Gulvet i gangen er malt tre strøk.  Gamle Gubben Grå har hattt sine turer på taket og gjennom pussing av rust med stålbørste, kosting, sliping, pussing og vasking ville han fullføre grunning av taket ute før han skal male det. Gamle Gubben grå er kanskje litt treg når han jobber, litt sein til å komme i gang og har litt lange intervall  mellom øktene. Men han gjør ting skikkelig.

For min del har jeg malt dette lille ganggulvet tre ganger, så nå er det på tide å ta fatt på stua. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Stua har gulnet 50 år gammel panel. Jøtul 4 ovn, og teglsteinspipe.  Mot nord er det et langt smalt vindu med bondeblå karm. og en plass-snekret sittebenk som har vært hyttas sofa

Mot syd og vest er det vinduer med røde karmer. /Spør meg ikke hvorfor) Bondeblått og rødt er farger som går igjen i interiøret.,

Først tenkte jeg på å få veggene så lyse som mulig. Hytta er liten, vinduene små og lystilgangen liten. Ved å ha lyse, hvite vegger ville rommet virke større, og det ville bli merkbart lysere.  Men hytta er på fjellet. Ofte stormer det ganske friskt ute og snø er det nok av.  Vil og at hytta skal virke lun og varm på disse kalde dagene, for det er om vinteren vi ofte bruker hytta mest. I tillegg maler alle hyttene sine hvite innvendig for tiden. (Ja husene sine og) Jeg er så lei alt dette hvite. Jeg ønsket og å se trestrukturen i veggene. Panel er vakkert naturmateriale som passer på ei hytte midt i naturen. 

Så vår løsning ble å beise panelen i en brun farge. Ovnen skal skiftes ut og ny ovn står klar i garasjen og lengter etter å komme ut av esken og opp på fjellet.  Men jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med teglsteinsmuren. Spurte på Fb og flertallet mente at jeg skal male den hvit. Kjedelig. En foreslo syrevasking, og etter å ha googlet litt, er det helt klart en mulighet. Har også lurt litt på marmorpuss, som jeg og må finne ut mer om. Er det noen som har andre forslag? Liker i grunn teglstein, men det blir litt dominerende.

Vinduskarmene må helt klart males hvite. Taket trenger og et nytt strøk beis, og diskusjonen har gått på om bjelkene i taket skal males hvite eller beises. Jeg tror det blir beis, selv om vi kanskje vil få følelsen av å få taket i hodet, er bjelkene med på å gi hytta sitt særpreg.

Døra ut til gangen blir og et problem. Hva skal vi gjøre med den? Her er jeg og veldig åpen for forslag. Her har lillehjernen ikke begynt å arbeide ennå. Måleren, sikringstavla til solcellepanelet har jeg tenkt å gjemme i et fint lite skap Så gjenstår det bare en ting, og få overtalt Gamle Gubben Grå til at vi kan kvitte oss med hjørneskapet….

Ble ferdig med å beise alle veggene i løpet av disse to effektive dagene på hytta.  Sliten og med vond rygg dro vi hjem. Gamle Gubben Grå klarte og å bli ferdig med å grunne hele ute-taket.  Neste gang blir det å male taket ute, og vinduskarmene inne. Må og ha med en av guttene som kan  beise gulvlistene. Jeg er ikke noe til å krabbe på gulvet lenger. Ville mest sannsynlig ikke komme opp igjen.

Da jeg var barn hadde familien ei lita hytte ved et skogs tjern. Ja, slekta har hytta fremdeles, men jeg er sjelden eller aldri der lengre.  Hytta var lita, ca. 30 m2, tenker jeg.  Det var ett rom. Spisebord med krakk og to taburetter. Ei bokhylle som hadde svimerke i det ene hjørnet etter at vi dytta ei parafinlampe litt for langt inn på bordet en kveld vi ungene spilte kort.  En sovesofa med et lite glassbord foran. Der la vi kabal, og man kunne krype under bordet og se hvor de forskjellige kortene lå hvis man ville jukse.  På kveldene lå pappa på sovesofaen og lette etter dansemusikk på radioen, mens mamma lærte oss jentene å danse på den vesle gulvplassen.  En kjøkkenkrok med lav kjøkkenbenk, gassbluss og oppvaskbalje. Svartovn og et soverom med to køyesenger. Et skap, en aviskurv og to tre taburetter.  Kort sagt, mitt barndoms paradis.

Strandlinja gikk kant i kant med terrassen, og du kunne kaste ut fiskestanga fra terrassen og fiske kimer, abbor eller en ørret hvis du var heldig. Jeg valgte som regel å gå littlengre vekk fra hytta til “Øya mi” og sitte der å fiske.  Noen steiner skapte den perfekte stol og jeg kunne sitte der i timevis å se på duppen som fløt rundt på det stille skogs tjernet. Ikke fordi jeg fikk så me fisk, for det fikk jeg ikke. Ikke fordi jeg brød meg om hvorvidt jeg fikk fisk eller ikke, men fordi jeg nøt å sitte der, helt rolig og la tankene vandre.

Vi var selvsagt mye på hytta om vintrene og, men det var ikke alltid like lystbetont.  Lange skiturer med den sporty og skiglade familien min, og jeg som kom tungpusten vandrende sakte men sikkert langt bak de andre i mitt eget tempo. Og så var jeg alltid blåfrossen på beina og fingrene…  Parafinlampe og stearinlys ga dårlig leselys når man endelig gikk til ro om kveldene, så da var det bare å sove og vente på neste dag og neste uendelig lange skitur.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Påsken var annerledes. Da var snøen ofte så rotten at det bare eventuelt ble noen korte turer for de sprekeste på morgenen før sola fikk tak. (jeg var ikke blant de).  Resten av dagen var det å sitte i ei snøgrop med ansiktet vendt mot sola. Kline inn fjeset med Nivea og håpe på å bli brun. Noe vi klarte med glans.  Mamma kokte ertesuppe på svartovnen, og hele bygda var bortom hytta vår for litt suppe, en kopp kaffe og litt skravling.

Når jeg ble eldre dro jeg på hytta alene med venner og venninner. Mange koselige minner, og fremdeles snakker noen av vennene mine om hytteturene og gode minner vi hadde der. 

Så ble jeg kjærest med Gamle Gubben Grå.  Første påsken ble han dratt med på hytta. Til mitt paradis.

Snakk om nedtur. Skuffelsen sto å lese i hele ansiktet. Var dette hele hytta. Selv hadde de en fantastisk hytte på fjellet og et landsted ved sjøen som nærmest var paradisisk.  Glansen på mitt eget paradis bleknet fort mens han la ut om hvor fantastisk hans families hytter var.  Nå har det gått mange år. Jeg har vært på hytta ved fjellet, som vi nå har overtatt, og ja det er et paradis. Litt større enn mitt barndomsparadis, men bare litt større. Lik vaskebalje, likt gassbluss. Tå køyesenger, ingen sovesofa men en babyseng. Ikke noe glassbord men ti lenestoler.   Milelange skiturer men ikke noe skogs tjern og fiskeplass.  Landstedet ved sjøen er også flott, men ikke så flott. Ganske enkelt i grunn, men koselig og fin beliggenhet. Du verden. Jeg klager ikke.

Men kanskje paradis er der hvor opplevelsene har vært, og ikke er avhengig av alt det andre?

I går var jeg en liten snartur på hytta og malte første strøket i gangen.  For at gulvet skulle få tørke i fred uten mine ben tråkkende rundt på det, blir det å dra opp og ned. .  Fint ble det, og enda bedre blir det vel når jeg er ferdig med tre strøk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Før

Etter.

Det ble bedre ikke sant?  Det vi lutrer på nå er om vi skal male dørene eller ikke. Hva syns du? 

Første ordentlige feriedag. Og ryggen er så vond at jeg knapt kommer ut av senga. Jeg har ikke tid eller overskudd til et nytt prolaps nå.  Forrige sommer ble tilbragt i horisontalen på grunn av knust legg, og forrige prolaps for 7 år siden gjorde at jeg hadde fem måneder med sykmelding hvor jeg ikke klarte å gå rett og levde på smertestillende.  Så i dag tenkte jeg og bevege meg forsiktig. Tenke på ryggen, og bare gjøre lette ting så kanskje, kanskje ryggen er bedre i morgen.

Det ble litt stell av blomstene på terrassen og tram som har tørstet litt mens vi var på hytta, litt annet husarbeid og en tur til byen. Det gjelder å holde seg i bevegelse og unngå de helt idiotiske bevegelsene. I byen kjøpte jeg litt klær til Tenåringsguttene, litt dill som Gamle Gubben Grå kaller det, (fine såper og skrivebøker og andre nødvendigheter) terrassebeis til trammen her og maling til gulvet i gangen på hytta.  Har man ferie så har man ferie, og oppussing er noe av det morsomste jeg veit. Jeg bestilte også verdens kuleste tapet til gjestetoalettet her.  Skal komme med bilder når rullene dukker opp om en par ukers tid. Det kommer til å bli feltets kuleste do.

Hjemme igjen la jeg ut på Finn og en lokalmarkedsplass alle tingene på hytta som jeg ikke vil ha der lenger. (Godt Svigermor for tiden er på andre siden av Atlanteren…) 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er det noen som ønsker en Jøtul 4, verdens beste hytteovn så er det bare å si i fra.

Jøtul 4 er en flott ovn som gir god varme og raskt varmer opp hele hytta.  Men det er den styggeste ovnen jeg vet om.  Vi hadde en slik ovn da vi bodde i Kryllingland for noen år siden, midt i stua, og jeg HATET den.  En dag sprakk bunnen i den. Vi hadde vel fyrt for hardt.  Det var av og til veldig kaldt i Kryllingland.  Jeg ble veldig glad. Nå skulle vi få ny, flott og moderne ovn. Jeg dro raskt til ovnsbutikken i storbyen og forelsket meg hodestups i en ny moderne ovn med klebersteinsplater.

Med klebersteinsplater kunne jeg fyre opp i ovnen før jeg og Gamle Gubben Grå dro om morgenen, og klebersteinen ville holde på varmen slik at det fremdeles var lunk i stua når ungene kom fra skolen slik at de slapp å tenne opp før vi voksne kom hjem.  Smart. Men denne ovnen var dyr. Alt for dyr for min økonomi på den tiden. Jeg måtte vente på feriepengene. 

Så en dag ut på vårparten hadde vi  familiefeiring i heimen. Det var en fødselsdag som skulle feires og huset fyltes av små og store fra begge sider av slekta. Og gjett hva Svigermor og Svigerfar kom med? Jo en “ny” Jøtul 4 som de hadde fått tak i billig. Svogerne mine ble bedt om å være med å bære den inn, og hjelpsomme som de alltid er adlød de ordre uten å høre med meg.  Du kan tro jeg ble glad da jeg kom inn i stua og så alle ivrig optatte med å montere ett nytt monster av en ovn i stua mi. 

Det ble aldri noen klebersteins ovn på meg. 

Men nå står en ny, flott ovn i garagen og bare venter på å bli montert på hytta. 

Etter deilig middag sov jeg et par timer på pallesofaen ute på terrassen. Verdens bete sted for en liten lur. 

Nå gleder jeg meg til i morgen og en liten lunch avtale med min eldste venninne.

LIVET LEKER Tross vond rygg.

Nye dager har blitt brukt på hytta, og selv om jeg var direkte lat i går, var Gamle Gubben Grå og Tenåringsguttene utrolig flinke. Så vi fikk gjort veldig mye.  Ingen bilder denne gangen fordi både kamera og telefon hadde flatt batteri.. Feriemodus også på elektronikken.

Yngste Sønn tok metallkosten og håndskrubbet mere av taket.  Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn setter opp nye gjerdestolper på gjerdet mot veien. Etter hvert med hjelp fra Yngste Sønn.  Tilslutt strekker Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn gjerdet på ny. Virkelig bra ble det, og gjerdeplikten mot seterveien er nå utført.

