Allerede fredag begynte jeg å glede meg til å dra til fjells i vinterferien.  Sola skinte fra blå himmel, det klukket av smeltevann i takrennene og en stakkar kom reint i påskestemning selv om det ennå var februar.  Snakk om flaks at det var vinterferie på skolen til uka, at jeg hadde en uke ferie, og at vi har denne fantastiske hytta på fjellet..

Da arbeidsdagen var over, fristet det ikke like mye å dra til fjels. Gullrekka, og sofaen hjemme var mer fristende enn to timers kjøring opp til iskald hytte. Ikke var Yngste Sønn helt i form heller. Men i morgen, da skal vi stå opp tidlig og reise slik at vi får mest mulig av dagen oppe i vinterparadiset.

Som tenkt, så gjort. Vel. Vi kom oss da opp. Begrepet tidlig kan nok diskuteres. Frokost og aviser.  Pakking av saker. Men litt over 11 dro første bil. Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn.
Jeg handlet det mest nødvendige, som nye hytteklær, rødvin, maling og mat før Kjøteren, en motvillig Eldste Sønn (Vi har ikke bredbånd eller nett i det hele tatt på hytta) og jeg dro etter. 
Stemningen steg litt på Eldste Sønn oppover langs Sperilen. Vi tok en liten stopp på Nes og en på Bagn, og snart kjørte vi oppover fjellet.
Men skrekk o gru. Fra Reinli til Søndre Fjellstølen var veien blankpoler tog uten et eneste sandkorn..  Den veien er smal, bratt, og svingete. I begynnelsen jeg var med Gamle Gubben Grå oppover hit, ble vi stående fast i disse bakkene mang en gang. Vi har dyttet, lagt under granbar, montert kjettinger etc. og har jo alltid kommet opp… Men det er jo alltid Gamle Gubben Grå som liksom har vært mann og ordnet opp. Nå måtte jeg kjøre opp alene.  Det var med hjerte i halsen jeg satte i gang.  Jeg spant litt, fikk et par sladder, og følte meg som Martin Schanke eller Petter Solberg i vinter-rally, men opp kom jeg.

Vel oppe følte jeg meg enda bedre når jeg hørte at Gamle Gubben Grå både hadde vært en tur i snøplogkanten, OG måtte sette på kjettinger for å komme opp.  “I m the Champion, I m the Champion….”

Ingen har vært på hytta siden i høst.
Det har falt mye snø siden da. Altså må det graves vei fra hovedveien og til inngangsdøra.  Ca 1 meters dybde  med snø må graves vekk i en bred god vei.  I tillegg ligger selvsagt hyttas inngangsparti i det hjørnet av hytta som er desidert lengst fra innkjørsla..  Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå var kommet godt i gang, men var langt fra ferdige. De hadde sikkert hatt like mange – og lengre, stopp enn oss oppover, kjenner jeg Gamle Gubben Grå riktig.  I tillegg hadde de brukt tid i snøplogkanten og med kjetting-montering. Fremdeles ville det by på utfordringer for en tungvekter som meg å komme seg inn i hytta.
Så mens Eldste Sønn og jeg overtok snøskuffene, gikk Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn en tur med Kjøteren..  Og med felles innsats kom vi oss til slutt inn i hytta likt med at sola gikk ned i vest.

Det var deilig og endelig komme inn i ei god kald, og rå hytte som hadde vært uten fyring siden tidlig i høst.  Vi driver å pusser opp hytta, og det bar den preg av. Verktøy og malesaker over alt. Men med fyr i ovnen, en kjapp rydderunde, og utplassering av noen av de nye hyttetingene vi hadde med oss ble det raskt koseligere.

Men måkejobben var ikke ferdig. Fremdeles sto det igjen å måke vei til utedassen langt ned i lia.  Gamle Gubben Grå og Eldste sønn ordnet det mens Yngste Sønn og jeg fikk ordnet opp inne i hytta. Ei bjørk hadde knekt og lå nedgravd midt i stien ned til utedassen..  Gamle Gubben Grå måtte hente motorsaga for å få den ut av veien. Jeg syns det begynner å bli litt vel primitivt når du må rydde deg veg med motorsag for å komme frem til do…

Så ble det middag. Deilige hvitløksmarinerte koteletter,  små steke-poteter og salat med deilig creme.fresch dressing.  Litt rødt i glasset, og en øl til Gubben. VI delte en stor godtebolle og litt oste pop og spilte Barrikade. Et brettspill som er fast tradisjon på hytta, men som fort gjør at temperaturen fort stiger i hytta, så og i kveld. Samtidig spreng-fyrte noen i ovnen til den sto rødglødende og det var badstue-temperatur i hytta. 
Rundt midnatt krøp vi til ro uten å ha kåret en vinner, noen ganger er det best slik.. 
Det er noe eget ved å krype ned i en god rå hytteseng og forsøke å finne varmen.

Til tross for at noe av det siste jeg hadde gjort før jeg krøp til køys var å besøke utedassen langt nede i lia, våknet jeg litt over 03.00og måtte tisse.  Det fristet ikke.  Jeg snudde meg rundt, knep øynene og et par andre muskler hardt igjen, og sa til meg selv at det bare var innbilning.  Det gikk dårlig.  Søvnen ville ikke komme tilbake.  Og klokka 04.30 var det helt klart ikke innbilning lengre.  Enda så lite det fristet, jeg måtte ut NÅ: Behovet ble ikke noe mindre da jeg kom meg opp i stående stilling, Et tresifret antall kilos trykk på blæra sånn i stående stilling, fem barnefødsler og nedprioritering av knipeøvelser gjorde sitt, og med raske skritt forserte jeg stua, kom meg ut i gangen, tok meg ikke tid til å lete etter støvlene i mørket, røska opp døra og stormet ut i bare sokkelesten.   Å komme seg helt ned til utedassen langt nede i lia kunne jeg bare  glemme.
Sjelden har jeg ønsket mer at jeg var mann.
Å sette seg i hockey og late vannet ute i det fri, kan være befriende nok, men ikke når det er 1 meter høye snøplogkanter. Men må man så må man. Jeg lot min blekhvite rumpe skinne om kapp med månen og lot det stå til.  DEILIG:  Med våte sokker, og litt råe benklær tuslet jeg inn igjen, vrengte av meg detvåte tøyet og sovnet raskt i varmen fra dyna.

Klokka 9 våknet jeg igjen, På ny var det behov for å besøke utedassen, men nå kom jeg meg av gårde i tide og med støvlene på.
Deilig frokost, eggene lå igjen hjemme, men bacon og mye godt pålegg veide opp for det. 
Gamle Gubben Grå måkte taket mens jeg tok oppvasken.  Noen turer med  Kjøteren ble det og tid til i det flotte været før jeg og Eldste Sønn dro hjemover. Han skal på jobb i morgen. Jeg på styremøte. De to andre kan nyte noen flere dager oppe i hytte-paradiset. 

Nå har vi kommet oss hjem, Jeg har skaffet meg en solid forkjølelse og vet ikke om jeg orker styremøtet i morgen. >Snørra renner og jeg får hostekuler ca hvert femte minutt,  <men en ting har jeg gjort. Jeg har sendt mail til Sør-Aurdal og spurt hvor mye det vil koste å legge inn strøm på hytta.  Mitt høyeste ønske nå er en Cindrella forbrenningstoalett.

I går gikk turen til Geilo. Datteren og Yngste sønn skulle på down-hill sykling   

Så mens disse to prøvde etter beste evne å brekke armer og bein i nedoverbakkene på Geilolia, bega jeg meg til Geilo sentrum for litt shopping.  Da vi var her sist hadde jeg funnet en fantastisk interiørbutikk med de lekreste interiør til hytta, og selv om det var litt stive priser hadde jeg forelsket meg i ett gardinstoff jeg tenkte jeg skulle ha til gardiner i ett av soverommene.  Vi har små vinduer på hytta, så en liten stoffbit ville ikke ruinere selv en radiograf sitt stramme budsjett.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Annekset interiør heter butikken. Utvalget er stort, og servicen upåklagelig.  For en person som er så interiør interessert er dette en oase for ro i sjelen og fred i sinnet, pluss at den gir mange gode ideer til min egen lille hytte
Jeg fant  igjen drømmegardina fra i sommer, Men ikke nok med det jeg fant en gardin som var enda finere!!!  En kry farget bomullsgarn med mønster fra  alpene eller  i hvertfall sveits/ østerisk inspirert vintereksteriør.  Det vil passe perfekt til lvår fjellhytte, og samtidig dra litt i trådene til hyttas historie. Svigermor, den forrige eieren, er fra Tyskland (om ikke nødvendigvis fra Alpene..) 
Fikk tak i betjeningen som både var høflig og hjelpsom.. Heldigvis hadde jeg raskt vett på å spørre om prisen, og da skal jeg si jeg fikk et stort sjokk.

2.700,- kr meteren!!!!

For en bomullsgardin med trykk på en side??? I  hine hårde dager da jeg var stoffselger på gamle Fabrikkutsalget, nåværende Kid interiør, solgte vi bomullsgardiner til 29.9+ kr meteren og de dyreste kostet 39.90 kr meteren.  Men de hadde trykk på begge sider!!   OK , jeg forstår at det har vært en viss prisstigning siden forrige århundre men at prisen skal ha blitt 100ganger så dyrt ???  Det ville gi en pris på gardinene til det bittelille soveromsvinduet på hytta på over 8.000- kr. 
Vel, de hadde rimeligere alternativer, og jeg fikk bestilt gardiner til en helt annen pris. 230,- kr meteren.  De er ikke like fine, men mer enn fine nok til vår enkle hytte, og vil bidra til den stemningen jeg ønsker.  God service og full forståelse for at jeg synes prisen på drømmegardinen var stiv.  Nå er det bare å vente på at gardinene blir sendt hjem i posten.

Jeg kan leve med mine noe rimeligere gardiner, men hvem har råd til å betale 2.700,- kr meteren for bomullsgardiner?  Nårprisen blir på over 8.000 kroner for vårt soveromsvindu, hvor mye vil det da koste med gardiner til et helt hyttepalass? Verden vil bedras, og jeg kommer til å tråle nettbutikker for å se om jeg kan finne et lignende stoff til en rimeligere pris til det andre soverommet.

Gulvet i gangen er malt tre strøk.  Gamle Gubben Grå har hattt sine turer på taket og gjennom pussing av rust med stålbørste, kosting, sliping, pussing og vasking ville han fullføre grunning av taket ute før han skal male det. Gamle Gubben grå er kanskje litt treg når han jobber, litt sein til å komme i gang og har litt lange intervall  mellom øktene. Men han gjør ting skikkelig.

For min del har jeg malt dette lille ganggulvet tre ganger, så nå er det på tide å ta fatt på stua. 

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Stua har gulnet 50 år gammel panel. Jøtul 4 ovn, og teglsteinspipe.  Mot nord er det et langt smalt vindu med bondeblå karm. og en plass-snekret sittebenk som har vært hyttas sofa

Mot syd og vest er det vinduer med røde karmer. /Spør meg ikke hvorfor) Bondeblått og rødt er farger som går igjen i interiøret.,

Først tenkte jeg på å få veggene så lyse som mulig. Hytta er liten, vinduene små og lystilgangen liten. Ved å ha lyse, hvite vegger ville rommet virke større, og det ville bli merkbart lysere.  Men hytta er på fjellet. Ofte stormer det ganske friskt ute og snø er det nok av.  Vil og at hytta skal virke lun og varm på disse kalde dagene, for det er om vinteren vi ofte bruker hytta mest. I tillegg maler alle hyttene sine hvite innvendig for tiden. (Ja husene sine og) Jeg er så lei alt dette hvite. Jeg ønsket og å se trestrukturen i veggene. Panel er vakkert naturmateriale som passer på ei hytte midt i naturen. 

Så vår løsning ble å beise panelen i en brun farge. Ovnen skal skiftes ut og ny ovn står klar i garasjen og lengter etter å komme ut av esken og opp på fjellet.  Men jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med teglsteinsmuren. Spurte på Fb og flertallet mente at jeg skal male den hvit. Kjedelig. En foreslo syrevasking, og etter å ha googlet litt, er det helt klart en mulighet. Har også lurt litt på marmorpuss, som jeg og må finne ut mer om. Er det noen som har andre forslag? Liker i grunn teglstein, men det blir litt dominerende.

Vinduskarmene må helt klart males hvite. Taket trenger og et nytt strøk beis, og diskusjonen har gått på om bjelkene i taket skal males hvite eller beises. Jeg tror det blir beis, selv om vi kanskje vil få følelsen av å få taket i hodet, er bjelkene med på å gi hytta sitt særpreg.

Døra ut til gangen blir og et problem. Hva skal vi gjøre med den? Her er jeg og veldig åpen for forslag. Her har lillehjernen ikke begynt å arbeide ennå. Måleren, sikringstavla til solcellepanelet har jeg tenkt å gjemme i et fint lite skap Så gjenstår det bare en ting, og få overtalt Gamle Gubben Grå til at vi kan kvitte oss med hjørneskapet….

Ble ferdig med å beise alle veggene i løpet av disse to effektive dagene på hytta.  Sliten og med vond rygg dro vi hjem. Gamle Gubben Grå klarte og å bli ferdig med å grunne hele ute-taket.  Neste gang blir det å male taket ute, og vinduskarmene inne. Må og ha med en av guttene som kan  beise gulvlistene. Jeg er ikke noe til å krabbe på gulvet lenger. Ville mest sannsynlig ikke komme opp igjen.

Da jeg var barn hadde familien ei lita hytte ved et skogs tjern. Ja, slekta har hytta fremdeles, men jeg er sjelden eller aldri der lengre.  Hytta var lita, ca. 30 m2, tenker jeg.  Det var ett rom. Spisebord med krakk og to taburetter. Ei bokhylle som hadde svimerke i det ene hjørnet etter at vi dytta ei parafinlampe litt for langt inn på bordet en kveld vi ungene spilte kort.  En sovesofa med et lite glassbord foran. Der la vi kabal, og man kunne krype under bordet og se hvor de forskjellige kortene lå hvis man ville jukse.  På kveldene lå pappa på sovesofaen og lette etter dansemusikk på radioen, mens mamma lærte oss jentene å danse på den vesle gulvplassen.  En kjøkkenkrok med lav kjøkkenbenk, gassbluss og oppvaskbalje. Svartovn og et soverom med to køyesenger. Et skap, en aviskurv og to tre taburetter.  Kort sagt, mitt barndoms paradis.

Strandlinja gikk kant i kant med terrassen, og du kunne kaste ut fiskestanga fra terrassen og fiske kimer, abbor eller en ørret hvis du var heldig. Jeg valgte som regel å gå littlengre vekk fra hytta til “Øya mi” og sitte der å fiske.  Noen steiner skapte den perfekte stol og jeg kunne sitte der i timevis å se på duppen som fløt rundt på det stille skogs tjernet. Ikke fordi jeg fikk så me fisk, for det fikk jeg ikke. Ikke fordi jeg brød meg om hvorvidt jeg fikk fisk eller ikke, men fordi jeg nøt å sitte der, helt rolig og la tankene vandre.

Vi var selvsagt mye på hytta om vintrene og, men det var ikke alltid like lystbetont.  Lange skiturer med den sporty og skiglade familien min, og jeg som kom tungpusten vandrende sakte men sikkert langt bak de andre i mitt eget tempo. Og så var jeg alltid blåfrossen på beina og fingrene…  Parafinlampe og stearinlys ga dårlig leselys når man endelig gikk til ro om kveldene, så da var det bare å sove og vente på neste dag og neste uendelig lange skitur.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Påsken var annerledes. Da var snøen ofte så rotten at det bare eventuelt ble noen korte turer for de sprekeste på morgenen før sola fikk tak. (jeg var ikke blant de).  Resten av dagen var det å sitte i ei snøgrop med ansiktet vendt mot sola. Kline inn fjeset med Nivea og håpe på å bli brun. Noe vi klarte med glans.  Mamma kokte ertesuppe på svartovnen, og hele bygda var bortom hytta vår for litt suppe, en kopp kaffe og litt skravling.

Når jeg ble eldre dro jeg på hytta alene med venner og venninner. Mange koselige minner, og fremdeles snakker noen av vennene mine om hytteturene og gode minner vi hadde der. 

Så ble jeg kjærest med Gamle Gubben Grå.  Første påsken ble han dratt med på hytta. Til mitt paradis.

Snakk om nedtur. Skuffelsen sto å lese i hele ansiktet. Var dette hele hytta. Selv hadde de en fantastisk hytte på fjellet og et landsted ved sjøen som nærmest var paradisisk.  Glansen på mitt eget paradis bleknet fort mens han la ut om hvor fantastisk hans families hytter var.  Nå har det gått mange år. Jeg har vært på hytta ved fjellet, som vi nå har overtatt, og ja det er et paradis. Litt større enn mitt barndomsparadis, men bare litt større. Lik vaskebalje, likt gassbluss. Tå køyesenger, ingen sovesofa men en babyseng. Ikke noe glassbord men ti lenestoler.   Milelange skiturer men ikke noe skogs tjern og fiskeplass.  Landstedet ved sjøen er også flott, men ikke så flott. Ganske enkelt i grunn, men koselig og fin beliggenhet. Du verden. Jeg klager ikke.

Men kanskje paradis er der hvor opplevelsene har vært, og ikke er avhengig av alt det andre?

I går var jeg en liten snartur på hytta og malte første strøket i gangen.  For at gulvet skulle få tørke i fred uten mine ben tråkkende rundt på det, blir det å dra opp og ned. .  Fint ble det, og enda bedre blir det vel når jeg er ferdig med tre strøk.

Før

Etter.

Det ble bedre ikke sant?  Det vi lutrer på nå er om vi skal male dørene eller ikke. Hva syns du? 

Første ordentlige feriedag. Og ryggen er så vond at jeg knapt kommer ut av senga. Jeg har ikke tid eller overskudd til et nytt prolaps nå.  Forrige sommer ble tilbragt i horisontalen på grunn av knust legg, og forrige prolaps for 7 år siden gjorde at jeg hadde fem måneder med sykmelding hvor jeg ikke klarte å gå rett og levde på smertestillende.  Så i dag tenkte jeg og bevege meg forsiktig. Tenke på ryggen, og bare gjøre lette ting så kanskje, kanskje ryggen er bedre i morgen.

Det ble litt stell av blomstene på terrassen og tram som har tørstet litt mens vi var på hytta, litt annet husarbeid og en tur til byen. Det gjelder å holde seg i bevegelse og unngå de helt idiotiske bevegelsene. I byen kjøpte jeg litt klær til Tenåringsguttene, litt dill som Gamle Gubben Grå kaller det, (fine såper og skrivebøker og andre nødvendigheter) terrassebeis til trammen her og maling til gulvet i gangen på hytta.  Har man ferie så har man ferie, og oppussing er noe av det morsomste jeg veit. Jeg bestilte også verdens kuleste tapet til gjestetoalettet her.  Skal komme med bilder når rullene dukker opp om en par ukers tid. Det kommer til å bli feltets kuleste do.

Hjemme igjen la jeg ut på Finn og en lokalmarkedsplass alle tingene på hytta som jeg ikke vil ha der lenger. (Godt Svigermor for tiden er på andre siden av Atlanteren…) 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Er det noen som ønsker en Jøtul 4, verdens beste hytteovn så er det bare å si i fra.

Jøtul 4 er en flott ovn som gir god varme og raskt varmer opp hele hytta.  Men det er den styggeste ovnen jeg vet om.  Vi hadde en slik ovn da vi bodde i Kryllingland for noen år siden, midt i stua, og jeg HATET den.  En dag sprakk bunnen i den. Vi hadde vel fyrt for hardt.  Det var av og til veldig kaldt i Kryllingland.  Jeg ble veldig glad. Nå skulle vi få ny, flott og moderne ovn. Jeg dro raskt til ovnsbutikken i storbyen og forelsket meg hodestups i en ny moderne ovn med klebersteinsplater.

Med klebersteinsplater kunne jeg fyre opp i ovnen før jeg og Gamle Gubben Grå dro om morgenen, og klebersteinen ville holde på varmen slik at det fremdeles var lunk i stua når ungene kom fra skolen slik at de slapp å tenne opp før vi voksne kom hjem.  Smart. Men denne ovnen var dyr. Alt for dyr for min økonomi på den tiden. Jeg måtte vente på feriepengene. 

Så en dag ut på vårparten hadde vi  familiefeiring i heimen. Det var en fødselsdag som skulle feires og huset fyltes av små og store fra begge sider av slekta. Og gjett hva Svigermor og Svigerfar kom med? Jo en “ny” Jøtul 4 som de hadde fått tak i billig. Svogerne mine ble bedt om å være med å bære den inn, og hjelpsomme som de alltid er adlød de ordre uten å høre med meg.  Du kan tro jeg ble glad da jeg kom inn i stua og så alle ivrig optatte med å montere ett nytt monster av en ovn i stua mi. 

Det ble aldri noen klebersteins ovn på meg. 

Men nå står en ny, flott ovn i garagen og bare venter på å bli montert på hytta. 

Etter deilig middag sov jeg et par timer på pallesofaen ute på terrassen. Verdens bete sted for en liten lur. 

Nå gleder jeg meg til i morgen og en liten lunch avtale med min eldste venninne.

LIVET LEKER Tross vond rygg.

Nye dager har blitt brukt på hytta, og selv om jeg var direkte lat i går, var Gamle Gubben Grå og Tenåringsguttene utrolig flinke. Så vi fikk gjort veldig mye.  Ingen bilder denne gangen fordi både kamera og telefon hadde flatt batteri.. Feriemodus også på elektronikken.

