Det er ikke bare Vibbedille som driver og rydder for tiden. Her i Drømmehuset er det og mye å rydde i. Det blir jo automatisk det når noen dør.
Jeg har ryddet i garderobehylla i entreen. Latt jakkene til GGG få en runde i vaskemaskin før de etter hvert vil bli levert til Fretex. Lua får ligge på hattehylla en stund til. Jeg kjente jeg ikke var helt klar for å fjerne den.
En sekk med kokkeklær og slitte forstykker har alt funnet veien til Fretex. Jeg har og kvittet meg med et par bæreposer med herre-lommetørklær. det samme med slitte tennis-sokker og gamle underbukser. Lommetørklærne gikk til Fretex, truser og sokker ble kastet.
Jeg er i gang og skal ta det over tid og i mitt eget tempo. Det vekker noen følelser med en slik jobb, selv med det å rydde undertøyskuffen.
Klær er en ting. Det skal nok gå greit. Samle på litt av sentimentale grunner, som skinnjakka han brukte de første årene vi var sammen. Han var så kjekk i den. Det er verre med alt det andre rotet.
Jeg mener selvsagt alt det han samlet på. For GGG var en samler. En samler med en kjekt å ha holdning. Det meste måtte ta vares på, det kunne jo komme til nytte en gang.
I tillegg kommer alle skattene han har skaffet seg på loppemarked og bruktbutikker. Gjerne ting jeg tror nesten bare han klarte å se verdien i.
Mye av det jeg rydder i er ting jeg føler det skal bli godt å bli kvitt, men samtidig vekker det jo noen andre følelser og. For mye av det var skatter for han. Det er ikke bare å kvitte seg med det hardt å brutalt uten at det vekker noen følelser enten hos meg eller ungene.
Jeg føler at jeg ikke kan rydde vekk for mye av faren deres sine ting før de er klare for det. Selv om jeg har som mål å kvitte meg med det som har irritert meg, og beholde det som gir gode minner.
Balansegangen der er litt vanskelig. Jeg er ikke den mest sentimentale bestandig. Samtidig er jeg veldig sentimental på noe. Som den lua, og at røykpakka fremdeles ligger på kommoden i entreen.
Det er dyrt å rydde skriver Vibbedille. Jeg håper ryddinga mi kan gi meg litt penger inn. At noe av alt GGG samlet på har en verdi for flere enn han. Så langt har det kanskje ikke gitt de helt store summene, men jeg solgte et par plasttønner som ga litt penger inn på konto. Og så ga jeg bort den slitne, rustne snøskuffa til naboen. Jeg har fremdeles to store sånne snøskuffer igjen, samt mange andre snøskuffer. Det er ikke mangel på snøskuffer om gjør at jeg gruer meg til snøen laver ned.
Før helga la jeg ut barhåndkler til salgs. Du vet sånne små frottehåndklær med reklame for bryggeri eller brennevisnprodukter som man gjerne har oppe på bardisker. Jeg har noen og tretti slike jeg gjerne skulle blitt kvitt. Så langt har det vært liten interesse.
Så føler du behov for et slikt eller flere er det bare å si fra. Jeg deler ikke bilder av alle, men spør gjerne etter ditt yndlingsmerke så skal jeg sjekke om jeg har det. Selger de for 30 kr stk. + porto.
Det ryddes sakte men sikkert. Jeg skrev jo om at jeg rydda opp i bakepulver-samlinga her før helga. Bilen har jeg og rydda i. Jeg er i gang. Det kommer til å ta tid, men det haster ikke. Jeg skal ta den tiden det trenger.
Ta meg tid til å ta dvele ved minnene, smile litt for meg selv og ta ryddinga i mitt eget tempo. Ryddinga er en del av sorgprosessen det og.
Godt å rydde, men for en påkjenning for deg. Jeg får vondt i sjelen.
Slike håndklær har jeg mange av selv, Jeg bruker dem til små håndklær ved vasken. Tørke henda!
Får av eldste sønn etter festivaler.
De er jo kjekke til det. Kanskje jeg bare skulle bruke de til vaskefiller? Kjekt å ha… Nei, jeg tror ikke det. (Men GGG ville nok være henrykt over ideen din.)
Jeg husker alt det sentimentale med ryddinga av huset til mamma. Hun var ikke død en gang, men huset måtte selges, hun bodde jo på sykehjemmet og kunne ikke komme seg hjem. Var totalt pleietrengende fysisk etter hvert. Lenket til sengen. Men det å rydde gjennom og se gjennom hele barndommen og årene i huset, for egen del. Mange minner, sårt og rart å ta farvel med det.
Den skjønner jeg.
En av grunnene til at jeg har satt i gang med å rydde litt mer enn bare klesskap er at jeg ikke ser for meg å bli boende i Drømmehuset i evigheter. Snømåking, hage, vedlikehold….. Det gjør seg ikke selv, og jeg tenker at det ikke er det jeg skal bruke energien min på. Jeg blir her ett år, kanskje to. Vi får se, Men en leilighet føles mer riktig for meg på sikt. Da må antall ting som skal med på flyttelasset minimeres.
Samtidig ønsker jeg å ta denne ryddingen i fred og ro alene. Ikke kalle inn til dugnad og bare få det gjort.
Det er en prosess som må ta den tiden det tar.