De fleste Ringerikinger med et snev av realisme i seg har forstått at Ringeriksbanen lar vente på seg. De verste dommedagsprofetene maler Fanden på veggen over den kjensgjerningen, og spår om ikke verdens undergang så i det minste kroken på døra for den lille byen vår og alle som bor her.
Men nå har noe av pessimismen stilnet også hos de med de mest negative fremtids-scenarioene. De øyner et lite lys i tunnelen. Det kan hende det er håp for byen vår likevel. Selv om Bane-nor, Jernbaneverket, nye veier eller regjeringen Støre ikke stiller med ny togbane, er det andre viktige samfunnsaktører som har kastet sitt blikk på byen vår og ønsker å etablere seg her, og på den måten være med på å sette Hønefoss på kartet. Alt håp er kanskje ikke ute likevel.
Hvilken samfunnsaktør det er snakk om? Jo, tro det eller ei men selveste Mc. Donald har planer om å etablere seg omtrent der jeg spiste burgeren min siste lørdag.
Halleluja folkens. Vi er snart reddet fra fortapelsen. Vi får vår egen Mc Donald! Folk kommer til å valfarte, ja sågar flytte til distriktet. Tenk en by med sin helt egne Mc Donald restaurant. Hvilke andre byer på vår størrelse eller mindre kan varte opp med moe slikt?
Ja hvis ikke noen surmaga politikere som ikke ønsker vekst og utvikling får stoppet prosjektet da.
Jeg liker burgere og har spådd etablisementet som er der nå en kort fremtid. Likevel er jeg usikker på om Ronald Mc. Donald er den som skal frelse
I dag kom det en stor konvolutt i posten med mitt navn på. Den var merket med firmanavnet Steinhuggeriet AS, og kom fra et firma på Finnsnes. Et sted som ligger omtrent 1.500 km fra Hønefoss.
OK. Vi trenger en gravstein, eller et gravminne for å være korrekt, med tid og stunder. Yngste Sønn og jeg har vært på nett og søkt litt, men jeg kunne overhode ikke huske at jeg har bestilt noen brosjyre eller på annen måte lagt igjen noen kontaktadresse. Joda, jeg vet sånt kan spores, men jeg er usikker på om jeg har vært inne på dette firmaets sider i det hele tatt. Det finnes steinhuggere nærmere. Blant annet har vi en i Hønefoss.
Når jeg åpnet konvolutten var det en ny konvolutt med teksten dere ser på bildet over. Det forklarte jo en del. Jeg hadde ikke bestilt noen brosjyre. Dette var deres markedsføringstiltak for å nå kundegruppen. Jeg er litt usikker på om jeg er imponert over ideen, eller føler meg provosert over markedsføring så direkte mot en sårbar gruppe.
Som de fleste av dere sikkert har skjønt er jeg ikke ei lett-krenka kjerring så jeg åpnet konvolutten. Det skader jo ikke å studere utvalget. Kanskje blir det lettere for ungene og meg hvis vi kan se i en brosjyre i fred og ro enn å sende lenker til hverandre for å vise hva vi har funnet på nett. Ja, jeg beklager. Pragmatikeren slår til igjen. Jeg vil så gjerne ha et gravminne som liksom passer til GGG. Til den fine personen han var. Noe personlig som gjenspeiler han.
Mulig jeg er rar, panser-ansikt, knall-tøff og alt for hard, jeg har hørt de karakteristikkene av meg selv de siste ukene, men jeg sitter altså her en fredagskveld og studerer en katalog med minnesteiner. Og vet dere hva? Det gjør meg godt.
Det gjør meg godt å sitte her og finne den steinen jeg mener passer perfekt til mannen jeg elsker. Ja, for jeg elsker han fremdeles, selv om han ikke er her.
Kanskje er det en forklaring på panser-ansiktet. På det at jeg ikke ligger forgrått og knust tiltaksløs, men fortsetter livet – om enn i litt langsommere tempo. GGG og jeg hadde vært sammen så lenge, kjente hverandre ut og inn. Jeg vet hva han ville tenkt og ment om ting som skjer i hverdagen vår. Jeg kan “høre” kommentarene hans selv om han ikke er her. Og jeg vet at han ville at jeg skulle fortsette livet mitt omtrent som før. En dag av gangen.
Jeg tror jeg har funnet gravsteinen. Jeg viser ikke bilde eller kommer med noen beskrivelse. Jeg må først høre om ungene er enige. Er de det skal jeg nok og innhente et pris-forslag på noe lignende fra den lokale steinhuggeren.
Leser i lokalavisa at datasentrene som er etablert og er planlagt etablert her vil sette Hønefoss på kartet. Ok, jeg forstår at slike datasentre vil dukke opp på kart. På kartet over datasentre for eksempel. At det liksom skulle være så positivt for byen og området rundt klarer jeg ikke helt å se. Jeg ser flere ulemper enn fordeler. Ikke minst det enorme forbruket av strøm.
Det snakkes varmt om arbeidsplasser som bli opprettet her i distriktet. – Nå har vi åtte personer her, men om ett til to år vil jeg anta at vi er opp mot 20, Jeg er ikke imponert. 8 ansatte. Det står ikke noe om stillingsbrøk. Er det snakk om 8 hele stillinger? 4? 2? Det er ikke flere ansatte enn det er i en frisørsalong, eller et gatekjøkken. Jeg kan ikke huske at avisen har hentet frem de store overskriftene hver gang det etableres nye arbeidsplasser i slike bedrifter. Ikke at det er snakk om å synes på kartet heller. Selv om vi vel snart er den byen med flest frisører pr. hode,
Det er borgerkriglignende tilstander i Los Angeles. I California, USA: Og den som ser ut til å skape mest uro og bråk er den amerikanske presidenten, Donald Trump i egen person. Californias guvernør Cavin Newsom formelig trygler Trump om å trekke tilbake nasjonalgarden som Trump har satt inn mot i utgangspunktet relativt fredelige demonstranter. Trump svarer med å kalle han Newscum. Ordet «scum» betyr avskum på engelsk. Er det en president verdig å komme med kallenavn på sine guvernører? Er mannen mentalt frisk?
Donalds Trump sin mentale tilregnelighet er kanskje det minste problemet i denne saken, men at en amerikansk president gjør alt han kan for å bidra til at en konflikt skal eskalere og ende i kaos slik at han selv kan fremstå som en handlingens mann når han tyr til harde midler og gjenskaper orden etter kaoset han selv har stelt i stand
– Å oppildne og provosere fram vold. Å skape massekaos. Å militarisere byer. Å arrestere motstandere. Dette er handlingene til en diktator, ikke en president, skrev guvernøren i California over et klipp av Trumps uttalelser om opptrappingen.
Etter den uttalelsen har Trum satt inn ytterligere 2.000 menn fra nasjonalgarden samt 200 marinesoldater.
Tenk litt over det. La det synke inn. Den amerikanske presidenten setter inn marinesoldater mot sine egne innbyggere. Mot innbyggere som demonstrerte mot lover presidenten har innført for å stoppe innvandring. Eller demonstrasjonene var vel først og fremst mot de som ikke har alle immigrasjonspapirene sine i orden.
Tankene mine går til svigerinnen min. Søsteren til Gamle Gubben Grå. Hun og familien bor i Los Angeles. Hun er imigrant fra Norge. Hun har bodd i Los Angeles i flere tiår. Er etablert med mann, barn, hus hjem og hunder. Jeg håper inderlig hun har papirene sine i orden.
Det er en merkelig og ustabil verden for tiden. Jeg kan ikke si annet enn at jeg lurer på Hva blir det neste? Hvor lsngt er vi fra at verden drikke vi har kjent den kollapser?
De kristne verdier er best Dette slo jo Krfu lederen Bjuland fast slik jeg beskrev i innlegget Bedre enn andre.
