Jeg har annet å gjøre i dag enn å sitte her å knotte ned et innlegg om mat. Jeg skal heise flagget her i huset, Gamle Gubben grå fant det frem i går så jeg skulle ha det klart. Så skal jeg være nede i byen og spise frokost på LO-huset klokka 9. Ut døra rundt halv ni er tidlig for meg for tiden.
Men heldigvis har jeg gjort klar et innlegg allerede. Man vet jo aldri når disse ukemeny-innleggene dukker opp på plassen over meg på topplista.

Vi er flinke til å lage mat fra bunnen her i Drømmehuset, men noen ganger går vi for lettvinte løsninger. Her om dagen var det Toro sin pølsegryte servert med potetstappe. Godt og raskt, selv om Gamle Gubben Grå mente det kunne sidestilles med lapskaus på boks som han serverte på hytta i påsken. Det er jeg ikke enig i. Toro pølsegryte er langt bedre enn lapskaus på boks. Punktum!
Ellers er jeg enig med Gubben i at jeg kunne ha gjort mer ut av den ved å tilsette litt mer grønnsaker. De var det ikke mange av.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For de som studere bildet nøye ser man at det er litt is på pølsene. De ble tatt opp fra fryseren tidligere på dagen, men var ikke helt tint, men såpass tint at det gikk greit å kutte de opp.

Grei hverdagsmiddag – om muligens ikke slike middager vi vanligvis skryter av på blogg.

I går var en helt fantastisk dag. En dag til å leve lenge på. Sola skinte fra blå himmel, og skinte gjorde i grunn både Gamle Gubben Grå og Kjerringa og. Vi koste oss på Bygdesmak,  og tok lørdags-kaffekoppen på tunet på Sundvollen før vi dro til Veien Kulturminnepark for å oppleve Roseslottet på turné. Så interessert  som Gamle Gubben Grå er i andre verdenskrig ble det en utstilling vi vil huske en god stund.

På kvelden disket Gamle Gubben Grå opp med middag som kunne nytes ute i sola på terrassen. Det er ikke hver dag. Vi skriver fremdeles april.  Til forrett fikk jeg Gratinerte østers, så da tok jeg og hentet en flaske hvitvin jeg har hatt liggende i kjøleskapet en stund. Skal man nyte god mat kan en ikke skylle det ned med cola.

Det er første gang jeg spiser østers. Om det blir den siste vet jeg ikke. Retten var god, ikke noen klage til kokken, men jeg synes egentlig selve østersen var litt kjedelig i smak. Er det lov å si?
Regner med at det ikke var noe galt med østersene heller. Vi kjøpte de på Meny.
Blåskjell er nok fremdeles en favoritt for meg når det kommer til skalldyr.

Likevel, østers på terrassen i deilig solskinn. Sånn skaper minner – og bilder som gjør seg på blogg. Gamle Gubben Grå erter meg med at det er det viktigere for meg å fotografere maten enn å spise den. Det er ikke helt sant, men fine bilder er ett pluss ved måltidet.

Oppskriften på de gratinerte østersene fant vi i en av de Hytteliv-bladene vi hentet her om dagen Hytteliv 6/19.
Etter å ha samrådd oss med han i ferskvaredisken på Meny gikk vi for 2 østers til hver.
Rundt 50 g smør ble temperert en stund slik at det var mykt. Vi tok det ut før vi dro av sted tidligere på formidagen.
Når Gubben skulle begynne med maten satte han steikeovnen på 250 grader.

Så åpnet han østersene med en stor kniv (og noen banneord som jeg ikke skal gjengi), og helte ut vannet som var i dem.
Passet på at innmaten var løs og plukket vekk eventuelle løse deler av skallet.
La så østersene i en ildfast form.

Så lagde han en grateringsmasse av smør, finkuttet loff og frisk gressløk. Gressløken kunne vi høste ute i kjøkkenhagen. Det er deilig med vår.

Gratineringsmassen ble lagd i små klatter som et lokk over østersen.
Så ble de gratinert til de fikk en gyllen farg på toppen.

Hovedretten ble pastaputer i fløtesaus med bacon. Kanskje ikke like flott som østersen, men godt og mettende.

Til dessert ble det fyrstekake og en kopp kaffe.
Treretters middag er ikke daglig kost her i Drømmehuset, men i går ble det det.
(To matinnlegg fra Kjerringa tidlig en søndag morgen er heller ikke hverdagskost, men i dag ble det det og.)

