Hørte du kirkeklokkene i dag? De kimte over hele landet klokka 15.00. Kirkeklokkene som kimte var et rop om oppmerksomhet for de som lider og et kall for bønn og handling, Slik blir det forklart på siden til Den norske kirke. Oppfordringen fa Bispemøte om å kime med klokkene er for å få oppmerksomhet om den humanitære katastrofen som utspiller seg på Gaza.
Det vi ser utspille seg i Gaza nå er bilder verden ikke har sett maken til på lang tid. Dette krever noe av oss både som medmennesker og som kirke. Derfor håper jeg så mange som mulig vil delta i denne solidaritetsmarkeringen,
Sitater over er det Harald Hegstad, Kirkerådets leder som sier.
Dag for dag hører vi nyhetsmeldinger om en situasjon som forverres og i det som allerede har blitt en humanitær katastrofe. Med over 60 000 døde i Gaza, kjenner vi alle på et kall og et behov for å gjøre noe,
sier preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit.
Alle mennesker er skapt i Guds bilde, og har den samme ukrenkelige verdi. Derfor kan vi ikke være tause når mennesker fratas sin menneskelighet”
uttalte et samlet Bispemøte om Gaza i mai.
Dette synes jeg var en fin, og sterk markering fra Kirken som blir lagt merke til, og som det står respekt av.
Yes! Nok en gang deler jeg bilde av et ikke alt for ryddig kjøkkenskap. Sist jeg gjorde det i 2020 ble det nærmest storm i kommentarfeltet av mennesker som akket og uffet seg over hvor rotete jeg hadde det. Ja bildene ble gransket i detalj og ikke en ørliten hybelkanin eller brødsmule unnslapp deres skarpe blikk. Hvordan det sto til i deres egne kjøkkenskap fantes det ikke bildebevis på, men jeg antar det var gullende rent og sirlig orden.
Vel, jeg har fått ryddet i bøtteskapet. Fått plass til bøtta, funnet ut at jeg har hele 6 par gule oppvaskhansker, (5 par fremdeles i pose), og jeg vil komme med en sterk oppfordring til den (leses meg selv) som tar den siste tørkerullen i skapeg til å kaste den tomme plastposen den har vært i i søpla ned en gang. Fant tre tomme tørkerullposer i skapet. Noen inntørkete kobberpuss og slitne kjøkkenkluter gikk og i søpla.
Det greie med å rydde er at man får en større innsikt i hva man egentlig har i disse skapene. Noe jeg ble oppriktig glad for å finne var en sprayflaske med ukjent innhold. Jeg skrudde av korken, luktet, og smilte fornøyd. Eddik! Garantert GGG sine eddik-blanding for å fjerne ugress i singelen på gårdsplassen. Akkurat det jeg trengte!
Ryddejobben i skapet tok en snau time. Hvor lenge har jeg utsatt den? En god stund. Har du det sånn og noen ganger at du utsetter ting fordi de virker litt store eller kjedelige å ta fatt på? Jo lengre du utsetter de, jo større vanskeligere, kjedeligere eller mer tidkrevende virker de i hodet ditt, og jo større blir terskelen for faktisk å gjøre jobben. Når du så endelig bretter opp ærmene og setter i gang, så er ikke jobben så tidkrevende eller tung som du har innbilt deg. Jeg har det sånn en del ganger. Bøtteskapet er et godt eksempel.
Da jeg var ferdig med å rydde bøtteskapet tok jeg med meg spruteflaska med eddik og tok for meg singelen på gårdsplassen. Nå skal smågraset vekk! Ja gjerne det litt større ugraset som blomstrer villig og.
Tror dere Kjerringa lot seg stoppe der? Å nei. Jeg har hatt en relativt stor haug med kvist liggende en ukes tid etter at jeg endelig fikk ånden over meg og klippet noen busker og trær i hagen for en ukes tid siden. Kompostkverna ble dratt frem og en relativt stor haug med kvist ble gjort om til tre store baljer med oppkuttet kvist-kompost som så ble fordelt dom næring i diverse blomsterbed og kjøkkenhage. Det var hardt arbeid, jeg ble både svett, varm og fikk litt puls. Ikke minst da hele f*** tettet seg. Vel, jeg klarte å løse også det – og kunne etter endt arbeid slå meg ned i kurvstolen på trammen med litt kaldt drikke.
