Ukas små øyeblikk

I dag er det Janne Nordvang! som er på plassen over meg på topplista. Dere vet hun som er så flink til å oppsummere ukas små øyeblikk hver søndag. Et blogginnlegg jeg alltid får med meg. Jeg liker folk som er flinke til å ha fokus på hverdagsøyeblikkene.
Så da gjør jeg som Janne. Kikker litt tilbake på den siste uka, de siste 7 dagene, og ser på hvilke gode øyeblikk jeg har hatt.

Tirsdagen var jeg på tur i skogen. Det gjør alltid godt. Det skal ikke så mye mer til enn en rusletur i skogen så senkes skuldrene og jeg finner ro.
Jeg har i grunn vært flink til å gå turer den siste uka. Ikke bare i Hundremeterskogen her hjemme, men kommet meg litt vekk. Latt hundene snuse på nye steder ognye lukter. Det gir alltid gode øyeblikk.

Tirsdag unnet jeg meg og en liten kaffe-latte pause og studerte livet på kjøpesenteret. Også et fint øyeblikk.

Onsdag var jeg flink og fikk ryddet bøtteskapet. Det var kanskje ikke et øyeblikk verdt å huske, men ryddig bøtteskap det er noe å glede seg over.
Haugen med kvist ble og borte på onsdag. Kvernet opp til flis. Effektiv kjerring som på slutten av dagen var godt fornøyd med egen innsats.

Litt roligere dag på torsdag etter innsatsen på fredag. Sånn må det bli. Men jeg var ute på tur med hundene også da. Gikk langs gule kornåkre.

På fredag står nok iskrem på torget frem som ett av dagens høydepunkt. Må nyte soldagene nå på sensommeren og utover høsten.
Ble og sittende ute på terrassen ut over fredagskvelden med bok og et glass rødvin.
Jeg har sittet alt for lite ute nå disse sensommerkveldene. Ikke fordi de ikke har vært varme nok til det, men fordi det liksom ikke er det samme uten GGG: Jeg kjeder meg når jeg sitter der alene. Må finne en måte å ta sensommerkveldene tilbake.

På lørdag var det valgkampstand, og jeg var i mitt ess. Tilbake i manesjen. Godt å se folk, prate med folk og være en del av noe igjen. Det flotte er at det blir stand også de neste 4 lørdagene.

Etter standen tokk jeg en kaffekopp med Yngste Søster og Niese. Koselig å skravle om annet enn politikk også
Ja en liten prat med Eldste Sønn rakk jeg og den dagen.
Fin dag.

Søndag var det tid for litt lading igjen. Sånn er det. En aktiv dag etterfølges ofte av en roligere dag. Hente meg litt inn igjen.
Men jeg satt mye på terrassen, leste litt og hadde en lengre telefonsamtale med Datteren. Fint øyeblikk og sitte der og prate sammen og sende hverandre bilder av potteplanter.

Så var det gårsdagen da. Det ble en tur i furuskogen med hundene. Eller egentlig to. En litt lengre en på formiddagen og så en rusletur i Hundremeterskogen på kvelden før jeg koste meg med partilederdebatten på TV.

Ei helt ok uke fylt med turer i skogen, politikk og litt kaffe. Mer skal det kanskje ikke til for å skape seg en god hverdag?

 

 

 

 

 

 

Har du hatt en fin sommer?

Har du hatt en fin sommer, Brit? Det uskyldige spørsmålet ble ropt til meg fra standen til en av de andre partiene da jeg vandret rundt på torget i går.  Jeg kjente jeg stivnet litt til. Det var jo dette jeg hadde fryktet da jeg skulle ned på stand. At noen som ikke visste at mannen min døde i sommer skulle komme med en eller annen feil kommentar.

Nei svarte jeg som jo sant er. Jeg har ikke hatt noen fin sommer. Så gikk jeg raskt videre.

Litt senere kom han bort til meg på tomannshånd og spurte forsiktig om hvorfor jeg ikke hadde hatt en fin sommer. Det var omtanke dom lå bak spørsmålet, og jeg svarte på hvorfor. Han visste ikke, og beklaget spørsmålet. Jeg sa det var helt greit, og mente det. Han kunne jo ikke vite.

Ellers var det mange som viste omsorg i går. Rødt-gjengen, selvsagt. Flere av de har jeg hatt kontakt med i løpet av sommeren. De har ringt og forsikret seg om at jeg har det greit, og latt meg forstå at de er der hvis jeg trenger de.

Det vanket og konferanser og gode klemmer fra folk i fra flere partier. Folk som viste oppriktig omsorg og ville forsikre seg om at jeg hadde det ok. At det gikk bra med meg.

Det varmet. Folk er fine, uavhengig av parti. Og, som jeg sa til flere: Det går bra med meg. Hvis ikke hadde ikke jeg vært på torget på stand i går. Jeg gjorde det fordi jeg hadde lyst. Ikke fordi jeg følte jeg måtte. Hadde jeg ikke orket hadde det vært stor forståelse for det I eget parti.

En kaffe-latte pause.

Noen ganger, slik som i går, må jeg unne meg små pauser. Nyte en kaffe-latte og se på folkelivet.

Kaffe-latte pausene var liksom min og GGG sine greie. Jeg som hele tiden fant på gode og mindre gode grunner for at jeg trengte kaffe-latte. GGG drakk ikke latte. Han foretrakk cappuccino.

Jeg kommer fremdeles til å kose meg med kaffe-latte i blant, men det vil nok bli sjeldnere enn før. Litt av sjarmen og kosen med de pausene er borte.

Folk bryr seg

I går delte jeg ett av bildene fra morgenturen min på fb. Jeg var fornøyd med bildet, og med at jeg hadde vært tidlig ute på tur en søndag morgen. Er det ikke det vi bruker sosiale medier som fb til? Å skryte av hvor fint vi har det, hvor vellykkede livene våre er?
I kommentarfeltet ble det spurt og bekreftet at det var på Røsholmstranda jeg hadde lagt turen.

Da jeg våknet  dag morges litt over klokka 6 hadde jeg akkurat fått en melding på telefonen fra en bekjent.

Hei. Ville bare høre om alt var bra med deg. Ble engstelig når det hadde vært leteaksjon på Røssholmstranda… Sikkert bare tullete av meg men måtte bare spørre 🫣

Jeg hadde ikke vært inne på lokalavisa ennå. Men det var denne artikkelen som hadde gjort min bekjent urolig. Ringerike, Blålys | Søker fremdeles etter savnet kvinne.
For de som ikke får lest saken så har det pågått en leteaksjon i natt etter en kvinne i 50-åra på nettopp Røsholmstranda.  Jeg skjønner at min bekjente, som er litt engstelig av seg følte behov for å sjekke at alt var bra med meg, og jeg fikk raskt beroliget han med at alt var bra.

Sjekker lokalavisa nå og ser at den savnede kvinnen er funnet omkommet i vannet. Trist.

Meldingen fra min bekjent varmet.
Den viser jo at han bryr seg om meg. Det er alltid godt å kjenne på. At folk bryr seg om deg, mener jeg.

Det er ikke så mange som gjør som min bekjente. Som sender en melding for å sjekke at alt er bra når de føler bekymring for noen. De fleste ville skyflet tanken på at det kunne være noen du kjente bort og gått videre til neste artikkel. Kanskje sjekket sosiale medier etter tegn på at vedkommende hadde det bra i løpet av dagen. Men ikke sendt melding litt over klokka 6 om morgenen for å høre at alt var bra. Man vil jo ikke fremstå som hysterisk heller.

Jeg tror flere skulle gjøre som min bekjent. Sende den meldingen hvis en får en uggen følelse. Det er bedre å spørre ti ganger for mye enn en gang for lite, ikke sant?