Det ble arrangert Bygdesmak på tunet til Sundvollen hotell i dag, og Gamle Gubben Grå og jeg tok turen. På bildet ser  dere litt av det som ble med hjem. Juice med eple og rabarbra fra Røyse, Rød ku ost og røkt hvalkjøtt. I tillegg kjøpte vi fyrstekake fra Gretes hjemmebakeri.

Eple- og rabarbrajuicen lovte jeg Svoger å ha med neste gang vi møttes da jeg så han sist. Siden vi skal treffe han i morgen passet det godt å handle det i dag.  Blir perfekt til lunsjen med Svoger i morgen. Juicen er fra Røyse Bærpresseri.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rød Ku måtte jeg selvsagt ha. De som kjenner meg eller leser bloggen jevnlig skjønner hvorfor. Rød Ku er en halvfast rødkittost som modnes i 3–5 mnd. Den begynte sitt liv utelukkende som en raclette-ost frem til de på ysteriet oppdaget at den kunne brukes til så mye mer. Dette er en såkalt 24/7 ost som kan nytes til frokost, lunsj, middag og dessert

Thorbjørnrud Ysteri holdt før til på Thorbjørnrud hotell men har sjekket ut derfra for godt! De har blitt nærmeste nabo med melkekuene på Øvre Kjekshus Gård på Gran, så nå trenger de ikke melkebil. Mer kortreist blir det ikke. Thorbjørnrud ysteri produserer mer enn 10 tonn ost i året.  Den biten jeg kjøpte, Rød Ku, skal få være med på lunsjen i morgen. Litt luksus må en kunne unne seg.

Når vi snakker om luksus-mat. Røkt hvalkjøtt blir og med til morgendagens lunsj, tenker jeg. Må jo skjemme bort Svoger litt. Må bare finne ut hvordan jeg best skal servere den, men jeg har noen ideer. Tyttebær-rømme har jeg fått anbefalt. Hvalkjøtt er ikke akkurat lokalt da. Lite med hval i Steinsfjorden.  Hvalkjøttet kommer fra Karl¨s fisk og skalldyr fra Krokelvdalen.

Karl Alberth Hansen har jobbet i fiskerinæringa siden han var ung. Han begynte som fisker på havet, og gikk senere over til å jobbe på fiskebruk. I 2003 kom tanken om å starte for seg selv. Han brukte sine siste penger på å kjøpe to paller frosne skalldyr som han solgte videre. Etter bare to år nådde Karls Fisk og Skalldyr 10 millioner i omsetning.

Fyrstekaka fra Gretes hjemmebakeri her på Hønefoss skal vi nyte her i Drømmehuset. Litt spent på den. Mamma var svært flink til å bake fyrstekake. Hun brukte en oppskrift etter sin tante, altså min grandtante. Grandtante Magnhild var født i 1897 og døde i 1930, 33 år gammel.
Jeg stusser litt over den opplysningen når jeg sjekker slektstreet. Jeg er rimelig sikker på at fyrstekake-oppskrifta i Mammas håndskrevne kokebok har tittelen Tante Magnhilds fyrstekake. Men hvis tante Magnhild døde i 1930, så var det 6 år før Mamma ble født. 1897 som fødeår stemmer nok. Hun var storesøsteren til min mormor, og mormor var født i 1904.  Dumt Mamma ikke lever lenger og kan forklare meg om jeg husker feil eller hvordan det har seg med den oppskriften.

Kaka var god den. Ikke helt som Mammas (eller tante Magnhilds). Men likevel en god fyrstekake.
De andre lekkerbiskene smaker vi først på i morgen.

Jeg ser at Kathrine Stenhjem bakte gule kokosboller. til påske. Her i huset går det mer i julebakst. I det minste er det det Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn erter meg med.
Bakgrunnen for det er at jeg brukte deler av andre påskedag på å bake peppernøtter.

Jeg lar meg erte. Kakene forsvinner nok garantert lenge før jul, og det er og meningen.  Det er ingen lov som sier at peppernøtter og andre småkaker bare kan bakes til jul. Min grandtante Emma bakte alltid en del småkaker også til påske. Langt smartere å ha liggende i en boks når noen kom innom og tok en kaffekopp, eller bare til ettermiddagskaffen.

Tante Emma var født i 1909. For henne var det vanlig med ettermiddagskaffe, med naboer som stakk innom for en kaffekopp og å ha kaker i huset utenom de store høytidene.