Frisk og rask var jeg ferdig med morgentur med hundene klokka 9. Morgen-innleget var jo skrevet for lenge siden, redigert i går og lagt til publisering i passe tid til kaffekoppen din. Når det ble publisert var jeg allerede ute og gikk tur blant gyldne kornåkre. Snakk om kjerring som er effektiv. Nå gjenstår det bare å se om effektiviteten varer ut over dagen. Neste oppgave på programmet er å rydde bøtte-skapet. Det er mer enn bøtte og langkost der. Man må jo ha kluter i mikrofiber, engangsmopper, spraysåpe for enhver tenkelig og noen utenkelige overflater, sølvpuss, messinpuss, teakolje…
Det er vel bare å brette opp ærmene å sette i gang.
Hæ? Femte plass? Jeg som trodde jeg endelig var blitt en toppblogger og kunne være blant de tre øverste til evig tid. Skrive om poesi eller gå turer før frokost. Ikke havne lsngt nede på lista og være nødt til å skrive om en av disse hersens ukemeny-bloggene.
Men denne gangen er jeg forberedt. Jeg har klart å både ta bilde av maten jeg har laget før den ble spist, og notert ned oppskriften. Altså kladdet mesteparten av dette innlegget i god tid før en matblogger dukket opp på plassen over meg på topplista. Ja det hsr vel bært klart i ukevis.
Dette er salat med peppermakrell. Peppermakrell kjøper man ferdig på matbutikken. Så koker man pastaskruer, og avkjøles de. Blander de så med isbergsalat, en rød paprika, noen cherrytomater, salatost med lake og peppermakrell i biter. Enkelt og godt.
Og en ting til, setter du salatrestene i kjøleskapet er salaten minst like gode neste dag.
Jeg blir litt engstelig når det siste innlegget til Mestro06 ser ut som en reklameplakat for Norges demokratene. Er det forreste feil av meg å tenke slik ved synet av det norske flagg? Jeg toner i det minste flagget litt ned i mitt valg av bilde, samtidig er det vel ikke noe mer norsk enn 17. mai feiring?
Det er mye snakk om valgkampen skriver Mestro06. JA! tenker jeg! Er det ikke bra? Endelig valgkamp! Det finnes vel knapt noe mer gøy enn det! (Du husker utfordringen min? Hvem nevner ordet valgkamp i flest blogginnlegg i august.)
Det er mye snakk om utenriks politikk. Ja, regjeringen og oljefondet er vel på alles lepper i disse dager. Der har de virkelig stryket med glans. Vi er blant de første landene som anerkjenner Palestina som stat, og bresker oss litt med det. Viser hvor gode og snille vi er. Samtidig investerer vi mer og mer av oljefondet, pensjonsfond utland, dine og mine penger i den israelske krigsindustrien. Det blir liksom litt dårlige unnskyldninger når Nicolai hevder at han ikke visste at selskapet som vedlikeholder fly også vedlikeholder bombefly, eller at selskapet som produserer droner produserer droner som blir brukt i kamphandlinger. Sorry men så dum er ikke Nicolai Tangen.
Men dette skulle ikke handle om Israel eller oljefondet. Det er Ukraina Mestro 06 er opptatt av. En kontrollerende makt hjelper Ukraina med ressurser og forsyninger til over en milliard kr. Plutselig skifter tankene mine helt politisk side. Er det ikke Norges demokratene det drives valgkamp for? Er det partiet FOR? (Frihets og rettferdighetspartiet)
Vi kan ikke avvikle monarkiet uten en avstemning. Nå lurer jeg på om det er Rødt han argumenterer mot. Folk kommer ofte trekkende med monarkiet og kongehuset når de skal krangle med oss i Rødt. For bare å ta det med en gang; Vi mener at hvem som skal lede landet bør velges ved demokratiske valg, og ikke være en funksjon som går i arv. Det er mer som et prinsipp enn en viktig politisk sak. Jeg synes monarkiet vi har i Norge i dag fungerer bra. Ser på både Kong Harald og Kronprinsen som gode ambassadører for landet vårt som opptrer samlende for landet. Så har kongefamilien, som de fleste andre familier noen fargerike innslag som jeg kanskje ikke er like begeistret for. Men arve-rekka til tronen gir meg så langt ingen grunn til bekymring. Forresten kan det fremdeles være FOR Mestro06 har i tankene. Jeg tipper de heller ikke mener at makt skal gå i arv.