Jeg er klar over at jødedommen er en egen religion. Den har dog sitt utspring i samme tro som kristendommen. Mange kristne, og kristne partier som KrF er veldig Israel-vennlige, for å si det mildt. Hvordan de stiller seg til folkemordet på Gaza og Vestbredden er jeg mer usikker på. Det sier ar de ønsker fred, men mener det er opp til Hamas. Israels grusomheter som jeg blant annet skrev om i innlegget om Yaqeen Hammad i går ser ut til å være fortrengt. I det minste for partileder Dag Inge Ulstein. Han har nylig sagt at en boikott av Israelske varer slik LO går inn for innebærer at Norge legger seg på samme politiske linje som Iran og Nord-Korea. Mulig Ulstein i likhet med Bjuland i KrFU er gode på bibelfortellingene, men samfunnsfag er de dårligere på. Nord Korea boikotter ikke Israelske varer, men er skeptisk til hvilke Israelske selskaper de handler med. Det finnes og langt hyggeligere nasjoner enn disse to eksemplene å henvise til når det er snakk om boikott av Israelske varer. Flertallet i det norske folk for eksempel.
De kristne verdier er altså bedre enn andre. Å boikotte Israelske varer sidestiller oss med nasjoner de fleste misliker å sammenlignes med. Jeg antar da at for Ulstein og Bjuland er Netanyahu sine verdier langt å foretrekke.
I min Bibel står det noe om å ikke slå I hjel. Det er det femte bud. De ti bud står to steder i Bibelen, i 2. Mosebok kapittel 20 og 5. Mosebok kapittel 5. Gjelder ikke dette budet når det er Palestinske barn?
Det er mulig at de kristne verdiene er bra.
regner meg selv som sagt flere ganger som kristen, og mener at jeg har et relativt bra verdisyn. Det regner jeg med at de fleste mennesker mener de har, ellers ville de vel ha endret verdisyn? Å begi seg inn på en debatt om hvilket verdisyn som er best blir dumt. Slik kan ikke måles, det kommer jo an på hvilke verdier man har hva man verdsetter som viktigst eller best.
De kristne verdier slik Kristus praktiserte og befalte de og slik de er gjengitt i Bibelen er sikkert bra. Jeg sier ikke noe annet. Det betyr ikke nødvendigvis at alle kristne og alle som ønsker å fremstå som kristne har bedre og mer høyverdige verdier enn andre. Jeg våger å påstå at Netanyahu og hans folkemord på det Palestinske folk, på alt fra spebarn til bestemødre ikker er spesielt gode verdier. Heller ikke ut fra en kristen tro og min tolkning av Bibelen..
Trump påstår og at han holder de kristne verdier høyt. Han er i mot alt fra abort til homofili.
USA brukte vetoretten sin i FNs sikkerhetsråd onsdag kveld da de stoppet en resolusjon med krav om umiddelbar våpenhvile i Gaza.
Onsdag kveld stemte FNs sikkerhetsråd over en resolusjon med krav om «umiddelbar, ubetinget og permanent våpenhvile som holdes av alle parter» på Gazastripen. 14 av de 15 medlemmene i sikkerhetsrådet stemte for – og kun USA var mot. Siden de har vetorett, ble ikke resolusjonen vedtatt.
Er det deg kristne verdier, og USAs lojalitet til Israel som nå er et hinder for våpenhvile?
Når jeg hører slike nyheter er det ikke eget verdisyn jeg tar opp til vurdering. Jeg tror fremdeles mitt etiske og moralske kompass er relativt bra. Det jeg heller tar opp til vurdering er min kristne tro. For hvis de kristne verdiene er de verdiene Trump, Netanyahu, Ulstein og Bjuland står for ja da et det ikke verdier jeg ønsker å assosieres med.
Nei da, jeg sitter ikke på en fancy fortauskafe i nærheten av Aker brygge og koser meg i solskinnet. Jeg valgte et arkivbilde som liksom skal illustrere at jeg sitter her med en kaffekopp og reflekterer litt.
Har du hørt om Yaqeen Hammad, Gazas yngste influenser? Hun er 11 år og har 115.000 følgere på Instagram. Noe vi bloggere her på portalen bare kan drømme om. Hun deler overlevelsestips i et område der sult er blitt en del av hverdagen, og samler inn penger og er med på å arrangere festligheter for barn i teltleirene. Ser du på videoene hennes blir du oppriktig glad. Du vet en slik smilende. glad 11-åring som virkelig sprer glede rundt seg bare ved å være der.
For snart to uker siden ble det stille på Instagram-kontoen hennes. Smilet sluknet. Den 23. mai ble Yaqeen drept i et Israelsk luftangrep. Hun var ikke alene om å bli drept den dagen. Som følge av Israelske luftangrep døde 85 mennesker bare den fredagen. Hun var ikke det eneste barnet som ble drept i angrepet. Doktor Alaa al-Najjar, en anerkjent barnelege i Gaza, hadde ti barn. I samme angrep som tok livet av Hammad, ble ni av søskenflokken på 10 også drept. Doktor Alaa al-Najiar døde noen dager senere av skadene han ble påført i angrepet. Av en familie på 12 er bare to, et barn og moren – også hun lege igjen. Hun var på jobb på sykehuset da angrepet skjedde, og ble derfor ikke skadet.
Så langt er minst 16.500 palestinske barn blitt drept i israelske angrep siden 7. oktober 2023, ifølge helsemyndighetene på Gaza. 916 av de var barn under 1 år. Nesten tusen uskyldige spebarn som så vidt hadde startet livet, noen bare dager eller timer gamle. Noen mens de fremdeles lå i kuvøse. 4.365 av de drepte barna var i alderen 1 til 5 år. Godt over 4.000 barn i barnehagealder utslettet fordi…. Fordi de var på feil plass, av feil etnisitet, fordi menn på sine kontorer langt unna krigens redsler mener at det er svinn man må regne med hvis en kanskje kan få drept en eller to Hamas soldater. 6101 var i alderen 6 til 12 år. Over 6.000 barn i barneskolealder fikk ikke oppleve å vokse opp. 200 skoleklasser borte for bestandig. Og verden gjør ingen ting for å få slutt på krigen. 5.124 ungdommer i alderen 13 til 17 år fikk ungdomstiden – og livet – revet bort. Ungdomstiden som skulle være full av forelskelser, skolegang og det å forberede seg på voksenlivet. Målet er å utslette Hamas. Tror dere ungdom som er helt i starten på å finne ut hvem de er og hva de står for blir fredeligere og vennligere stemt mot Israel av at over 5.000 av deres jevngamle venner blir drept?
Krig, uansett hvor den skjer, er så totalt meningsløst. Ofrene er ikke de høye herrer som bestemmer at det skal kriges, men alt fra nyfødte barn i kuvøse til gamle bestemødre. Alle disse 16.500 barna som har blitt drept hadde foreldre, søsken, familie og vener som og ble rammet av deres død. Om de ikke selv er blitt drept så er man jo og rammet når noen av sine kjære er blitt revet bort.
Du leser artikkelen som vekte refleksjonene mine i dag her. Der kan du og se videoer og bilder av en smilende Yaqeen Hammad
Mimi Bing Øverli er n kvinne etter min smak. Den tidligere sykepleieren som arbeidet 47 år på Ullevål sykehus har blant annet vært klinikksjef for Kirurgen ved sykehuset. De som kjenner litt til sykehus-hierarki vet at det ikke alltid har vært enkelt for en kvinne å inneha en slik posisjon, og enda vanskeligere for en sykepleier. Mimi Bing Øverli var, så vidt jeg vet, den første kvinnen som fikk en slik stilling i Norge..
Nå er Mimi Bing Øverli blitt 93 år, og i disse dagene møter hun i Oslo tingrett. Sammen med fire andre er hun tiltalt for å ha prøvd å hindre felling av trær på Lindekollen ved Gaustad sykehus sist sommer.
Målet var i utgangspunktet å sikre at Helse Sør-Øst ikke hugget store trær i hekke- og yngletiden. I Oslo er det forbudt å felle store trær mellom 15. april og 31. juli, den mest sårbare tiden for fugler og dyr. Fellingen ble utsatt til august. Men aksjonistene ville stadig beskytte trærne. Mimi Bing Øverli satt seg på en stol foran anleggsmaskinene og sa Ikke tale om! Det går ikke an å bygge ned en flott lindeskog.
Da politiet ville få henne bort så fellingen kunne fortsette, ropte hun: – Jeg er benskjør, dere kan ikke slepe meg. Og politiet tok hensyn. De bar henne vekk sittende på stolen. Ikke bare en gang men flere. Hun er pålagte en bot på 18.000 kroner som hun så langt har nektet å betale. De gjorde bare jobben sin, er hennes kommentar til at hun ble båret vekk av politiet.
I Tingretten er det satt av fem dager for å avgjøre om aksjonistene skal straffes. I likhet med de andre demonstrantene påberoper hun seg nødrett.
Man skal kanskje ikke heie på sivil ulydighet og aksjonister. Men når en 93 år gammel kvinne setter seg på en stol foran anleggsmaskiner gang på gang, ja da vitner det om at det er viktig for henne å stoppe det arbeidet. Da er det en sak man brenner for. Jeg beundrer folk som brenner for en sak. Kanskje ikke for “yrkesdemonstranter” som mer tiltrekkes av demonstrasjonen enn av saken. Mimi er ikke en av de. Det er denne saken hun brenner for, ikke enhver demonstrasjon..
Noen husker sikkert at jeg for en tid tilbake skrev et innlegg om at Norsk Veganersamfunn ville bli registrert som et trossamfunn. Jeg skrev og at jeg trodde en motiverende faktor for den beslutningen var at da ville de bli berettiget statsstøtte. Sugerør rett ned i statskassen har alltid virket forlokkende på så mangt. Jeg var ikke alene om å dele en slik oppfatning, og nå har Norsk veganersamfunn tatt til motmæle i et debattinnlegg i Aftenposten.
De er absolutt ikke ute etter statsstøtte svarer de litt snurt, men ikke overbevisende. At man føler seg krenket er ikke bevis på at man har rett.
Norsk Veganersamfunn skriver at de ønsker en saklig debatt. Det kan jeg forstå. Men ønsker man en debatt må man og tåle å bli motsagt, så lenge man blir motsagt på en saklig måte.
Norsk Veganersamfunn skriver i sitt debattinnlegg
Veganisme er et livssyn basert på ikkevold og rettferdighet. Det handler om å redusere utnyttelse av og urett mot bevisste skapninger.
Jeg er og i mot vold og for rettferdighet. Jeg har brukt utrolig mye tid både som tillitsvalgt, politiker og medmenneske på å redusere utnyttelse og urett mot bevisste skapninger. Det gjør meg forhåpentligvis ikke til en veganer.
For selv om jeg helt klart er en ikkevoldelig person, så takker jeg ikke nei til et hvitløkspekket lammelår. Så lenge det lammet har hatt et godt liv og gresset på grønne enger, samt blitt avlivet, slaktet på en human måte.
Jeg spiser og gjerne viltkjøtt. Også her er det avlivningsmåten som er viktig. Det at jeg spiser kjøtt gjør meg ikke til noen barbar. Det er heller ikke et tegn på at jeg liker vold.
Jeg har alltid hørt at jeg har en sterk rettferdighetsfølelse. For meg føles det urettferdig at noen skal kunne påberope seg å ha et eget livssyn basert på at de har de samme moralske preferanser som de fleste andre mennesker. Hva gjør en rettferdihetssøkende, ikke-voldelig veganer til noe annet enn for eksempel samtlige medlemmer i Rødt som kjemper for rettferdighet, mot urett og ønsker å løse konflikter uten vold? Skal Rødt også bli et trossamfunn, eller FOR? De er jo mot krig og vold de og?
