Flink kjerring.

Yes! Nok en gang deler jeg bilde av et ikke alt for ryddig kjøkkenskap. Sist jeg gjorde det i 2020 ble det nærmest storm i kommentarfeltet av mennesker som akket og uffet seg over hvor rotete jeg hadde det. Ja bildene ble gransket i detalj og ikke en ørliten hybelkanin eller brødsmule unnslapp deres skarpe blikk. Hvordan det sto til i deres egne kjøkkenskap fantes det ikke bildebevis på, men jeg antar det var gullende rent og sirlig orden.

Vel, jeg har fått ryddet i bøtteskapet. Fått plass til bøtta, funnet ut at jeg har hele 6 par gule oppvaskhansker, (5 par fremdeles i pose), og jeg vil komme med en sterk oppfordring til den (leses meg selv) som tar den siste tørkerullen i skapeg til å kaste den tomme plastposen den har vært i i søpla ned en gang. Fant tre tomme tørkerullposer i skapet. Noen inntørkete kobberpuss og slitne kjøkkenkluter gikk og i søpla.

Det greie med å rydde er at man får en større innsikt i hva man egentlig har i disse skapene. Noe jeg ble oppriktig glad for å finne var en sprayflaske med ukjent innhold. Jeg skrudde av korken, luktet, og smilte fornøyd. Eddik! Garantert GGG sine eddik-blanding for å fjerne ugress i singelen på gårdsplassen. Akkurat det jeg trengte!

Ryddejobben i skapet tok en snau time. Hvor lenge har jeg utsatt den? En god stund.  Har du det sånn og noen ganger at du utsetter ting fordi de virker litt store eller kjedelige å ta fatt på? Jo lengre du utsetter de, jo større vanskeligere, kjedeligere eller mer tidkrevende  virker de i hodet ditt, og jo større blir terskelen for faktisk å gjøre jobben. Når du så endelig bretter opp ærmene og setter i gang, så er ikke jobben så tidkrevende eller tung som du har innbilt deg. Jeg har det sånn en del ganger. Bøtteskapet er et godt eksempel.

Da jeg var ferdig med å rydde bøtteskapet tok jeg med meg spruteflaska med eddik og tok for meg singelen på gårdsplassen. Nå skal smågraset vekk! Ja gjerne det litt større ugraset som blomstrer villig og.

Tror dere Kjerringa lot seg stoppe der? Å nei. Jeg har hatt en relativt stor haug med kvist liggende en ukes tid etter at jeg endelig fikk ånden over meg og klippet noen busker og trær i hagen for en ukes tid siden.  Kompostkverna ble dratt frem og en relativt stor haug med kvist ble gjort om til tre store baljer med oppkuttet kvist-kompost som så ble fordelt dom næring i diverse blomsterbed og kjøkkenhage. Det var hardt arbeid, jeg ble både svett, varm og fikk litt puls. Ikke minst da hele f*** tettet seg.  Vel, jeg klarte å løse også det – og kunne etter endt arbeid slå meg ned i kurvstolen på trammen med litt kaldt drikke.

10 kommentarer

    1. Godt jobba! Jeg skal både handle etter jobb og forhåpentligvis klippe plenen…. så får alt det andre jeg burde gjort kanskje bli gjort en annen dag. Må vel egentlig vaske litt klær også…. x fingrene for at de tørker ute på snora før neste regnskur.

    2. Jeg synes at jo lenger jeg utsetter jo verre blir det faktisk den gangen jeg tar fatt. Da har det blitt enda verre enn det hadde trengt å bli hvis jeg hadde tatt det før. Kommer jo litt an på hva det er da 🙂

      1. Joda, tar man ting med en gang er det jo nesten ingen ting.
        Men jeg har flere ganger stått etter vel utført jobb og tenkt Hvorfor grua du så for dette? Det var da relativt fort gjort når jeg først satte i gang.
        Et godt eksempel er et viltvoksende blomsterbed med noen klatreroser so pleier å nå takrenna i løpet av sommeren. Jeg orket ikke ta fatt en høst. Lot de gro. Og om våren klipper man jo ikke ned rosene… Så neste høst. O du hvor jeg gruet meg til jobben. Tekte det der vil ta en hel dag!
        Vel, jeg tok det på en drøy time.
        (Kjekt å minne meg på, for det bedet har stått en stund på lista mi i år og.)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg