Ny dag og nye muligheter tenkte jeg da jeg sto opp i dag. Sola skinte fra klar blå himmel og alt så ut til å bli en god dag. Så klikker jeg meg inn på blogg og får virkeligheten hard og brutal slengt midt i trynet. I to dager har jeg sittet og reflektert over flesk og duppe, skinnstekt hyse og hestebiff. Alle som leser denne bloggen vet at jeg ikke er noen matskribent. Så hva skal jeg reflektere over i dag? Jo nok en ukemeny, lavkarbovarianten. (Sukk).
Pølse i brød på mandag og pølse med sellerirot på onsdag og slik fortsetter det. Blomkålgrateng på lørdag og gratinert blomkål på søndag. Var det ikke noe lignende forrige uke? Jeg minnes det ble kommentert i kommentarfeltet at det ikke var sesong på norsk blomkål nå. Jeg var til og med inne på nett og sjekka blomkålsesongen. (Dobbelsukk)
Det regner ute. Ikke noe lett sommerregn. Ikke bare en liten byge. Yr sier det skal regne i 7 timer til. Det er spådd snø i fjellet. Snø og kuldegrader. Muligens ikke like mye snø som på dette bildet, men man vet jo aldri. Allan leder stort vår vennskapelige kappestrid mot toppen, for mens han i dag troner på en andre plass går det stadig nedover med kjerringa. Det ser ut som om folk er mer opptatt av å lese om dingsebomser enn underbuksene til døde statsministere, forstå det den som kan.
Det føles virkelig som om verden ikke er på min side. Jeg sukker tungt. Kaster et oppgitt blikk i retning Gamle Gubben Grå for å få litt trøst, og ser i sidesynet Kidd gjøre seg klar til å sette seg i hockey og drite på det persiske teppet (kjøpt på Rusta). Vel, hund blir dratt med ut i regnet raskt som bare f…. Siden jeg var påkledd og Gubben i pysj er det ikke vanskelig å tenke seg til hvem som fikk den oppgaven.
Vel hunden har fått gjort sitt der ute i regnet og denne kjerringa har blitt sånn rimelig tørr igjen etter den raske morgenturen. Jeg lager meg en stor kopp varm te, tuller et pledd rundt skuldrene og setter meg godt til rette foran tastaturet. Litt egentid ved tastaturet. Skrive og kose meg. Hva har bloggeren over meg på lista skrevet om i sitt siste innlegg? Hva skal jeg sitte og reflektere over i dag?
Verden er virkelig mot meg. Jeg skal sitte og reflektere over flesk og duppe, skinnstekt hyse og hestebiff. Kort sagt det samme innlegget som jeg reflekterte over i går.
Melanogrammus aeglefinus kalles både hyse og kolje leser jeg, og prøver å bevege meg litt utenfor matboksen.
Faen i helvete!! ropes det ute i gangen. Gamle Gubben Grå, eller nærmere sagt foten hans, har funnet en hundedritt den stakkars gamle hunden tydeligvis har lagt fra seg i en mørk del av gangen uten at jeg har fått det med meg. Satan i helvete fortsetter det der ute i gangen. Når Gamle Gubben Grå er i det rette humøret er det lett å glemme at han egentlig er en fyr fra Oslo beste vest oppvokst i en villa i Ullevål Havenisseby. Han banner jo som en voksen bryggesjauer fra en gråbeinsgård på Kampen.
Jeg lar hyse være hyse, og tar med meg tørkerull, spray og søppelpose for å komme den stakkars bryggesjaueren til unnsetning. Får liksom ikke ro og fred til å konsentrere meg om skrivingen likevel.
Teen begynner å bli kald. Hysen beiter ved å søke etter byttedyr med munnen nede i bunnsubstratet leser jeg. Det småbannes fremdeles der ute i gangen, og det persiske teppet, fremdeles kjøpt på Rusta blir lempet ut i regnet. Jeg tenker i mitt stille sinn at det kanskje var greit at det var tøffelen til Gamle Gubben Grå og ikke munnen som søkte nede i bunnsubstratet der ute i gangen…..
Sorry folkens, jeg klarer ikke helt å konsentrere meg om hysefangst og fiskens levevilkår akkurat nå. Vi tar det en annen gang, ok? Jeg tror jeg heller skal prioritere å lage en skikkelig stor kopp kaffe til Gamle Gubben Grå. Av småbanninga som nå har forflyttet seg fra gangen til soverommet, regner med at han er i ferd med å kle seg, virker det som om han føler at dette er en ordentlig drittdag og trenger kaffe, gjerne dobbel dose.
Så sitter jeg her igjen da med tekopp og tastatur og skal reflektere over nok en ukemeny. Flesk og duppe, skinnstekt hyse, pannekaker og hestebiff. Relativt traust spør du meg.
I innlegget Liljekonvall skrev jeg om barndomsminner som den blomsten fremkalte. Flesk of duppe fremkaller også barndomsminner. Vi hadde det relativt ofte i barndomshjemmet. Jeg har aldri kunne fordra retten. Selv om barndommen var grei nok er ikke minnene om flesk og duppe noe jeg føler behov for å dvele ved.
Skinnstekt hyse eller kveite hadde vi nok sjelden eller aldri. Høvdingen fisket så og si all fisken vi spiste, unntatt spekesild (heller ikke en av mine favoritter) Siden vi bor langt fra havet og fiske foregikk i Steinsfjorden eller i noen tjern oppe på skauen ble det for det meste ørret, abbor og en og annen gjedde. Skinnstekt ørret var heller ikke en av mine favoritter. Eller stekt fisk generelt.
Pannekaker var og en del av maten i barndomshjemmet. Det var en av mine favoritter. Mammas fleskepannekaker med sukker eller syltetøy servert sammen med ertesuppe. Du vet sånn ordentlig, kokt på knoke. Jo det var middag som virkelig falt i smak. Pannekaker var fast meny hos Bestemor på torsdager. Ikke få torsdager jeg hoppet av skolebussen hos Bestemor og Bestefar og tok middagen der.
Mac`n cheese minner meg om studietida. En av de jeg delte kjøkken og bad med når jeg bodde i studentboligen spiste det relativt mange dager i uka. Ok. Litt hyggelig minne. Studietida var en fin tid.
Lasagne er mer min mat. Det er virkelig godt. Det er sånn typisk middag i hjemmet til Gamle Gubben Grå og meg. Kylling med Bretagnesaus og spagetti med kjøttboller likeså.
Hestebiff der snakker vi mat! Biff generelt. Eller helst Pepperbiff (gjerne av hest)!! Det er liksom signaturretten til Gamle Gubben Grå. Det var det han lagde første gang han lagde middag til meg, og det er den retten Datteren gjerne bestiller når hun kommer hjem. Selvsagt under forutsetning av at det er Gamle Gubben Grå som står for matlagingen.
Forventes det at jeg skal reflektere over sylta rødløk og? Nei nå er det nok matprat. Jeg vil heller fordype meg i noe annet enn mat, men det får bli i et senere innlegg.
Hva er det jeg tenker på? Sitte å fylle blogg med laaaange innlegg om lokalpolitikk og sykehjem når folk er mer opptatt av sommer, sol og lettbent underholdning? Det gikk som det måtte gå. Jeg raste ned på en 11. plass og har bare en tredjedel så mange sideklikk som jeg har på en god dag. Straffen er rå og nådeløs. Jeg må sitte her og for andre dag på rad reflektere over Lavkarbo-is på pinne.
Det meste som er å si om den isen. sånn sett i et kjerringperspektiv, ga jeg vel uttrykk for i innlegget Iskrem-tider!!!
Vanskelig å tenke utenfor is-boksen og, som jeg en gang ble bedt om når jeg kommenterte mat.
Tidsaspektet er en ting. Fra du får lyst på is til du kan kose deg tar det sånn rundt tre timer…. Litt kjappere å stikke en tur på butikken, men selvsagt langt dyrere og mindre bærekraftig. Ja under den forutsetning at man har alle ingrediensene i huset.
Gresk yoghurt, peanøttsmør (som sikkert kommer fra Amerika) man snakker ikke akkurat kortreist mat tenker jeg. Men så feil kan man ta. I det minste når det gjelder yoghurten. For når jeg søker på nett for å se hvor yoghurten produseres (I går hadde vi svinekjøtt til middag som det sto på pakka at både var født, oppvokst og slaktet i Norge men bearbeidet og pakket i Tyskland??!??) så fant jeg en haug på oppskrifter på hvordan jeg kunne lage gresk yoghurt hjemme på kjøkkenbenken. Hvordan noe ei norsk kjerring rører sammen på kjøkkenbenken i et hus ute på den norske landsbygda kan bli gresk yoghurt er derimot litt vanskeligere å forstå.
Peanøttsmøret kan du selvsagt og lage selv. Nå tror jeg det å lage den iskremen blir enda mer tidkrevende hvis du skal lage alle ingrediensene selv, men jeg tenker i det minste litt utenfor isboksen. Ellers lages det nok peanøttsmør flere steder i verden. Det vi har i kjøkkenskuffen kommer fra Nederland (Mills) Sånn i utgangspunktet så var det en Canadier som “oppfant” peanøttsmøret. I det minste var det han som i 1884 tok patent på en metode som gjorde malte ristede peanøtter til en smørlignende konsistens.
I USA sier lovverket at for å kalle et produkt peanut butter, må minst 90 prosent av matvaren bestå av peanøtter. Hva det jeg har i skuffen kalles vites da ikke. Det inneholder 89% peanøtter. Hvorfor lager Mills peanøttsmør som har 1% for lite peanøtter til å kunne selges på det amerikanske markedet?
Sukrinsiup lages så vidt jeg klarer å finne ut i Danmark. Sikkert flere produsenter, Jeg får ikke opp noen oppskrifter på hjemmelaget sukrinsirup. Ikke er jeg så god husmor at jeg klarer å tenke ut hvordan jeg skal lage sukkerfri sirup heller. For meg er liksom sirup sukker.
I oppskriften til Katrine Stenhjem er det brukt sjokolade fra Frøken Holm, men det går sikkert an å bruke annen sjokolade og. Frøken Holm tror jeg holder til i Fredrikstad. De har nettbutikk og mange forhandlere rundt om i landet. For eksempel i en skobutikk på Sykkylven og en spesialbutikk for garn og sysaker på Sandnessjøen.
Det tar selvsagt enda litt lenger tid å få den iskrem-pinnen hvis du skal vente på sjokoladen skal komme med posten fra Fredrikstad eller du skal reise land og strand rundt for å finne den rette sjokoladen.
I dag er det 1. juni. Første dag i første sommermåned. Ja, vi heldige sjeler på mine kanter ar hatt sommertemperaturer en måned allerede. Men nå er det juni og sommer på ordentlig. Hva er vel mer sommer enn iskrem?
Katrine Stenhjem har en oppskrift på lavkarbo snickers-is på pinne. Det er bakgrunnen for at jeg i dag sitter her og reflekterer over iskrem.
Nå er muligens den iskremen på bildet muligens ikke lavkarbo, men så er den fortæret for over tre år siden. Kirkens Bymisjon har ikke slik boblevaffel-is lenger, dessverre. Is på torget og en kaffekopp er nå fremdeles godt, med eller uten karbohydrater.
Det blir nok ikke noe is på torget på meg i dag. Gamle Gubben Grå stikker av med bilen og jeg blir igjen med husarbeidet. Så lørdagstradisjonen med kaffe-latte i byen blir det ikke noe av i dag.
Litt synd i grunn. Det er Pride og Pride paraden her i byen går i dag. Liker når det er liv og røre i byen, og hadde gjerne kastet meg med i paraden.
Is kan det hende det blir. Jeg må ut og handle et par ting før Gamle Gubben Grå stikker av med bilen, så da kan jeg unne meg en is på pinne om jeg ikke tar meg tid til å drikke kaffe-latte.
Jeg har nedprioritert bloggen noen dager. Det straffer seg. Jeg får færre klikk og raser nedover på lista. Jeg som skulle opp ikke ned. (sukk). Sånn går det når man er mer opptatt av kommunestyresaker enn kjerringtanker. (dobbelt-sukk).
Ikke nok med at jeg raser nedover på lista og i antall klikk, jeg må starte dagen med å reflektere over en ukemeny. (trippel-sukk). Og som om ikke det er ille nok så er det en lavkarbo-ukemeny. (dobbel-dobbel-sukk).
Nå er vel ikke bilde jeg valgte til dette innlegget akkurat et lavkarbo-bilde. Det er vel mer karbohydrater på det bildet enn det er på hele ukemenyen tenker jeg.
To av dagene i denne ukemenyen serveres det et salatblad til middag. Et salatblad med litt fyll oppe i. Ser lekkert ut på tallerkenen, men er vel ikke noe som metter i lengden.
Jeg har ikke så mye positivt å si om pizzabunner hvor melet er byttet ut med cottage-cheese eller at man er så engstelig for å slippe til poteten i potetmosen. Jeg har alltid hørt at poteten har fødd opp flere enn den har slått i hjel.
Grubler litt over at denne lavkarbo-trenden fortsatt lever hos enkelte. Sånne fikse ideer pleier jo å gå av moten og bli erstattet av en annen enda sprøere greie etter et år eller to. Nå har denne trenden vart i over ti år. Slo vel for alvor gjennom her på berget rundt 2011. Den nye trenden nå er vel å spise bærekraftig. (Trippel-dobbel-sukk)
I innlegget Guacamole, negler og kjerringtanker. på fredag sutrer jeg i kjent stil over at guacamole ikke er det mest spennende å reflektere over. Da får jeg følgende kommentar fra Verdande:
Ut av matboksen med deg, Brit 😉. Mexico er gode på minst to ting: guacamole og narko. Narkokartellene har overtatt mange plantasjer og eliminert eierne, eller kontrollerer dem i form av beskyttelsespenger. Selvfølgelig fordi det ligger så mye penger i eksporten.
Avocado er i tillegg miljøversting. Trenger enorme mengder vann og kjemikalier, må fraktes over lange avstander, i tillegg til avskoging for å bygge nye plantasjer.
Også kan man jo velge å lage ertemole i stedet 😊
Det var en så god kommentar at den ga meg inspirasjon til et innlegg. Takk, Verdande!
Nordmenn er i Europatoppen når det gjelder konsum av avokado. I Norge ble det i 2010 importert ca. 5.100 tonn avokado. I 2019 var tallet steget til nær 14 000 tonn, 170 prosent økning.
Avokado har gått fra sjelden og luksuriøs, til superfood. Høyt innhold av vitaminer og sunt fett beskytter mot diabetes og hjertesykdom. Den er trendy og populær blant vegetarianere og veganere.
Norge importerer mest avocado fra Peru og Chile, med Mexico på tredjeplass.
Verdens avokado-hovedstad, Uruapan i Mexico står for 40 % av verdens produksjon av avocado. I 2018 eksporterte de avokado for 2.7 milliarder dollar – bare til USA. Byen ligger på 1.840 meters høyde Den vulkanske jorda og det fuktige klimaet gir unike groforhold. Uruapan betyr «stedet med evig dannelse og fruktbarhet av blomsterknopper».
Avokadotrærne i Uruapan kan høstes flere ganger i året, og et godt tre kan alene gi 600 kilo avling.
Det gikk fint lenge, men så kom det menn med pistoler og tvang bøndene til å betale beskyttelsespenger. Narkokartellene hadde funnet ut at det var gode penger å tjene på avocadoeksport. To store narko-karteller kjemper nå om herredømme over avokado-produksjonen, og de enorme inntektene det gir. Nå er den fredelige byen Uruapan blitt en av Mexicos farligste byer, med flere hundre drap i året. Narkobandene kontrollerer alt, de som protesterer blir eliminert.
Mexico har vært terrorisert av de brutale kartellene i årevis, og det var i Uruapan narkokrigen i Mexico startet i 2006. Minst 250.000 mennesker er drept og flere titalls tusen er kidnappet eller forsvunnet siden den gang. Nå sloss ikke lenger de mektige kartellene bare om kontroll over narkohandelen. Nå kriger de med de samme metodene om den svært lukrative avokadoindustrien også. Vi snakker om halshogging, kidnappinger og henging fra bruer som noen av virkemidlene.
Fortsatt lyst på avocado? Jeg er litt i tvil selv om det egentlig står nettopp avocadosalat på menyen i Drømmehuset I dag. Skal i det minste sjekke hvor avocadoene jeg kjøper kommer fra. Men vet jeg egentlig at det står bedre til i Peru og Chile?
Avokado fra Peru, sto det på skiltet. Med liten skrift på pakningen sto det derimot at frukten var fra Israel.
Dette meldte VG i november. Jeg har ikke noe mer lyst til å støtte Israels avocadoproduksjon.
Jeg tror avocado som miljøversting og ertemole må komme i et senere blogginnlegg. Jeg kan ikke overlate til Gamle Gubben Grå å kjøpe avocado til dagens middag og må være med på butikken nå. Ikke visste jeg at guacamole og avocado kunne være så interessant.
Så var det mandag igjen. Sola har forsvunnet bak skylaget. Det regner, og det skal det fortsette med i hele dag. Slutt på helg og festival. Den grå hverdagen er tilbake. Ja det er nesten så jeg setter meg ned som Allan og klager over blåmandag.
Nesten, for her hos Kjerringa er det verre enn som så. Kjerringa skal sitte her og reflektere over en ukemeny! Er det noe denne kjerringa ikke er, så er det matskribent.
To av oppskriftene i denne ukemenyen består av blomkål og flesk eller bacon (som er røkt flesk). Den ene dagen skal man spise tynnflesk og fløtegratinert blomkål den andre blomkål med ost& persillesaus og bacon. Blir liksom ikke så variert kosthold.
Eller så synes jeg det var en relativt vanlig og kanskje litt kjedelig ukemeny. Passer i grunn godt til en grå uke med mye regn akkurat som uka som ligger foran meg. I tillegg til rikelig med blomkål og flesk er det fiskekaker, kjøttpudding, breiflabb og spinatsuppe. En ukemeny som var relativt vanlig under min oppvekst på 60- og 70-tallet og ikke noe som får meg til å klikke meg inspirert inn på oppskriftene.
It’s a long way to Tipperary er det vel en sang som heter, men jammen er det et godt stykke til Alta også. 1.741 km fra Hønefoss der denne kjerringa bor og til Alta. Ja hvis jeg kjører den korteste veien gjennom Sverige. Litt langt for denne kjerringa å reise for å spise burger.
Jeg husker riktignok at venninnene mine og jeg dro en del til Brandbu for nettopp å spise burgere i vår ungdom. Litt langt det og bare for en burger (og kikke etter noen kjekke Hadelendinger) men det er dog bare 45 km og vi slapp å dra gjennom Sverige for å komme dit.
Så niks denne kjerringa tar ikke turen til Alta for å spise burger samme hvor mye Allan anbefaler det. Når jeg tenker meg om er vel Alta ett av de siste stedene jeg ville sette mine bein. Sikkert en helt ok plass, men jeg tror alle som har fulgt med på denne bloggen en stund skjønner at det ikke frister lenger. I 2020 derimot hadde jeg faktisk planer om en tur til Alta. Da trodde jeg vel fremdeles at jeg ville bli godt mottatt i byen. (Ja, Alta er en by. Fikk bystatus i år 2000.)
Jeg kunne sikkert funnet et sted litt nærmere og dratt dit for å spise burger. Er nok av steder å velge mellom bare i Hønefoss og flere av de har utmerkede burgere. Siden de selger burgere på flere av de døgnåpne bensinstasjonene er ikke det at klokka så vidt har passert 7 noe hinder for å få tak i en burger. Jeg kikker bort på Gamle Gubben Grå der han sitter i pysj og glipper med øynene over den første kaffekoppen. Jeg tror han ville tenke at det har rabla for kjerringa hvis jeg foreslo at vi skulle dra å kjøpe burger nå. For å være ærlig så frister det ikke så veldig med burger til frokost. Så mye GT drakk jeg ikke i går.
Det får nok bli brødskive med kaviar til frokost. Den skal spises hjemme i Drømmehuset, eller muligens ute på terrassen eller trammen, men takk Allan for tipset selv om jeg nok ikke kommer til å teste den grillen i Alta.
Dette innlegget kan inneholde ord som Kari Engesvik, bloggtreff og Halvorsens Konditori, og siden jeg har forstått at diss tre ordene kan fremkalle reaksjoner hos enkelte advarer jeg leserne først som sist. Grunnen til at jeg velger dette temaet er fordi Kari Engesvik sin blogg er bloggen som ligger på plassen foran meg. Hennes siste blogginnlegg handler om et bloggtreff, og dette bloggtreffet foregikk på Halvorsens konditori. De som har fulgt bloggen min en tid forstår da at jeg ved å velge dette temaet bare følger mitt eget konsept og ikke har til hensikt å vikle meg inn i en bloggkrig.
Det i innlegget til Kari som jeg reflekterte mest over var valg av sted for bloggtreffet og ikke de tre kule bloggerne som satt hverandre stevne. Sorry damer, dere er kule og jeg skulle gjerne ha truffet dere alle tre en gang, men Halvorsens Konditori er i mine øyne mer verdt å reflektere over enn at dere koste dere med kake, kaffe og te.
I august var Gamle Gubben Grå og jeg på Oslo-tur. Det er mye som er blitt forandret siden Gamle Gubben Grå vokste opp i hovedstaden i forrige århundre. På vår vandring oppover Karl-Johan etterlyste han stadig steder som ikke fantes lengre og så storøyd på alle nye ting som hadde dukket opp. Det toppet seg for meg da han spurte dørvakta på Svaneapoteket (som var blitt cocktail-bar) og lurte på om Baker Samson og Halvorsens Konditori fremdeles eksisterte. Jeg hadde behov for å føle meg trendy og moderne. Jeg skulle helt klart ikke på Halvorsens Konditori! Når jeg ser bildene på bloggen til Kari tenker jeg at det kanskje var en feil beslutning av meg. Halvorsens konditori ser ut som et helt perfekt sted for Gamle Gubben Grå og meg. Vi får besøke det neste gang vi er i byen.
I kommentarfeltet til Kari har Apecalypso kommentert:
I gamle dager hadde Halvorsens Konditori rykte som et sted hvor middelaldrende fruer gikk for å treffe “seksuelt tilgjengelige unge menn” i en mer eller mindre profesjonell kontekst.
Denne kommentaren får meg nesten til å sette morgen-teen i halsen. Hadde ikke Gamle Gubben Grå sagt i august da vi hadde en liten disputt om Halvorsens Konditori sagt at det var et sted han og Tante Astrid pleide å frekventere da han var ung? Dette måtte jeg virkelig finne ut av.
Først ser jeg om jeg kan finne ut noe mer om etablissementet Halvorsen Konditori. Stedet er jo en institusjon. Det ble grunnlagt allerede i 1881 av Hans Halvorsen. Hans Halvorsen var født i 1840 i Kråkstad i Akershus. Han var sønn av husmann Halvor Olsen og Johanne Hansdatter, og var det nest eldste av deres sju barn. I 1870 flytta han til Kristiania, og i 1875 finner vi ham i folketellingene som ugift konditorsvenn hos Carl Eduard Günther.
Siden jeg er i gang må jeg jo sjekke denne Günther og. Carl Eduard Günther var født i 1831 i Welbsleben i Preussen. Han var en anerkjent konditor og forretningsmann i Christiania på andre halvparten av 1800-tallet. Han etablerte i 1860 konditori i Kirkegaten 16 hvor han også bodde med familien. Konditoriet flyttet senere til nabogården. Günthers konditori var et av byens fasjonable og best besøkte i byen. Senere flyttet Günther konditoriet og bopel til Egertorget der de åpnet større og mer prominente lokaler. Merker meg at Günther sitt konditori etter hvert lå på Egertorget der Baker Samson ligger i dag. Om det er samme bygg vites ikke. Men det var jo det andre konditoriet Gamle Gubben Grå var så opptatt av da vi var i Oslo i august.
Vel, tilbake til Halvorsens Conditori og ryktene fra Apecalypso. Joda. Jeg finner de dokumentert på lokalhistoriske sider. Konditoriet har lenge vært kjent for eldre fruer som tok en sherry og et kakestykke, og det har hatt et rykte for å være et sted hvor unge menn solgte tjenester etter at sherryen var inntatt. De ble kalt «melkebarter», og viste at de var gigoloer ved å snu en tom kaffekopp opp ned; noen versjoner av historien forteller at de la en sukkerbit på den snudde koppen. Hvis en kvinne gjorde det samme gikk de diskret til et egnet sted.
Når du og Tante Astrid var på Halvorsens Conditori pleide dere å drikke sherry da? spør jeg Gamle Gubben Grå som sitter i pysjamasen og nipper til dagens første kaffekopp. Sherry???? Nei! Kakao med krem. sier en litt morgentrøtt Gubbe og skjønner ikke helt hvor Kjerringa er i tankeverden denne morgenen. Ikke snudde dere koppen og stablet sukkerbiter heller? spør jeg. Gubben ser fremdeles rart på meg. Nei. Snudde kopper har jeg bare hørt om på Tesalongen på toppen av Sten og Strøm. Og Tante Astrid og jeg var som regel på Samson på Egertorget. Kakao med krem og Napoleonskake. Jeg var et barn, Kjerring. Litt snurt både på egne og salige Tante Astrid sine vegne.
Latteren min fyller Drømmehuset. Jeg har bestemt meg. Ved neste Oslo-tur skal Gamle Gubben Grå og jeg på Halvorsens Conditori. Jeg kommer til å se godt etter både sherryglass, snudde kaffekopper og sukkerbiter.