Nå bakte jeg ikke peppernøttene til påske, men i påsken. Jeg tror ikke tante Emma hadde bifalt det like mye. Hun hadde nok ment at jeg burde holdt 2. påskedag hellig og ikke drevet og bakt på en helligdag. Til mitt forsvar så får jeg si at jeg ser på det mer som kos enn jobb.

Peppernøtter har forresten lang tradisjon i Norge. Man finner dem for eksempel oppført i gamle toll-tabeller over innførte varer til Bergen på midten av 1700-tallet.

Så når jeg bakte peppernøtter andre påskedag er det bakverk og aktivitet med lange tradisjoner, både i landet og i familien. De smakte og fabelaktig.  Jeg kan garantere at de ikke blir servert hvis du skulle stikke innom i jula. De er som sagt spist lenge før det.

Her sitter jeg med tekopp og tastatur. Radioen står på i bakgrunnen, og toalettet er bare noen få skritt unna – innendørs.
Ikke rart denne kjerringa smiler over hele fjeset. Livet leker akkurat nå.

Bildet av den grønne pastaen over er et arkivbilde av pasta med spinatpesto. Jeg glemte å ta bilde av middagen min i går. Vi hentet oss Thai-mat fra en take-away nede i byen. Det var godt, og rikelige porsjoner. Vi er tilbake i sivilisasjonen med andre ord.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kathrine Stenhjem på plassen over meg på topplista har laget gule kokosboller, jeg deler bilde av grønn pasta. Jeg synes det harmoniserer godt.

Man kan kanskje få inntrykk av at jeg er på en primitiv hytte som kun inneholder det aller mest nødvendige. Jeg klager jo hele tiden over manglende sanitæranlegg, manglende strøm og så videre.  Det stemmer jo, men ellers er hytta rikelig utstyrt.

Svigermor som regjerte her i mange år er ikke noe utpreget friluftsmenneske.  Jeg tror at det alltid har blitt servert god mat her når hun var med, selv om mye kanskje var forberedt hjemme. Å dra til bygda for å kjøpe burger på Circle K var nok ingen løsning i hennes tid. Hun hadde full kontroll på menyen alle dagene de skulle være på hytta.  Her finnes salatslynge, og kaffefilterholder til å bruke på vanlig kaffekjele. Ja det er de merkeligste ting vi finner når vi undersøker kjøkkenskap og skuffer.

Det fikk vi senest erfart i dag under frokostlagingen. Vi har gått tom for bacon og bestemte oss for å koke de tre siste eggene. Eldste Sønn var godt i gang med det da Gamle Gubben Grå skulle tre hjelpende og belærende til. Gutten (snart 30 år) gjorde det jo ikke riktig! Gamle Gubben Grå fikset frem hyttens eggnål. Man må jo, som alle vet, stikke hull i den butte enden av egget før man koker det. Bare slik unngår man at egget sprekker under koking.

Greit nok. Men da hadde det sikkert vært kjekt hvis den samme Gubben klarte denne fjerning av luft-lomme i egget uten at hele egget datt i gulvet.

Eldste Sønn derimot var derimot svært fornøyd med sitt egg. Perfekt bløtkake egg var hans kommentar der han satt og koste seg med egget sitt. Hytten som kun har sengeplass til fire har selvsagt eggeglass til 7.

Kan man aldri få påskefri? Selv når jeg er på hytta dukker det opp en ukemeny-blogg på plassen over meg på topplisten, og det forventes at jeg skal diske opp med en eller annen deilig rett. Er dere ikke klar over at jeg befinner meg på ei hytte uten innlagt strøm og vann? Alt jeg har å lage mat på er en knøttliten kjøkkenbenk og to gassbluss.

Gamle Gubben Grå bunker opp med lapskaus på boks. Vel, jeg ser ingen grunn til å sitte å spise noe som ser ut som hundemat selv om jeg er tvunget til å leke Anna i ødemarken. På bildet over ser dere middagen vår i går. Brødskive med nøtte-salat og ribbe toppet med litt ripsgele. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg lagde en salat av noen fargerike salatblader, eple og grovhakkede nøtter. Både valnøtter og hasselnøtter. Laget en dressing av valnøttolje og appelsinjuice. La litt salat på en smurt brødskive, oppå der en god bit ferdigstilt ribbe fra ferskvaredisken nede i Bagn. Toppet det så med en skje ripsgele.

Jeg tror Gamle Gubben Grå var enig med meg i at dette var en del hakk bedre enn lapskaus på boks.