Vi er bare flinke til å forsterke forsvaret, og overleve uten å vinne noe kriger. Hensikten med et forsvar er vel å forsvare landet. Ikke å drive eller delta i angrepskrig. Norge er da ikke en imperialistisk stat som ønsker å utvide landegrensene ved å okkupere nabolandene. Ingen vinner forresten kriger. Krig er bare en masse menneskelige og økonomiske tap..
Norge har vært veldig fattig, men vi er i dag et av verdens beste land å bo i. Det skal vi være stolte av! Og når noen kommer bort til meg på valgkampstand til helga og ber meg nevne ett land hvor sosialismen har skapt et bra samfunn skal jeg stolt dra frem Norge som eksempel. Det Norge Einar Gerhardsen og hans samtidige skapte er et utmerket eksempel på et sosialdemokratisk land som har fungert og klart seg bra. Før Gro, kåre og nyliberalismen fikk gjennomslagskraft på 1980-tallet. Ja og så hjalp det jo betraktelig at vi fant olje ute i Nordsjøen.
Mange kommer med uttalelser som. Vi trenger ikke å slippe inn så mange terrorister, for å opprettholde økende inntekter. Jeg synes det er en merkelig uttalelse, og en merkelig holdning. Det er vel ingen som mener vi skal importere terrorister?!! Men ser du på en hver som banker på døra di som en innbruddstyv? Møter du alle nye mennesker med mistenksomhet og mistillit?
De er sultne ulver som vil skape en islamisk regjerende system på norsk jord. skriver Mestro06. Jeg tror de sultne ulvene er en minimal gruppe. For å få makt i et demokratisk land som Norge må man jo først tilegne seg litt makt på lovlig vis. Vis meg ett parti ved årets stortingsvalg som går til valg på at de vil islamisere Norge. Det partiet finnes meg bekjent ikke. Derimot vet jeg om flere partier som går til valg for å ødelegge demokratiet med å spre hat og fremmedfrykt.
Jeg forstår hvorfor det er så mange rasister i Norge, skriver Mestro06. Det skjønner ikke jeg. Hvis ikke vi som ett av verdens rikeste land skulle kunne ta i mot noen av de som trenger å flykte, hvem skal stille opp da? Dette handler ikke om penger og makt, slik Mestro06 skriver. Dette handler om frykt for det som virker fremmed. Frykt for annerledeshet.
Norge er et land for kjærlighet, rettferdighet og frihet. Jeg håper det fortsetter slik, og det er en av grunnene til at jeg driver med politikk. Være med å forsøke å få Norge og verden for den saks skyld til å utvikle seg i den retningen jeg mener er riktig.
Det siste avsnittet i Mestro06 sitt innlegg er sterk lesing. Jeg tror mange føler det som han. Jeg har bodd i Norge siden jeg var bare 5 år gammel. Jeg er oppvokst i Norge med norsk kultur og språk. Jeg vil aldri forlate landet, eller forræde landet på noe som helst måte. Mange kan ta meg ut av Norge, men ingen kan ta Norge ut av meg.
Hvorfor er noen så opptatt av hvor bestemoren til folk de møter er født? Hvorfor mener de det er mer avgjørende for hvem du er som menneske enn hvilke verdier du har? Hvilke tanker og følelser du har, kort sagt hvem du er som menneske?
Til Bien som mener at jeg heller burde skive om politikk enn poesi; Det går helt greit å kombinere de to tingene.