Jeg dro på Røsholmstranda for å få en fin morgentur, og det fikk jeg. En tur som gjorde meg godt.
Det gjorde meg og godt å våkne til denne bekymrede meldingen i dag. Godt å vite at noen tenker på meg, og kanskje engster seg for at jeg ikke har det så bra. Det har jo vært en tøff sommer.
Jeg har det som sagt bra. Men hvis jeg skulle begynne å slite eller få for mange mørke tanker, og det kan skje alle, så ville det være lettere å ta kontakt med denne bekjente hvis jeg trengte noen å snakke med. Nettopp fordi han ved denne meldingen har vist omsorg og at han bryr seg.

Jeg tror mange av oss kan bli flinkere til å vise at vi bryr oss om folkene vi har rundt oss. Det koster så lite men varmer så mye.

 

 

Det blir litt rydding…

Det er ikke bare Vibbedille som driver og rydder for tiden. Her i Drømmehuset er det og mye å rydde i.  Det blir jo automatisk det når noen dør.
Jeg har ryddet i garderobehylla i entreen. Latt jakkene til GGG få en runde i vaskemaskin før de etter hvert vil bli levert til Fretex. Lua får ligge på hattehylla en stund til. Jeg kjente jeg ikke var helt klar for å fjerne den.
En sekk med kokkeklær og slitte forstykker har alt funnet veien til Fretex. Jeg har og kvittet meg med et par bæreposer med herre-lommetørklær. det samme med slitte tennis-sokker og gamle underbukser. Lommetørklærne gikk til Fretex, truser og sokker ble kastet.
Jeg er i gang og skal ta det over tid og i mitt eget tempo. Det vekker noen følelser med en slik jobb, selv med det å rydde undertøyskuffen.

Klær er en ting. Det skal nok gå greit. Samle på litt av sentimentale grunner, som skinnjakka han brukte de første årene vi var sammen. Han var så kjekk i den. Det er verre med alt det andre rotet.
Jeg mener selvsagt alt det han samlet på. For GGG var en samler. En samler med en kjekt å ha holdning. Det meste måtte ta vares på, det kunne jo komme til nytte en gang.
I tillegg kommer alle skattene han har skaffet seg på loppemarked og bruktbutikker. Gjerne ting jeg tror nesten bare han klarte å se verdien i.

Mye av det jeg rydder i er ting jeg føler det skal bli godt å bli kvitt, men samtidig vekker det jo noen andre følelser og. For mye av det var skatter for han. Det er ikke bare å kvitte seg med det hardt å brutalt uten at det vekker noen følelser enten hos meg eller ungene.
Jeg føler at jeg ikke kan rydde vekk for mye av faren deres sine ting før de er klare for det. Selv om jeg har som mål å kvitte meg med det som har irritert meg, og beholde det som gir gode minner.
Balansegangen der er litt vanskelig. Jeg er ikke den mest sentimentale bestandig. Samtidig er jeg veldig sentimental på noe. Som den lua, og at røykpakka fremdeles ligger på kommoden i entreen.

Det er dyrt å rydde skriver Vibbedille. Jeg håper ryddinga mi kan gi meg litt penger inn. At noe av alt GGG samlet på har en verdi for flere enn han. Så langt har det kanskje ikke gitt de helt store summene, men jeg solgte et par plasttønner som ga litt penger inn på konto. Og så ga jeg bort den slitne, rustne snøskuffa til naboen. Jeg har fremdeles to store sånne snøskuffer igjen, samt mange andre snøskuffer. Det er ikke mangel på snøskuffer om gjør at jeg gruer meg til snøen laver ned.