Yngste Sønn tok metallkosten og håndskrubbet mere av taket.  Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn setter opp nye gjerdestolper på gjerdet mot veien. Etter hvert med hjelp fra Yngste Sønn.  Tilslutt strekker Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn gjerdet på ny. Virkelig bra ble det, og gjerdeplikten mot seterveien er nå utført.

I dag var Gamle Gubben Grå og Tenåringssønnene muligens litt latere, mens jeg endelig hadde fått litt arbeidslyst.  Jeg tømte og sorterte alt i stua.  Noe ble lagret på soverommene. Noe fikk være med hjem. Noe ble kastet, noe går til Fretex og noe vil bli lagt ut på Finn.no i løpet av få dager. Neste gang blir det litt av en vaskejobb.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Gamle Gubben Grå fikset noen bladsamlere i takrenne, tok en runde med metallkostene. og grunnet en del til av metalltaket.

Eldste sønn ryddet vekk en stabel med terrasse-rekkverk.  Får opp utedøra til boden og får kostet og ryddet boden og lagt tre-heller på gulvet der inne. Flink fyr, han Eldste Sønn. Han avsluttet dagen med å kjøre et trillebårlass med søppel til containeren oppe ved det gamle hotellet. 1km hver vei.

Yngste sønn har en runde på taket, hjelper til litt i boden, men etter å ha funnet en ljå, går han berserk på tomta og slår ned alt graset rundt hytta.  Han tar og en runde med hekkesaksa og klipper ned me av de små trærne som skyter opp over alt på hyttetomta.

Kjøteren har og vært med på hytta i helgen og koste seg masse ute i blomsterenga og på terrassen. Fornøyd sover han nå under skrivebordet mens jeg sitter og skriver.  Nå er det ferie, og det blir nok ikke lenge til vi drar oppover igjen. Det er mye å ta tak i. 

I Februar overtok Gamle Gubben Grå og jeg “familiehytta” til Gubben sin familie.  Og i helgen skulle vi så smått begynne oppgradering og oppussinga.  Tenåringsgutta ble hjemme, og Gubben og jeg dro oppover på ettermiddagen på lørdag. Vi skulle eter planen bare male bølgeblikktaket. Det burde være gjort på en kort dag. Så hvis vi dro opp lørdag kveld, kunne vi komme tidlig i gang og være ferdig i rimelig tid søndag kveld. Trodde vi….

Det var deilig å være her oppe og vite at nå var hytta vår.  Det er vi som har brukt den desidert mest de siste 20  åra. Vi har hørt at vi skal få overta den de siste 8 åra, og har klødd i fingrene etter å sette i gang med oppgradering og oppussing. Hytta er femti år gammel neste år, og det er knapt skiftet ei sofapute på de åra…. Men overtakelsen har blitt skjøvet ut i tid gang på gang, og alle forsøk på snikoppussing har blitt nedstemt og ført til krangel og bråk.  Men nå, nå er hytta vår. Nå kan drømmene bli virkelighet. Gamle Gubben Grå satt ute til sola gikk ned og skrev lister over hva som måtte gjøres. Etterpå gikk vi inn og delte ei flaske vin og fantaserte videre.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Så ble det søndag, og sola kom smygende inn soveromsvinduet. På tide å komme seg opp og opp på taket..

“Den is-lekta må skiftes. ” sa Gubben og pekte. Ja, jeg var enig. Det bordet så ikke bra ut.

Ved nærmere ettersyn bestemte vi oss for at alle is-lektene og denne vindskien måtte skiftes.  Det var kjekt å få gjort det før vi malte taket, så det var bare å sette i gang.

Ny vindskie ble laget av noen impregnerte bord vi hadde liggende fra vi “ulovlig” lagde en platting i solveggen. Vi hadde og nok materialer til en av is-lektene. Men vi har mere impregnerte bord hjemme, så da blir det nok en kveldstur på hytta en kveld for Gamle Gubben Grå og Yngste Tenåringssønn denne uka.

Så kunne vi begynne å male taket. Men først måtte det grunning til i følge Gubben.  Dessverre hadde ikke de som kjøpte inn til hyttetak-maling kjøpt inn nok grunning, men vi fikk da gjort masse på en lang søndag.

Klokka var nærmere 22 før Gamle gubben Grå krabbet ned fra taket, sliten, stiv i kroppen og en liten smule løsemiddelskadet.  Slitne, men førnøyde etter en lang arbeidsdag satte vi kursen hjemover.  Endelig er vi i gang, og det kommer sikkert ikke til å være siste gangen vi støter på uforutsette utfordringer, eller at tung tar lengre tid enn planlagt…