Er det lov å si at jeg begynner å bli litt lei av å sitte her med tekopp og tastatur og prøve å være poetisk sånn flere ganger i uka? I tillegg synes jeg poesien ikke er så nytenkende. Mange av frasene går litt på repeat. Mulig det fort blir sånn når en finner en setning man synes er god. Det er bare det at frasene kan bli oppbrukt på en måte. Skifte betydning når de blir gjentatt for ofte. Ingen hører Jonas snakke om vanlige folks tur i denne valgkampen. Men tilbake til poesien. Det var det det skulle handle om nå. Ikke valgkamp.
Berørende har Mestro06 kalt sitt siste innlegg. Det første jeg tenker på er om det er et ord. Jeg forstår betydningen, men er det virkelig et ord? Jeg sjekker ordboka. Ja det er det. Så da kan jeg i det minste la den ballen ligge. Jeg liker i grunn at man bruker ord som ikke er så ofte i bruk. Vi burde bli flinkere til det. Språket vårt blir fattigere når ord bar forsvinner.
En hemmelig omfavnelse starter Mestro06 innlegget sitt med. Har ikke den frasen vært med i svært mange av de tekstene jeg har analysert? Reflekterer litt over at det kanskje er jeg som er litt vel amper i dag.
En uhørt historie. Hva er egentlig uhørt i dagens samfunn? Nå vet jeg ikke om Mestro06 bruker uhørt i betydningen uten lyder som høres, altså at ingen har hørt historien, eller som noe bryter med det moralsk akseptable, slik jeg automatisk tenkte, Men ta min betydning av ordet. Hva defineres som uhørt i dagens samfunn?
Det er stille, men ingen bryr seg. Jeg nyter stillheten, hvorfor bry meg? Det er støy som kan være forstyrrende. Ikke stillhet. (Det er lenge siden jeg hadde små barn…)
Ting går ikke helt på min vei. Jeg sukker. Det går ikke helt min vei heller, men når har det egentlig gjort det? Jeg synes det har vært litt vel mye motbakke ei stund nå.
I en verden som er krenkende berørt av ondskap, så smaker ondskapen godt men kjærligheten vondt. Jeg protesterer vilt mot den påstanden. Så ille har det ennå ikke blitt. Mennesker hater ikke hverandre.
Jeg vil hjelpe mennesker som sliter mye, og er helt håpløse skriver Mestro06. Jeg er et menneske som gjerne hjelper de som sliter, de som har mistet håpet. Men jeg har brukt alt for mye tid på å forsøke å hjelpe de håpløse, de som egentlig ikke ønsker hjelp bare tjenere. De som ønsker å sitte der med alle sine problemer og forventer at andre skal øse de – for så å finne nye utfordringer de og ønsker at andre skal løse.
Jeg går på en sti, som er litt glatt og krokete. Jeg smiler for meg selv over den setningen. En relativt god beskrivelse av livet mitt for tiden. Men jeg labber og snubler meg videre på den stien. Sklir og ramler, men reiser meg opp igjen og fortsetter. Jeg forventer ikke at noen skal komme å redde meg. (Og han jeg pleide å støtte meg til er borte.) Jeg fortsetter alene. Det går det og.
Kjærlige mennesker er ofte falske, Han er ikke direkte optimistisk, han Mestro06. Jeg tror jeg etter et langt liv evner å se når mennesker er gode og når de bare later som.
Noen har spyttet på meg, men jeg velger å tilgi. Det har jeg sluttet med. Ikke det at jeg legger folk for hat om de nedverdiger meg, men jeg gidder ikke bruke tid og energi på de. Heller ikke tanker. De blir bare personer jeg ikke gidder å forholde meg til.
Kjærligheten vil ikke svikte deg. Ekte kjærlighet svikter aldri. Men livet har lært meg at også ekte kjærlighet kan ta slutt. Man skal ikke elske blindt samme hva man får slengt i trynet. (Jeg er liksom i det humøret i dag).
Din kjæreste forlater deg en dag. Ja, min kjæreste forlot meg. Han døde. Men det betyr ikke at kjærligheten vår tok slutt eller at kjærligheten eller han sviktet. Hans tid var bare over.
