Det er Mestro06 som er over meg på topplista også i dag.  Og det med det samme innlegget som jeg kommenterte i går. Jeg tviler på om refleksjonene over det innlegget vil bli stort annerledes i dag, så jeg dropper det.  Jeg vil heller skrive om noe helt annet.

På onsdag ble en mann skutt og drept i USA mens han deltok i en politisk debatt. Man kan være enig eller uenig i mannens holdninger, men man dreper ikke eller tyr til vold på grunn av politisk uenighet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

FBI har ikke tatt gjerningspersonen. De har heller ikke funnet ut hvem hen var. Det finner jeg underlig., men nok om det. En ting kan vi være enige om. Det var ikke Amrit Kaur som drepte Charlie Kirk.

Kaur skadet Rødt og Rødt sitt omdømme.  Det var mye frustrasjon og sinne innad i Rødt i går. 16 stykker meldte seg ut av partiet. Flere av de oppga videoen til Kaur som grunn for utmeldingen. Det var ingen god dag for Rødt i går, og garantert heller ikke for Kaur.

Nå var det nok en langt tøffere dag for familien til Charlie Kirk, jeg har overhode ikke glemt at det er han som er offeret her.  Likevel er det ringvirkningene her i Norge jeg ønsker å ta opp. Og i Norge overskygget videoen til Kaur nesten drapet på Kirk.

Kaur gikk av som RU  leder etter litt press fra Rødt-ledelsen.  Hatet mot Kaur  og Rødt florerte i kommentarfelt på nett. På kvelden meldte NRK om at det var fremsatt trusler mot RU-lederen. Jeg vet ikke hvem som fremsatte de truslene,  men jeg håper og tror at de ikke kom fra noen i Rødt eller bevegelsen rundt partiet.

I USA ble en mann som appellerer til mange unge  drept for sine politiske holdninger. I Norge mottar en 21 år gammel kvinne trusler for sin lite gjennomtenkte politiske uttalelse.  Er det et slikt debattklima vi ønsker? Jeg håper ikke det.

Jeg leste mange hatske uttalelser på nett i går. Uttalelser om Kirk, om Kaur og om Rødt. I enkelte kommentarfeltet tok det helt av.  Det var mange som nok hadde en fin dag i går der de satt og koste seg og helte bensin på bålet.

Det er jo slik at noen liker når de kan lage uro og nøre opp under hat.  Jeg har skrevet om det før. Hvordan folk som finner det for godt å drepe en politiker de er uenig med, som fremsetter drapstrusler mot en 21 år gammel ungdomspolitiker, som dreper en nattevakt, angriper og dreper homofile, adoptivsøstra si eller ungdommer på en ungdomsleir også har sin heiagjeng, eller mennesker de tror støtter deres handlinger.

Han som drepte nattevakta på Kampen erkjenner de faktiske forhold men nekter straffskyld. Det samme gjør han som drepte adoptivsøstra si. De føler at de har rett til å drepe andre på grunn av tro, etnisitet eller politisk overbevisning. De idéene har ikke dukket opp av seg selv.  Det sitter folk og nører opp om slike holdninger. Bevisst eller ubevisst.

Denne kommentaren er skrevet i et kommentarfelt her på blogg.no.  Jeg ser at det står  som parti. Jeg forstår at det er politikken vår Bunny ønsker å utslette – altså meninger han er uenig i.   Det er ikke sikkert alle som leser denne kommentaren er like klar over nyansene og tar det som en oppfordring til å utslette Rødt, Rødt-politikere eller Rødt-medlemmer.

Jeg ønsker ikke med dette innlegget å starte noen bloggkrig. Jeg har møtt Bunny. Han er en trivelig fyr med en del meninger jeg ikke deler.  Jeg tror ikke han på noen som helst måte er voldelig eller farlig.  Men han har en stor leserskare. Noen kan tolke en slik kommentar som en oppfordring. Leser man mange nok slike kommentarer på flere forskjellige nettsteder, ja da kan det hende noen tar oppfordringen bokstavelig og går i gang med å utslette  folk som står for en politikk de ikke liker.

