbi skimtet bar mark godt.
Det er nok en stund til bonden kan gjøre våronn på denne åkeren her. Det er ikke vanlig med rismarker her på Ringerike.
Egentlig minnet det met om høst enn vår på dagens tur.
Det er ikke akkurat sol fra blå himmel i dag. Den blå himmelen jeg så på morgenen er borte, og nå er det mer sol gjennom grått skylag. Vi har nå trasket en tur med hundene likevel. Det er godt å være ute.
Litt senere begynte det å snø. Ikke noe å bry seg om, ikke noe dom kommer til å legge seg. Er borte før det treffer bakken. Likevel føler jeg at muskler strammer seg bare av synet av de hvite snø-fillene. Jeg er så ferdig med vinter for denne gang.
Palmesøndag morgen. Jeg er første mann oppe. Radioen skrus på. Så PCn. Alenetid. Tekopp og tastatur. Senkede skuldre. En ny flott dag ligger foran meg. Været ser bra ut. Klokka er 6.50. Våkne langsomt i mitt eget selskap. Det er fremdeles mange timer til vi skal reise av gårde. Nyter stillheten, nyter mitt eget selskap. Nyter å være alene.
6.53. hører jeg Gamle Gubben Grå kommer subbende og hostende. Vel, han kjenner kjerringa og jeg kjenner Gubben. Vi har begge behov for å våkne i vårt eget tempo. Et kort God morgen er det eneste som pleier å bli sagt, så lar vi den andre være i sin boble. Våkne langsomt. En med tekopp og tastatur, den andre med kaffekopper og røyk.
Goood morgen!!! Datteren står plutselig på kjøkkenet, og ennå er ikke klokka 7. Hvorfor står støysenderen på? (radioen). Jeg forklarer, som jeg har forklart mange ganger før, at jeg setter pris på å ha på radioen. Den står på fra jeg står opp til jeg legger meg. Hun sier at det er unødig støy – og så er talestrømmen i gang. Det går på utpust og innpust. Nesten som når kjerringa selv er engasjert.
Datteren skravler om alt fra dårlige biffer via te til avtrekksvifter mens hun trakter seg te. Gamle Gubben Grå brygger seg kaffe, mumler litt i skjegget og tøfler rundt. Den stille morgenstunden er definitivt forbi før den kom ordentlig i gang.
Jeg ofrer helt greit om ikke tekopp så i det minste tastatur. Det å ha Datteren hjemme og kunne skravle med henne er noe jeg nyter. Radioen blir på.
Jeg tenker at det er godt Datteren er blitt eldre og mer voksen. Når hun var yngre kunne den radioen godt ha blitt starten på en heftig diskusjon. Dere vet slike tenåringsdebatter som ender med høye stemmer, smelling med dører og alt annet enn påskefred.
Det er kanskje ikke bare Datteren som har blitt eldre og roligere. Jeg for heller ikke opp som en rakett fordi om Datteren påpekte at hun syntes radioen var støy. Med rolig stemme forklarte jeg mitt hjem, mine regler. Hun var enig i det. Konkluderte at mitt behov for radio kom hun nok aldri til å arve. Det er og greit.
Datteren tar med seg tekoppen inn på gjesterommet. Hun kommer nok ut igjen når det om en stund begynner å lukte nystekte rundstykker. Jeg lytter til radioen og fortsetter med tekopp og tastatur. Ennå er det rolig morgenstund. Klokka går mot 8. Det er flere timer til vi skal fylle bilene, plukke opp de siste familiemedlemmene og begi oss av gårde til storfamiliens påskeskirenn.
Nok en gang tenker jeg på at det er godt ungene er blitt voksne. Det er så utrolig kos når de er hjemme alle sammen, når vi er sammen hele kjernefamilien. Lurer noen ganger på hvor alle årene ble av. De små ungene er jo blitt store voksne mennesker.
Men på slike morgner når vi snart skal ut døra og ut på ski er jeg glad de er voksne. At jeg ikke trenger å stresse med å finne luer, skiklær, skistøvler, ski, staver, skismøring, sokke-skift, ekstra votter, til alle. At jeg ikke trenger å finne mer enn mine egne saker. Ja, knapt nok det.
Spent på snøforholdene oppe på Krokskogen. Om jeg må ha ski for å komme meg over vannet. Jeg måtte det i fjor, og det gikk greit. Men… håper det går uten. Tryggere på beina enn på ski. Mer kontroll.
Nå hører jeg rundstykkene går i ovnen. Straks frokost. Jeg får dekke frokostbord. Dagen er i gang.
