Noen ganger, slik som i går, må jeg unne meg små pauser. Nyte en kaffe-latte og se på folkelivet.
Kaffe-latte pausene var liksom min og GGG sine greie. Jeg som hele tiden fant på gode og mindre gode grunner for at jeg trengte kaffe-latte. GGG drakk ikke latte. Han foretrakk cappuccino.
Jeg kommer fremdeles til å kose meg med kaffe-latte i blant, men det vil nok bli sjeldnere enn før. Litt av sjarmen og kosen med de pausene er borte.
10 kommentarer
Så koselig at du fortsetter med kaffe-latte-tradisjonen din🤗 Du finner nok ny glede med stunden etter hvert.
Det blir nok noen kaffe-latte, men det blir ikke det samme som før.
Sender varme klem til deg❤️
Takk. Sender klem tilbake
Nei, mange ting blir ikke det samme. Det blir noe annet. Nytt kommer inn, som også kan være fint, men det som var får man ikke tilbake. Bare minnene. Ta han med deg i hjertet ditt, også når du er på latte-pausene nå. 🙂 Han ER nok der, på et vis. Sånn tenker jeg om mamma. Hun er nok der, ser meg. Og jeg er ikke religiøs. Men har en følelse likevel på at hun er med meg 🙂
Du har nok rett i det. Ting kan bli fint, og ja jeg skjønner hva du mener med å ta med de døde videre i hjertet. Jeg tenker ofte at dette ville han ha likt, og dette ville han ha smilt av
Den skjønner jeg. En pause kan være godt. Den stunden med kos og hygge er jo borte.
Sender over varme tanker.
Fortsatt kos, men det blir ikke helt det samme.
Når man gjør ting nå som man før gjorde sammen, så blir man ekstra minnet på han som mangler. Likevel, tenk som Frodith, det var et godt råd 💕
Frodith er en klok dame.