Min hensikt med dette innlegget er ikke å starte en bloggkrig.  Det er mer å advare mot den polariseringen vi ser og bevisstgjøre oss alle på det ansvaret vi har for hva vi publiserer, enten det er en uskyldig kommentar i et kommentarfelt eller en video på Tik Tok.

Jeg våknet til nyheten om at Amrit Kaur, lederen av Rød Ungdom, har vært ute og kommentert drapet på Charlie Kirk.  Jeg hadde så vidt lest saken før det begynte å pipe I telefonen min. Rødt medlemmer var forbannet. Det var ikke slike holdninger de hadde stått på under valgkampen for å sanke stemmer til!

Jeg er minst like skuffa, oppgitt og forbannet som de som har tatt kontakt med meg.  Jeg har alltid tatt avstand fra alle typer for vold.  Politisk motivert vold og drap er noe alle oppegående mennesker tar avstand fra. Det gjør vi og i Rødt.

Amrit Kaur sine uttalelser får Amrit Kaur ta ansvaret for. Dessverre rammer slike uttalelser hele partiet, selv om det gjenspeiler kun holdningen til ett medlem. Ekstra hardt rammer det når det medlemmet er leder for ungdomspartiet vårt.

Nestlederen I Rød Ungdom trakk seg fra alle verv i ungdomspartiet i dag morges. Rød Ungdoms sentralstyre har i løpet av dagen kommet med følgende uttalelse:

Det finnes ingen unnskyldning for å drepe politiske motstandere – uavhengig av hvor uenige man måtte være. Rød Ungdoms sentralstyre beklager fullt ut. Vi skal evaluere situasjonen internt og sørge for at lignende feil ikke gjøres igjen,

Rødts leder Marie Sneve Martinussen har sendt ut pressemelding hvor de sier:

Etter uttalelsene fra Kaur, har partiledelsen i Rødt formidlet til Rød Ungdom at vi mener Kaur ikke er egnet som leder av Rød Ungdom og at vi forventer at hun går av

Over lengre tid har vi prøvd å vise forståelse, særlig med tanke på Kaurs unge alder, men et sted må grensen gå, sier Martinussen.

Rødt-lederen understreker viktigheten av å ta avstand fra politisk vold. Hun sier at Kaur er en politisk leder som må ta ansvar for uttalelsene sine.

Hun har gjentatte ganger vist sviktende dømmekraft og manglende evne til å overholde avklaringer med Rødt, sier Marie.

Amrit Kaur sine uttalelser uttrykker ikke Rødts meninger eller holdninger, likevel rammes hvert enkelt medlem av denne lite gjennomtenkte uttalelsen. Det er bare trist.

Mystisk, skremmende og vakkert har Mestro06 kalt sitt siste innlegg. Jeg tenker tørt på at det må være meg han beskriver. Muligens ikke så vakker, men mystisk og skremmende det kan helt klart denne kjerringa være.
Som den observante leser har oppfattet er det på ny tid for poesi her på bloggen.

En ny dag med nye muligheter, utfordringer og lærdom. Slik starter Mestro06 sitt innlegg. Jeg håper dagen ikke bringer for mange utfordringer. Jeg trenger en litt rolig dag. Ikke ha jeg så stort behov for lærdom heller.

Sommeren er over, og høsten er her. Jeg liker høsten med all sin fargeprakt. Liker at det blir mørkere om kveldene.

Det er en ny side av livet. Livet mitt har endret seg drastisk i løpet av sommeren. Det tar litt tid å la den nye siden av livet synke inn. Jeg trenger høstens ro til å bearbeide, ta inn over meg og langsomt skape meg en ny identitet og en ny hverdag. Jeg tror det er viktig å bruke tid på denne prosessen. Jeg er i gang, men jeg må få lov til å gjøre det i mitt tempo.

Det er en tid for å gråte. Mange tror at tiden for tårer er forbi, men jeg føler den så vidt har begynt. Jeg kommer til å felle tårer sammen med høstregnet.

Det er en tid for å glede seg. Ikke det at jeg komme til å gråte meg gjennom høsten. Livet byr og på mange gleder. Sorgen og gleden bytter på. Det er vel slik livet er.