Det er bra og ha høye moralske tanker om egen livsførsel, men det gjør ikke nødvendigvis ditt moralske kompass til et livssyn, en religion. Og i så fall vil det være en relativt ekskluderende religion, livssyn. Siden den er forbeholdt de ekstremt få som bekjenner seg til en bestemt streng diett.
Jeg kan heller ikke se at det er noe annet enn dietten som skiller dette livssynet til livssynet i nesten enhver tenkelig religion eller livssyn. Så hvorfor skulle Norsk Veganersamfunn bli definert som et livssynssamfunn, religion kun basert på mat-preferanser? Mener man at Norges Diabetikerforbund, og Cøliakiforeningen også er å regne som religioner?
God morgen, kjære lesere. Nyter du fridagen? Er du i full gang med å presse skjorta og få på deg søndagsdressen? Ja, for du har vel tenkt deg til kirken! Det er jo helligdag, og strengt tatt derfor du har fri.
Jeg sjekker sånn for sikkerhets skyld om det er noen gudstjeneste i kirkene i nærheten i dag. Kjekt å vite, selv om jeg er usikker på om jeg skal dit. Det er gudstjeneste i den kirken jeg faktisk sogner til, og hvor to av barna våre er konfirmert.
Men når jeg sjekker den kirkekalenderen ser jeg noe jeg selvsagt må undre meg over. I to kirker er det barnedåp på lørdag?!? På den ene står det at den er åpen for alle. For det første. Jeg trodde barnedåper var noe som hørte med i en vanlig gudstjeneste, gjerne en familiegudstjeneste. De skal da være åpne for alle. Så hvorfor denne spesifiseringen om at kirken er åpen? Det er en stor kirke som har 550 plasser. Så mange er det vel sjelden man ber i en barnedåp? Og så var det det med valg av dag. Hvorfor på en lørdag? Ser og at konfirmasjoner er lagt til lørdager i flere menigheter. Hvorfor? Her håper jeg noen av leserne mine kan komme med en god forklaring.
Men det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å skrive om da jeg leste Monicas innlegg. Det jeg tenkte å skrive litt om er at det ikke er alle som har fri i dag. Ikke alle som kan ta langhelg allerede onsdag kveld. Ikke alle som får en mini-ferie hver gang det dukker opp en rød dag på kalenderen. Jeg har arbeidet 30 år som radiograf. Det var absolutt ikke noen selvfølge at jeg skulle ha fri på en helligdag, og det der med inneklemte fridager var et totalt ukjent begrep.
Kristi-himmelsprett var kanskje en av de røde dagene det var lettest å slenge veska over armen og gå på jobb. Litt tyngre når sola skinner som i dag, men dog. Litt vondere var det å ta å dra på jobb litt før flaggheisinga på 17. mai, og vite at du ikke skulle se på førsteklassingen din som gikk i barnetoget for første gang. Eller å si Hade, og kos dere! til mann og barn når de dro til Svigermor for å feire julaften, mens jeg feiret den på vaktrommet på jobb.
Joda. Jeg var klar over at det ble jobbing på dage da “alle andre” har fri når jeg valgte yrke. Jeg valgte det med åpne øyne, og har aldri angret på yrkesvalget. Heller ikke på når jeg har sittet på vaktrommet en julaften. (De vaktene vi ikke hadde tid til å sitte på vaktrommet, uavhengig av dato, hadde vi heller ikke tid til å tenke på hvilken dag det var.) Det var og koselig å være på jobb på slike dager. Litt egen stemning, også på et sykehus. Det var bare det at du savnet de du helst ville være sammen med, og du visste at de og savnet deg.