Før helga la jeg ut barhåndkler til salgs. Du vet sånne små frottehåndklær med reklame for bryggeri eller brennevisnprodukter som man gjerne har oppe på bardisker. Jeg har noen og tretti slike jeg gjerne skulle blitt kvitt. Så langt har det vært liten interesse.
Så føler du behov for et slikt eller flere er det bare å si fra. Jeg deler ikke bilder av alle, men spør gjerne etter ditt yndlingsmerke så skal jeg sjekke om jeg har det.  Selger de for 30 kr stk. + porto.

Det ryddes sakte men sikkert. Jeg skrev jo om at jeg rydda opp i bakepulver-samlinga her før helga. Bilen har jeg og rydda i. Jeg er i gang. Det kommer til å ta tid, men det haster ikke. Jeg skal ta den tiden det trenger.
Ta meg tid til å ta dvele ved minnene, smile litt for meg selv og ta ryddinga i mitt eget tempo. Ryddinga er en del av sorgprosessen det og.

 

 

 

Frokost på trammen.

Det er ikke bare hagen som har blitt forsømt  i år. Det har kurvstolene på trammen også. GGG og mitt sted for de gode samtalene.

Ok at de stolene har sett sine bedre dager, og for lengst er overmodne for utskifting, (men fremdeles utrolig gode å synke ned i.) Det har bare ikke blitt til at jeg har sittet der så mye alene. Det er noen som mangler.

Trammen ligger på nordsiden av huset, og får ikke sol før langt på kveld. Så det er i grunn en fin plass å sitte nå som det har vært så varmt. Gode samtaler eller ikke.

Så i dag sånn ved 11-tiden tok jeg med meg en litt sen frokost og satte meg på trammen. Godt å synke ned i kurvstolen og la tankene bare surre litt.

Litt vel godt kanskje. Tok litt tid å komme i gang igjen. Det er jo lørdag. Husarbeid venter. Skal det være håp om kaffe-latte nede i byen må jeg stå på litt.

Rosa

Rosa er utfordringen fra Ut i friluft denne helga.  Jeg kunne selvsagt ha delt ett bilde eller tre av gjestedoen min, men det har jeg gjort så mange ganger før. Så denne gangen reposter jeg bilde av noen frokostasjetter jeg kjøpte på loppemarked i fjor. De er Rosa med rosa roser. Skikkelig sommerlige, og gir en fin start på dagen. Kaviar-brødskiva smaker litt bedre på en slik asjett.

Endelig kveld.

Jeg går jo bare hjemme her og steller, så hva har jeg å klage over? Og nei jeg har ikke gjort stort i dag, likevel er jeg nå så sliten at jeg glefser til Gamle Gubben Grå der han sitter og gauler Por favore etter en sang som nettopp var på radioen. Han fikk ikke med seg stort annet av sangen enn strofen Por favore som nå går på repeat der borte i sofaen, og jeg klikker i vinkel. Er det for mye for langt å få sitte litt i fred i sin egen boble når klokka har passert 21.30 en fredag kveld?

Jeg sitter inntullet i pledd og forsøker å få igjen varmen etter kveldsturen med hundene. Det duskregnet lett da jeg begynte på turen. Vi skulle bare en liten runde her oppe. Jeg gikk av gårde slik jeg gikk og sto. Hadde akkurat kommet hjem etter en tur ut til Høvdingen. Tenkte å ta hundeluftingen i samme slengen så var det gjort, og jeg kunne ta kvelden med god samvittighet og så tusle til sengs etter hvert, uten å ta nok en tur ut før sengetid.
Så jeg tok hundeluftetuten i tynn genser og golfjakke.

I løpet av turen gikk duskregn over til litt mer regn, og jeg ble våt og litt kald. Godt å tulle seg inn i pledd når jeg kom inn. Jeg tar noen små host for liksom å understreke ovenfor Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn at jeg er våt og kald og muligens trenger litt medfølelse. Det kan jo tenkes at jeg blir forkjølet, jeg har vært ute i regnet. Forkjølelse er en mental lidelse, den finnes bare i hodet. Ren innbilning sier Yngste Sønn med et stort glis. Han er nok mer i humør til å små-erte på den gamle moren sin enn å vise medfølelse med en mulig begynnende forkjølelse.

I morgen reiser vi på hytta. Jeg trodde det bare var Gamle Gubben Grå og jeg som skulle oppover men nå viser det seg at begge guttene skal være med. Det virker som om de har snakket om dette lenge. Jeg er som vanlig den siste som får beskjed.
Vi skal komme oss av gårde tidlig i morgen! sier Gamle Gubben Grå med myndig stemme da han snakker med Eldste Sønn i telefonen. Yngste Sønn og jeg sender hverandre et blikk og himler med øynene. Gamle Gubben Grå er den som har vanskeligst med å komme seg av gårde tidlig. Eller mulig han har en annen tolkning av begrepet tidlig enn oss andre. Eldste Sønn er morgenfugl, og kunne sikkert reist klokka 05.00. Vi er heldige hvis Gamle Gubben Grå klarer å komme seg av gårde før 11.

Jeg burde ha sendt en mail, svart på en melding. Men nå tar jeg kvelden. Har ikke noe annet ønske enn å få sitte i ro og fred i min egen boble en liten stund før jeg kryper til køys. Jeg er sliten i kveld og, selv om jeg ikke har gjort stort. Bare litt klesvask, et par turer med hundene, lagt rosiner i rom til en kake som skal bakes, snakket med han som skal fikse plass til drivhus som kom for å få et overblikk over hva vi tenkte, handlet for Høvdingen, vasket noen gulv, speil. bad og den rosa gjeste-doen…. Kort sagt nesten ingenting. jeg går jo bare her i Drømmehuset og steller og stuller og gjør ingenting.

 

 

 

Is på torget i regnvær

Skal vi dra på torget og spise iskrem? spurte jeg Gamle Gubben Grå  i formiddag. Jeg var ferdig med hundelufting og gulvvask, og syntes jeg fortjente belønning. Gamle Gubben Grå var ikke vanskelig å be, og snart satt vi i bilen på vei mot sentrum.

Da vi kjørte over bybrua pekte jeg på de mørke skyene som dannet seg over samfunnshuset. Det blir snart regn. sa jeg. Gamle Gubben Grå nikket. Da vi sto og ventet på grønt lys ved Kirkegata et par minutter senere spurte han meg hvorfor jeg hadde måtte nevne det med regnet. De første dråpene traff da frontruta.

Jeg kan gjøre mye rart, men jeg sitter ikke på torget og spiser is i øs pøs regnvær.
Så da ble det is på senteret. Vi får ta is på torget en annen gang.

 

 

En begivenhetsrik og sosial dag.

God morgen, kjære leser.
Jeg har akkurat stått opp etter en god natts søvn. Eller akkurat og akkurat. Det er halvannen time siden jeg sto opp. Nå er det tid for tekopp og tastatur. Nå vil jeg sitte i bobla mi og være der en stund.

Hvor begivenhetsrik og sosial denne dagen blir, er det alt for tidlig å si noe om. Ikke var gårsdagen så begivenhetsrik eller sosial heller. Det var mest en lade-dag. Jeg trenger slike innimellom.
I helgen stresset det meg at jeg var uten telefon. På mandag var jeg i byen og ordnet med den telefonen. På tirsdag var det et par bursdager i storfamilien og koselig samling med grilling. Onsdag var jeg hos Høvdingen. I går var det tid for å lade.

Helt uvirksom var jeg dog ikke. Jeg hadde en litt lengre tur med hundene på Eggemoen. Fikk gjort litt småting her hjemme. Og så tok jeg med meg hundene og Gamle Gubben Grå på kveldstur for å fotografere Stein gård.
Ja og så var det litt planlegging av 17. mai. For første gang på mange, mange år skal vi ikke kjøre det programmet vi har kjørt i alle år.