Legg på hjertet en lærdom i å leve et liv en gang. Og husk å leve det livet mens du gjør det. Ikke utsett alt til en gang langt der fremme. Ingen vet hva morgendagen vil bringe og hvor lang fremtiden er. (Nå ble jeg vel poetisk?)
Kanskje er teksten til Mestro 06 berørende likevel.
Det er ikke bare Vibbedille som driver og rydder for tiden. Her i Drømmehuset er det og mye å rydde i. Det blir jo automatisk det når noen dør. Jeg har ryddet i garderobehylla i entreen. Latt jakkene til GGG få en runde i vaskemaskin før de etter hvert vil bli levert til Fretex. Lua får ligge på hattehylla en stund til. Jeg kjente jeg ikke var helt klar for å fjerne den. En sekk med kokkeklær og slitte forstykker har alt funnet veien til Fretex. Jeg har og kvittet meg med et par bæreposer med herre-lommetørklær. det samme med slitte tennis-sokker og gamle underbukser. Lommetørklærne gikk til Fretex, truser og sokker ble kastet. Jeg er i gang og skal ta det over tid og i mitt eget tempo. Det vekker noen følelser med en slik jobb, selv med det å rydde undertøyskuffen.
Klær er en ting. Det skal nok gå greit. Samle på litt av sentimentale grunner, som skinnjakka han brukte de første årene vi var sammen. Han var så kjekk i den. Det er verre med alt det andre rotet. Jeg mener selvsagt alt det han samlet på. For GGG var en samler. En samler med en kjekt å ha holdning. Det meste måtte ta vares på, det kunne jo komme til nytte en gang. I tillegg kommer alle skattene han har skaffet seg på loppemarked og bruktbutikker. Gjerne ting jeg tror nesten bare han klarte å se verdien i.
Mye av det jeg rydder i er ting jeg føler det skal bli godt å bli kvitt, men samtidig vekker det jo noen andre følelser og. For mye av det var skatter for han. Det er ikke bare å kvitte seg med det hardt å brutalt uten at det vekker noen følelser enten hos meg eller ungene. Jeg føler at jeg ikke kan rydde vekk for mye av faren deres sine ting før de er klare for det. Selv om jeg har som mål å kvitte meg med det som har irritert meg, og beholde det som gir gode minner. Balansegangen der er litt vanskelig. Jeg er ikke den mest sentimentale bestandig. Samtidig er jeg veldig sentimental på noe. Som den lua, og at røykpakka fremdeles ligger på kommoden i entreen.
Det er dyrt å rydde skriver Vibbedille. Jeg håper ryddinga mi kan gi meg litt penger inn. At noe av alt GGG samlet på har en verdi for flere enn han. Så langt har det kanskje ikke gitt de helt store summene, men jeg solgte et par plasttønner som ga litt penger inn på konto. Og så ga jeg bort den slitne, rustne snøskuffa til naboen. Jeg har fremdeles to store sånne snøskuffer igjen, samt mange andre snøskuffer. Det er ikke mangel på snøskuffer om gjør at jeg gruer meg til snøen laver ned.
Før helga la jeg ut barhåndkler til salgs. Du vet sånne små frottehåndklær med reklame for bryggeri eller brennevisnprodukter som man gjerne har oppe på bardisker. Jeg har noen og tretti slike jeg gjerne skulle blitt kvitt. Så langt har det vært liten interesse. Så føler du behov for et slikt eller flere er det bare å si fra. Jeg deler ikke bilder av alle, men spør gjerne etter ditt yndlingsmerke så skal jeg sjekke om jeg har det. Selger de for 30 kr stk. + porto.
Det ryddes sakte men sikkert. Jeg skrev jo om at jeg rydda opp i bakepulver-samlinga her før helga. Bilen har jeg og rydda i. Jeg er i gang. Det kommer til å ta tid, men det haster ikke. Jeg skal ta den tiden det trenger. Ta meg tid til å ta dvele ved minnene, smile litt for meg selv og ta ryddinga i mitt eget tempo. Ryddinga er en del av sorgprosessen det og.