Jeg er ikke den samme person, som jeg var før. Jeg har mistet en del av meg selv. Slik føles det.
Samtidig er jeg akkurat den samme som jeg alltid har vært. Jeg vil få lov til å være nettopp det. Ikke behandles som et persilleblad eller en skjør glass-figur.

Jeg er en følsom person, som tenker mye på livet. Tenker på livet og på døden. Jeg tror det er naturlig at man blir litt grublende på slike spørsmål når man mister den man elsker. En fase man må gjennom for å komme videre. En fase man ikke bør hoppe bukk over.
Det er en ny side av livet. Det er et nytt kapittel i et nytt innhold. Det er et nytt steg videre i livet. 

Det er ikke alle, som vil lytte, noen ønsker ikke å høre om smerten. Det er greit. Jeg er ikke den som har behov for å snakke om sorgen og savnet hele tiden. Jeg har mer behov for mine egne stille monologer med meg selv. Og skulle jeg føle behov for å snakke har jeg mange som vil lytte, som gjerne vil være der for meg hvis jeg trenger de.

Jeg har forstått at livet kan være kortvarig. At livet er vanskelig og ikke rettferdig. Likevel ønsker jeg fremdeles å bli 100. Hundre år og med god helse, selv om jeg innser at det kanskje er en utopi.
Det jeg prøver å si er at jeg ikke er lei livet. At jeg fremdeles er spent på neste kapittel. Spent på en god måte. jeg frykter ikke fremtiden.

Livet er ikke rettferdig.

Livet er mystisk, skremmende og vakkert.

I dag er det Nes-sporten som ligger over meg på topplista.  Jeg er ærlig talt usikker på hvor interessant det er for mine lesere at jeg kommenterer et innlegg om en fotballkamp for 16 år gamle gutter borte i Akershus. Jeg tror jeg heller vil oppsummere en annen kamp. Valgkampen.

Alle har sikkert fått med seg at det blir fire nye år med Støre. At han tenker å fortsette med en ren Arbeiderparti-regjering i stedet for å forsøke å få til en tutti-frutti-regjering med AP, SV, SP, MDG og Rødt. Det kan være smart. Jeg tror det fort kunne bli vanskelige forhandlinger.
Vi i Rødt skal nok gjøre vårt for å holde Støre i øra og dra politikken mot venstre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Rødt har gjort historiens beste valg og har fått inn 9 representanter på Stortinget mot 8 i dag, så stemningen var god på valgvaka vår. (Selv om vi nok hadde håpet på 10 mandater.)
Det gode laget vi har på stortinget i dag fortsetter bortsett fra at Tobias Drevland Lund fra Telemark dessverre ikke fikk fornyet tillit. I stedet kommer Remi Sølberg fra Østfold og Hanne Beate Stenvaag fra Troms inn. Flinke folk det og.

Nei, vi fikk ikke noen representant  inn fra Buskerud. Da måtte resten av kommunene i Buskerud levert et valgresultat på nivå med det Rødt gjorde i Ringerike. Det gjorde de dessverre ikke.  Vi er fremdeles den kommunen i Buskerud hvor Rødt har størst oppslutning. Det må bety at vi gjør noe riktig her på Ringerike. Og ja, den kjensgjerningen satte heller ingen demper på stemningen på valgvaka vår.

Kaka dere ser på bildet over fikk vi av han som eide møterommet vi hadde leid.
En koselig gest som og var med på å sette god stemning. Ja, vi hadde en trivelig kveld i går.

Mannen som smiler så bredt sammen med meg på dette bildet hadde i grunn ikke så stor grunn til å smile i går.
Det er ordføreren i Ringerike. Han er fra Høyre. Et parti som vel ikke akkurat er fornøyd med valgresultatet.
Han stakk innom på vei til Høyre sin valgvake. Vi måtte jo ta bilde, postet det på FB med en tekst om medlemsvekst, og klistret nok en gang et Rødt klistremerke på ryggen hans før han tusla videre til Høyre.

Høyre mistet 12 mandater på stortinget og kommer i kommende periode til å bare ha halvparten så mange representanter som Frp.  Høye er ikke lenger det nest største partiet i Norge.

Fremskrittspartiets fremgang er det som skremmer meg mest ved dette valget. De får inn 27 nye representanter på stortinget.
Her i Buskerud får de tre av de 8 plassene på Buskerudbenken, like mange som Arbeiderpartiet. De to siste kommer fra Høyre og SV. Noe som betyr at Høyre halverer sin gruppe fra Buskerud og SP er helt ute.

Vi hadde en trivelig kveld i går. Humøret var bra og det var mange trivelig Rødt folk innom. Marie Sneve Martiniussen sa da hun talte på valgvaka i Oslo som ble sendt på NRK at folk måtte melde seg inn i Rødt, og vips hadde vi på Ringerike to nye medlemmer i løpet av kvelden har jeg fått melding om på telefonen. Sånt er jo og med på å høyne stemningen.

Mulig noen av  gamlekara som har vært med i bevegelsen siden “tidenes morgen”, altså fra lenge før Rødt ble dannet og det var RV og AKP-ml som rådde, begynte å lure litt på hva som egentlig skjedde.
Kake fra eiendomsutvikler, besøk på valgvake fra ordfører og når kommunedirektøren meldte at han hadde lyst til å hilse på ut på kvelden hørte jeg et par mumle “Hva er det som skjer?” 
Vel, vi hilste kommunedirektøren velkommen og vi, og han slapp å bli dekorert med klistremerker.

Rødt Ringerike sier seg rimelig fornøyd med valgkampen. Vi var med å sikret fortsatt rød-grønn regjering og holder Sylvi Listhaug, Erna Solberg og Sindre finnes unna statsministerboligen.
Vi var det partiet som hadde flest på stand hver eneste lørdag her på Ringerike.
Vi er fremdeles den kommunen i Buskerud hvor Rødt har størst oppslutning, og er det femte største partiet i kommunen, og medlemmene strømmer til partiet både sentralt og lokalt.
Godt jobba folkens.

I dag bestemmes rveien videre for Norge.  Jeg håper du har husket å stemme. Når jeg nå straks begir meg på valgvake er jeg utrolig spent på så mye ved tesultatet.

Men nå må er kaffen ferdig  traktet og jeg må haste av gårde.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alt kan repareres skriver Allan, og bruker Jokke og Valentinerne som sannhetsvitne for det. Jeg husket ikke sangen som kom i 1987 og måtte google litt. Vel, hvis Allan lever et liv slik det skildres i den sangen forstår jeg hvorfor mandagene alltid føles ekstra tunge hos han.

Nå skriver Allan: Jeg må nok innrømme at det har vært lite drikking i allansverden i helga, så jeg vil ikke trenge noe reparering i dag.  Mulig det er derfor han ikke surkler og sukker like mye over at de t er blåmandag som han pleier. Ikke vet jeg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg var på fest i helga. Drakk mer alkohol enn på lenge. Både velkomstdrink, vin til maten og en øl etterpå. Likevel kan jeg garantere dere at kjerringa overhode ikke føler for å reparere i dag, mandag. Ikke i går heller når det er sagt.

Kanskje grunnen til den manglede blåmandag-følelsen hos meg kommer av at jeg ikke ha en lang og slitsom arbeidsuke foran meg. Jeg kan sitte her med tekopp og tastatur og kose meg så enge jeg vil.
Bare jeg rekker å handle inn brus, trakte kaffe og bestille pizza før valgvaka vår åpner klokka 19 i kveld så har jeg gjort det jeg må denne uka.

Føles godt med en rolig uke. Kroppen er sliten og leddene skriker når jeg går med stive skritt bort for å fylle tekoppen.

Kan alt repeteres? spør Allan videre, og svaer selv et ubetinget ja på det spørsmålet og.
Også her bruker han Jokke og Valentinerne som sannhetsvitner. Også her må jeg google for å hjelpe hukommelsen. Heller ikke sangen fra 1994 sitter i hjernebarken. Men nå har vel heller ikke Jokke og Valentinerne vært det jeg liksom har hørt mest på.

Synes muligens det er litt rart at akkurat Allan sitter og undrer seg om alt kan repeteres. Jeg mener er ikke innleggene hans på mange måter en evig runddans av repetering av innlegg om blåmandager, støvsugere, hårfønere og vinduskaskere?
Heldigvis ser det ut til at Allan har forstått at han kan virke litt repeterende. Eller muligens det var jeg som til tross for enkelte repetisjoner hadde glemt at han var lærer.
For som Allan skriver; Det er klart at å repetere er jo tross alt et bra pedagogisk prinsipp. Noen er mer tuinglærte enn andre, og da kan det være at de trenger litt repetisjon for å få med seg hvilke utrolig bra produkter som det reklameres for i allansverden,
Jeg tviler i grunn på at så veldig mange av bloggleserne er så tunglærte. I så fall har Allan en helt annen lesergruppe enn meg. Jeg synes de fleste av leserne mine virker rimelig oppegående.

Søndag er hviledag har jeg hørt, og derfor er Yngste Sønn nå ute og kjøper burgere som vi kan spise som søndagsmiddag. Skikkelig late som vi er her i Drømmehuset i dag.

En lag valgkamp er nå over. Den sitter i kroppen. Spent på valgresultatet og gleder meg til valgvake i morgen kveld.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Var på fest ute i min  barndoms dal i går kveld, natt. Søsteren som giftet seg i sommer hadde kun bedt oss i familien i bryllupet, nå skulle de ha fest for å feire dagen sammen med vennene. Heldige meg er visst både familie og venn, så jeg fikk være med på begge festene.
Det er ikke så ofte denne kjerringa fester til over midnatt, så det sitter nok litt i kroppen i dag.

Har sovet litt dårlig i natt. Kroppen var vond etter en lang og begivenhetsrik dag. Når jeg endelig kunne strekke meg ut i senga kjente jeg hvor sliten jeg var. Da er det ikke alltid søvnen kommer nettopp fordi det tar tid å finne en god stilling over tid.
Så i dag ble det en litt slakk søndag. Lå i over 8. Lang frokost. Tur med hundene. Vasket litt gulv, fikk satt på oppvaskmaskinen, plukket inn modne tomater og hatt en lang telefonsamtale med Datteren. Akkurat en slik dag jeg trengte.  Det har gått litt i ett den siste uka.

Det blir bedre til uka. Har flere dager uten en eneste avtale eller noe på programmet, så jeg skal nok få henta meg inn igjen.

Litt sein start på denne kjerringa i dag. Det er lov. Det er søndag. Jeg var på fest i går og var ikke i seng før over klokka 01.00. Lov å sove litt i dag da.
Men nå er jeg klar med tekopp og tastatur, og skal skrive blogginnlegg inspirert av Mestro06 sitt siste innlegg.
Litt usikker på hvor poetisk jeg er i dag, kjenner jeg.

Jeg tenker.  Jeg skriver…. På den måten er det kanskje ikke så store forskjellen på meg og Mestro06.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er et nytt steg videre i livet.  Jeg synes jeg tar nye steg videre i livet hver dag, men i går ble det noen skritt tilbake. Eller i går var det en dag hvor jeg kjente savnet etter GGG sleit litt i koppen ved flere anledninger.
Først på morgenen, alt det praktiske med kaffe-trakting og hundelufting som jeg måtte ha gjort før jeg for ut døra klokka 08. Hadde vært greit å vært to. En som kunne ha tatt hundene – og fortalt meg hvor mye kaffe jeg skulle ha i kaffefilteret for ikke å få for sterk “jordmorkaffe”.
Seinere på kvelden når jeg i festlig lag etter god mat og et par glass vin koser meg og ser på dansende par, og noen setter på Åge Aleksandersen

Æ har så løst te å dains med dæ
Stryk dæ over håret å vær god med dæ
Det e så my æ skoill ha sagt te dæ
Men æ får liksom itj te å sei det

Da den kom for andre gang i løpet av en snau halvtime kjente jeg at jeg måtte jobbe litt med meg selv for at ikke tårene skulle komme.

Jeg gråter ikke, I det minste ikke før jeg kommer hjem og har lagt meg. Men i mørkt der i natt kom det noen tårer.
Tårer hører også med når en tar Et nytt steg videre i livet. 

Jeg vil overleve. 
Jeg griper tak i livet, mens jeg lever.
En side av livet.
Et nytt steg.
Livet fortsetter.

(De i utheve tekst er som vanlig direkte sitater fra Mestro06.)

Mat, mat mat. Det sikreste du kan skrive om hvis du vil ha klikk på bloggen din. Jeg vet jo det. Like mye som jeg visste i går ettermiddag at jeg skulle sitte her og knotte ned noen mer eller mindre fornuftige ord om mat.
Til tross for denne kunnskapen tok jeg ikke bilde av middagen min i går. Fiskekaker med potetstappe. Enkelt og greit. Jeg var den eneste som skulle spise middag.

Mat, mat mat. Jeg er gammel nok til å huske at “alle” delte middagen sin på fb. Ja, i det minste de i min generasjon. Hver eneste dag dukket det kjøttkaker, kokt torsk og en og annen salat på feeden min på fb. Litt merkelig den trangen vi hadde til å dele med omverdenen hva vi stappet i munnen. Akkurat som vi ville si, se på meg jeg har mat! Og dette var i en tid hvor matkøer ikke var noe vi nordmenn behøvde å forholde oss til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det her på blogg vi flasher rikdommen vår ved å vise at vi har råd til mat på bordet.
Eller det er vel kanskje mer husmorpoeng vi er ute etter. Den meste av maten som deles er laget mer eller mindre fra bunnen av. Det var jo derfor jeg ikke følte behov for å flashe at jeg hadde varmet fiskekaker og laget potetstappe fra pose.

Eller er det behov for å vise omverdenen at vi koser oss som gjør at vi må vise for omverdenen at vi spiser mat?
Jeg har familiemedlemmer som sender meg snap av middagen sin nesten hver fredag. Enten foran et sprakende peisbål på hytta, eller med noen selvdyrkede grønnsaker lett henslengt på bildet.

Slapp av. Ikke føl dere krenka nå.
Jeg synes det er kos å se bilder av folk som koser seg, jeg. Så ta gjerne i mot snap av mat og peisbål jeg.
Det her var bare noen kjerringtanker denne kjerringa fikk tidlig en lørdags morgen. Hvem vet. kanskje deler også jeg bilder av maten jeg spiser i løpet av dagen?

Å lese innlegget Jeg er kanskje litt annerledes, men jeg er like fullt en mor! som Vivian postet for et par dager siden gjør meg både trist og sint. Hvordan våger noen å tvile på Vivian sin omsorgsevne som mor?

Mamma-politiet dukker opp på de merkeligste områder. Det er tydeligvis noen som mener at en bør være funksjonsfrisk for å være en god mor. Har du hørt for noe sprøyt!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vivian ramser opp alt hun gjør for barn og familie til tross for at hun sitter i rullestol, og som hun selv skriver  ikke lenger klarer å ta vare på seg selv.  
Det første jeg tenker når jeg leser den setningen er at Vivian helt klart tar vare på seg selv. Hadde hun ikke gjort det hadde hun ikke vært her i dag. Da hadde hun ikke sittet som familiens administrator og styrt alt fra betaling av regninger til innkjøp av vinterstøvler. Evnen til å styre hus og hjem avhenger ikke av om du selv krabber rundt og skrubber gulvet, men at du er den som påser at alt som må gjøres blir gjort. Der virker det på meg som om Vivian har stålkontroll.

Vivian gir sine barn noe mange av oss andre ikke alltid klarer i en hektisk hverdag. Hun gir de tilstedeværelse. Hun er der. Hun er tilgjengelig for å høre på dem når de trenger det. Å være der for våre barn er vel noe av det viktigste vi som foreldre kan gjøre. Lytte, gi råd og veiledning eller trøst alt etter hva situasjonen krever.

Ungene mine mistet faren sin nå i sommer.
De sier at det de savner mest, i tillegg til maten, er at han alltid hadde tid til dem når de trengte å prate, få ut frustrasjon.
At jeg litt raskere ble litt flakkende i blikket eller kom med ferdig serverte løsninger på deres problemer når det kanskje ikke var løsninger de trengte. Bare at noen lyttet.
Jeg forstår hva de mener. GGG var alltid en god lytter.

Det er så lett og sitte der med kaffekoppen og observere mennesker rundt seg, dra slutninger og komme med antagelser ut fra hva man ser. Ingen er bare det du ser sier de hos Kirkens bymisjon. Det synes jeg er en viktig påminnelse.