(Til de som lurer, dette innlegget er skrevet og lagt til publisering før jeg skrev dette innlegget. )

Nok en gang en av disse ukemeny-bloggene på plassen foran meg på topplista, så nå vil denne kjerringa forsøke seg med et aldri så lite forslag til hva du bør ha på menyen på Langfredag.
Et forslag som er både godt, tradisjonsrikt og faktisk har en lang tradisjon for å bli servert nettopp på Langfredag. Kanskje ikke over hele landet, men i det minste i Østfold og deler av Akershus.
Server ertesuppe. Du vet, sånn god gammeldags ertesuppe kokt på svineknoke og med tørkede gule erter. Langfredagserter kaller de det på de kantene av landet.

Jeg var ikke klar over denne tradisjonen før jeg i høst skrev innlegget Mimring rundt temaet ertesuppe..og en leser fra Østfold gjorde meg oppmerksom på den.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fra gammelt av var uka mellom Palmesøndag til Påskeaften kalt Den stille uke. Man skulle ikke ringe med kirkeklokker eller eller bruke orgelet i gudstjenester. Man skulle og utenfor kirken føre et rolig liv og føle på tomhet og savn.

Den stilleste av alle dagene var Langfredag. Da skulle folk helst ikke gjøre noe som helst.
Derfor passer det så godt med ei ertesuppe som står og putrer på kjøkkenet og passer seg selv.
Ifølge matblogger Rita Hjertaas Teigen pleide man å la fleskeknoka ligge i saltlake fra jul til påske.
Da ble den skylt godt og kokt. Ertene ble lagt i bløt dagen før.

Mulig du ikke har en fleskeknoke liggende siden jul, men det går jo an å jukse litt. Få tak i en svineknoke i løpet av uka  så har du god og tradisjonsrik mat du kan servere med litt bakgrunnshistorie til når dere benker dere rundt bordet på langfredag.

Vi hadde lammelår til middag i går. Kanskje det går an å koke ertesuppe på restene av et lammelår? Jeg googler raskt i stedet for å spørre Gamle Gubben Grå. Tro meg, det får mye raskere.
Jo, det går fint å koke suppe på restene av et lammelår slik jeg trodde.
Hvor gjorde du av restene av lammelåret? spør jeg Gamle Gubben Grå. Det kan jeg ikke google meg til.
Jeg ren skar det. svarer Gubben. Restene ligger i kjøleskapet.
Hvor gjorde du av knoken? blir da mitt oppfølgingsspørsmål.
Jeg kastet det. svarte Gubben.
Så vi an ikke koke suppe på det. mer konstanterer enn spør jeg.
Nei, svarte Gubben. Jeg kastet det sammen med ørret-moos-restene.
Vi skal definitivt ikke koke suppe på det roper Yngste Sønn og jeg i kor.

Da gjenstår det å se om jeg går til anskaffelse av en svineknoke og noen tørkede gule erter før langfredag. Den som følger med på bloggen her får kanskje svaret.

Vi må kose oss litt nå som det er påske.

Skalldyr er jo godt, og her i huset er vi spesielt glade i blåskjell. Ja, Gamle Gubben Grå og jeg da. De unge er ikke like begeistret.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne versjonen som vi fant oppskrift på i Magasinet for 29. mars 2025 serverte blåskjellene med rotfrukt-fritter, altså “pommes-friittes” laget av pastinakk, søtpotet, gulrøtter og rødbeter.

Jeg surret litt finhakket løk og hvitløk i litt smør, tilsatte hvitvin og fløte og dampet blåskjellene under lokk til de åpnet seg.

Serverte så blåskjellene sammen med frittene og aioli.  Virkelig snaddermat som passer godt på vår og sommer.  Gjerne mat å nyte ute på terrassen.

Ja, ja. Det begynte å bli noen dager siden sist, så det var vel ikke noe annet å forvente enn at det skulle dukke opp en ukemeny-blogg på plassen over meg på topplisten. Så i dag serverer jeg pasta med spinatpesto. En enkel men smakfull rett som et både vegan og rimelig.

Det er ikke jeg som har laget maten, det er det Gamle Gubben Grå som har gjort. Til min store overraskelse har han klart å lage denne vegane retten helt uten å tilsette bacon.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Spinatpestoen er laget av frisk spinat, olje, frisk basilikum, cashevnøtter, hvitløk og litt parmesan som er kjørt til pesto i en blender.

Pesten vendes så inn i den nykokte pastaen og serveres med et dryss av reven parmesanost. Godt og mettende, og ikke minst rimelig. Lekker farge var det og på pastaen.