Trening er ferskvare ha jeg hørt, det samme gjelder på mange måter for det å gå tur. Så når Vibbedilles siste innlegg handler om turen hun akkurat har gått holder det ikke å sitte her med tekopp, frokost og tastatur å skryte av turer jeg gikk tidligere i uka, i forrige måned eller i for en gang. Nei, da “må” jeg ut på tur før jeg setter meg ned ved tastaturet. Vibbedille var altså motivasjonsfaktoren som fikk meg ut på tur tidlig denne søndagsmorgenen.
Det var ikke så gry-tidlig da. Klokka var 07.25 da jeg parkerte bilen på parkeringsplassen ved Røssholmstranda. Var greit å finne parkering. Badegjestene hadde ikke begynt å fylle stranda enda.
De fleste bobilturistene sov ennå, men jeg så noen som satt ute med kaffekoppen.
Jeg snudde stranda ryggen og gikk oppover langs bølgende korn-åkre.
Så tok jeg turen gjennom skogen ned mot fjorden. Tett, gammel granskog med bregner og gamle stubber. Også det har sin sjarm.
Flott ved fjorden en stille morgen. Ikke en lyd annet enn bølgeskvulp, måkeskrik og litt fuglesang fra skogen.
Da jeg rundet neset så jeg et par som nøt kaffekoppen på stranda. Det så ut som om de hadde overnattet i hengekøyer for det hang soveposer og andre ting i et furutre. Har nok vært en fin opplevelse hvis regnet ikke har vært for plagsomt. Jeg tror det har regnet i natt.
Det ble kanskje ikke den lengste turen, men det ble morgentur. Det var bra jeg kom meg ut mens været var så fint. Nå har det skyet over og det ser ut som om det kan begynne å regne hvert øyeblikk. Så takk Vibbedille for at du fikk meg ut på tur før frokost.
Et nytt innhold har Mestro06 kalt det siste innlegget sitt. Jeg er litt usikker på om jeg synes innholdet i selve teksten er så ny. Er det ikke mye hjerte smerte som jeg jo allerede har lest om i flere innlegg? Jeg henter meg en kopp te og ser litt nærmere på teksten. Hva gjør at han har kalt det Et nytt innhold?
Jeg tror han mener at han har kommet til en erkjennelse. Han skriver: Jeg har sett noe. Jeg har studert noe. Det betyr vel at han på ett eller annet vis har tilegnet seg kunnskap?
Men han ser fremdeles ikke så veldig lyst på livet. Frels meg ut av formørkelsens favn.
Klokken tikker. Tiden går, Likevel er jeg usikker på om han har gått videre.
Jeg vet hvor jeg er i livet, og jeg kjenner lidelser fra en åndelig side. Har du og møtt mennesker som ikke har det bra med mindre de kan klage over ett eller annet? At de på mange måter dyrker lidelse? Jeg tror Mestro06 bevisst eller ubevisst er litt slik. Skal jeg være ærlig har jeg alltid blitt litt utmattet av slike mennesker, og etter hvert som jeg har blitt flinkere til å ta vare på meg selv begynt å holde en viss avstand til de.
Det er ikke lett å gripe tak i livet skriver Mestro06. Prøv!! sier jeg. For livet er så uendelig mer enn lidelse.
En langvarig smerte fra innsiden av sjelen, som er dekket av mange sår i dype spor, skriver Mestro06, og jeg forstår at for han er smerten en del av livet. Men hva med å la de sårene få skurve, få gro? Da blir det ikke dype arr som setter spor. Jo mer du klorer av skurva, jo mer du henter frem lidelsen, jo dypere blir arrene.
Jeg er egentlig annerledes, og ikke gråtende svak. Hvorfor forbinder folk tårer med svakhet? Tårer gir makt. Hvor mye oppmerksomhet får ikke den som sitter gråtende i et rom full av mennesker som ønsker å være glade? Annerledes føler de fleste seg i blant. Det er ikke noe nytt, og kanskje er det en naturlig del av livet.