I dag var Gamle Gubben Grå og Tenåringssønnene muligens litt latere, mens jeg endelig hadde fått litt arbeidslyst.  Jeg tømte og sorterte alt i stua.  Noe ble lagret på soverommene. Noe fikk være med hjem. Noe ble kastet, noe går til Fretex og noe vil bli lagt ut på Finn.no i løpet av få dager. Neste gang blir det litt av en vaskejobb.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Gamle Gubben Grå fikset noen bladsamlere i takrenne, tok en runde med metallkostene. og grunnet en del til av metalltaket.

Eldste sønn ryddet vekk en stabel med terrasse-rekkverk.  Får opp utedøra til boden og får kostet og ryddet boden og lagt tre-heller på gulvet der inne. Flink fyr, han Eldste Sønn. Han avsluttet dagen med å kjøre et trillebårlass med søppel til containeren oppe ved det gamle hotellet. 1km hver vei.

Yngste sønn har en runde på taket, hjelper til litt i boden, men etter å ha funnet en ljå, går han berserk på tomta og slår ned alt graset rundt hytta.  Han tar og en runde med hekkesaksa og klipper ned me av de små trærne som skyter opp over alt på hyttetomta.

Kjøteren har og vært med på hytta i helgen og koste seg masse ute i blomsterenga og på terrassen. Fornøyd sover han nå under skrivebordet mens jeg sitter og skriver.  Nå er det ferie, og det blir nok ikke lenge til vi drar oppover igjen. Det er mye å ta tak i. 

I Februar overtok Gamle Gubben Grå og jeg “familiehytta” til Gubben sin familie.  Og i helgen skulle vi så smått begynne oppgradering og oppussinga.  Tenåringsgutta ble hjemme, og Gubben og jeg dro oppover på ettermiddagen på lørdag. Vi skulle eter planen bare male bølgeblikktaket. Det burde være gjort på en kort dag. Så hvis vi dro opp lørdag kveld, kunne vi komme tidlig i gang og være ferdig i rimelig tid søndag kveld. Trodde vi….

Det var deilig å være her oppe og vite at nå var hytta vår.  Det er vi som har brukt den desidert mest de siste 20  åra. Vi har hørt at vi skal få overta den de siste 8 åra, og har klødd i fingrene etter å sette i gang med oppgradering og oppussing. Hytta er femti år gammel neste år, og det er knapt skiftet ei sofapute på de åra…. Men overtakelsen har blitt skjøvet ut i tid gang på gang, og alle forsøk på snikoppussing har blitt nedstemt og ført til krangel og bråk.  Men nå, nå er hytta vår. Nå kan drømmene bli virkelighet. Gamle Gubben Grå satt ute til sola gikk ned og skrev lister over hva som måtte gjøres. Etterpå gikk vi inn og delte ei flaske vin og fantaserte videre.

Så ble det søndag, og sola kom smygende inn soveromsvinduet. På tide å komme seg opp og opp på taket..

“Den is-lekta må skiftes. ” sa Gubben og pekte. Ja, jeg var enig. Det bordet så ikke bra ut.

Ved nærmere ettersyn bestemte vi oss for at alle is-lektene og denne vindskien måtte skiftes.  Det var kjekt å få gjort det før vi malte taket, så det var bare å sette i gang.

Ny vindskie ble laget av noen impregnerte bord vi hadde liggende fra vi “ulovlig” lagde en platting i solveggen. Vi hadde og nok materialer til en av is-lektene. Men vi har mere impregnerte bord hjemme, så da blir det nok en kveldstur på hytta en kveld for Gamle Gubben Grå og Yngste Tenåringssønn denne uka.

Så kunne vi begynne å male taket. Men først måtte det grunning til i følge Gubben.  Dessverre hadde ikke de som kjøpte inn til hyttetak-maling kjøpt inn nok grunning, men vi fikk da gjort masse på en lang søndag.

Klokka var nærmere 22 før Gamle gubben Grå krabbet ned fra taket, sliten, stiv i kroppen og en liten smule løsemiddelskadet.  Slitne, men førnøyde etter en lang arbeidsdag satte vi kursen hjemover.  Endelig er vi i gang, og det kommer sikkert ikke til å være siste gangen vi støter på uforutsette utfordringer, eller at tung tar lengre tid enn planlagt…