Jeg vil jo bare leve for å overleve i en verden, som er fullstendig dekket av formørkelsen. Der har vi den innstillingen jeg ikke liker igjen. Leve for å overleve. Livet er da så mye mer enn det! Man skal da leve for å leve, ikke bare for å overleve! Og selv om jeg synes verden er på ville veier så nekter jeg å være med på at den er fullstendig dekket av formørkelsen. Det finnes håp. Det finnes lys!
Jeg tror det handler like mye om å bestemme seg for å gå mot lyset, ta en beslutning, og ikke så mye om viljestyrke. Mer om kjærlighet. Kjærlighet til seg selv, og til livet.
Det gjør vondt å bli hindret, skriver Mestro06. Men hvem hindrer han? Er ikke det til syvende og sist han selv? Det gjør vondt å studere et feil bilde av meg. Hvem har skapt det bildet? Er ikke det han selv? For eller mot livshåpet? Jeg vet hva jeg hadde valgt. Det er et lekende lett valg, selv om livet noen ganger har gitt meg mer grunn til håpløshet enn til håp.
Ikke studer meg for mye, men studer deg selv i ditt eget speil. Kanskje er det meg han skriver til her. Jeg har brukt masse tid i det siste til å studere og reflektere over Mestro06 sine tekster. Kanskje burde jeg reflektere litt mer over det jeg selv skriver?
Elsk deg selv, Det er jeg ganske god på. Å elske meg selv. Ikke slik at jeg dyrker eget ego, mer det at jeg er klar over at jeg er bra nok. Jeg er like bra som alle andre.
Teksten gir i det minste håp om at Mestro06 er på riktig vei. At han kan klare å løsrive seg fra det mørke han føler omslutter han og komme ut i sollyset. Han ser ut til å ha tatt de første famlende skrittene.
Ny måned og ny utfordring fra denne kjerringa. Fremdeles sommer og sikkert mange som fremdeles har ferie og farter rundt i bobiler og på dagsturer en stund til. Men folkens. Det nærmer seg valg, og enten du er politisk engasjert eller ikke tror jeg du ikke klarer å unngå å legge merke til at det er valgkamp. For dere som ikke er klar over det, så er valgkamp enda mer gøy og spennende enn det jeg før kalte vårens vakreste eventyr, nemlig lønnsforhandlinger.
Mens juni- og juli utfordringen snakket til de kultiverte og reiseglade bloggerne snakker denne utfordringen kanskje mer til de samfunnsengasjerte bloggerne. Jeg vet ikke.
Temaet er rett og slett valgkamp. Tro meg, er det noe vi politikere liker er det når partiet vårt får (positiv) omtale på sosiale medier. Så å spørre politikere på stand om å ta bilde av de for å bruke på blogg burde gå helt greit. (Nå spurte riktignok ikke jeg ordfører Runar om det er greit å spre bilde av han med Rødt merke på den ellers så blåe Høyre-jakka hans, men såpass tåler han.)
Hvordan du velger å løse utfordringen valgkamp er helt opp til deg. Du kan lage et innlegg og skildre stemningen der du måtte støte på noe du ser på som valgkamp. Du kan fortelle hvor irriterende det er å ikke kunne krysse torget uten at minst tre representanter fra forskjellige partier prøver å huke tak i deg. Du kan skrive om en politisk sak som opptar deg… Eller selvfølgelig finne på en helt annen vinkel. Jeg ber deg verken røpe hvem du har tenkt å gi din stemme eller politiske standpunkt hvis du ikke har lyst. Du kan jo skrive om valgkamp uten å skrive noe om det. Bruk fantasien!
Som dere skjønner vil jeg ha valgkamp på blogg.no i august. De innleggene som teller i denne utfordringen må inneholde ordet valgkamp. Jeg kommer til å telle, og vinneren i august er den bloggeren som skriver flest innlegg hvor ordet valgkamp er med. Altså flest unike innlegg med ordet valgkamp. (ikke hvem som klarer å skrive ordet valgkamp flest ganger.)
Så la oss være en smule samfunnsengasjerte å fylle blogg.no med valgkamp denne måneden.