For selv om jeg valgte yrkesvei og helligdagsjobbing med åpne øyne, og Gamle Gubben Grå nok var klar over at det var en del av pakka da han valgte meg, så har ikke ungene valgt hvilken jobb og arbeidstid moren deres skulle ha. Og heller ikke hatt mulighet til å velge mamma. Jeg vet at de har savnet meg på julaftener,17. mai, og på andre helligdager.
Radiografer og andre helsearbeidere er ikke de eneste som arbeider på slike dager. Det er faktisk ganske mange som ikke har langhelg denne helgen, selv om det ikke virker slik når man leser aviser, hører på radio eller ser på TV. Det har alltid irritert meg. At det virker som en del redaktører tar det som en selvfølge at alle har fri fordi de har det.
Så når du gjør deg klar til å gå i kirke i dag, eller hva du nå skal bruke dagen til, send en ørliten vennlig tanke til alle de som nå er på jobb for å holde samfunnet i gang. Enten de serverer deg is på torget, kjører buss, eller arbeider på sykehus og sykehjem. God vakt til alle som arbeider i dag. Jeg er glad dere stiller opp og holder julene i gang. Dere er de virkelige verdiskaperne.
Jeg var ikke overbevist om at dette var en god ide’ da jeg dro av sted i morges. Jeg mener slippe denne kjerringa løs på folk tidlig om morgenen. Jeg som pleide å grynte surt hvis folk ønsket meg God morgen! med en alt for munter stemme når jeg ankom vaktrommet på røntgen på morgenen, og som mang en gan har hevdet hardnakket at ordene God og Morgen absolutt ikke hørte sammen. Jeg som en gang nærmest klikket i vinkel fordi en leder langt oppe i systemet kom for sent til et møte klokka 8,00 fordi det var så utfordrende kjøreforhold fra Konnerud til Drammen sentrum. Det er en kjøretur på litt over 7 km. Selv hadde jeg kjørt 77km på minst like utfordrende kjøreforhold for å nå det møtet, og jeg hadde rukket frem i tide. Jeg hadde nemlig beregnet at jeg trengte litt lengre tid når været var som det var. Nå skulle jeg stå smilende på rutebilstasjonen og dele ut valgkamp-brosjyrer til folk som hastet til og fra busser for å nå jobb.
Jeg stakk innom Circle K på veien ned. Litt kaffe og ei bacon-pølse. Standard-frokost når jeg skulle på viktige møter i Drammen litt tidlig på morgenen. Hun som sto i disken der spurte om jeg var medlem i kundeklubben. Det var jeg ikke. Jeg hater slike kundeklubber. Så spurte hun om jeg ville bli medlem i denne klubben, da ville pølsa bli rimeligere. Jeg takket høflig nei til det. Er du sikker? var hennes neste spørsmål. Jeg kjente at irritasjonen virkelig begynte å stige. Jeg hadde lyst til å svare Se til hel**** å gi meg den forb*** pølsa. Jeg driter i den forb**** kundeklubben din!!! Men jeg klarte å beherske meg. Dama bak disken gjorde bare jobben sin. Likevel tror jeg tonen var litt mer enn bisk da jeg nok en gang svarte at jeg ikke ville bli medlem i denne kundeklubben. Samtidig tenkte jeg at Hva har jeg på stand å gjøre i dette humøret? Det kunne jo hende jeg møtte på noen som ikke var bare begeistret for Rødt sin politikk.
Vi var to som møtte opp til morgenutdeling. Folk var stort sett hyggelige. Ikke minst fordi hun jeg sto sammen med hadde med hjemmbakte røde-stjernekjeks. Tror kanskje vi delte ut flere kjeks enn flyveblad – og det var svært få som var våkne nok eller hadde tid nok til å snakke politikk. Passet meg i grunn bra, for jeg var ikke helt klar for de store politiske diskusjonene.
Budskapet i flyvebladet vi delte ut tror jeg derimot gikk hjem for de som tok seg tid til å lese mens de sto og ventet på bussen.
Noen tror at de på toppen skaper alle verdiene, men hvem får samfunnet til å gå rundt? Det er arbeidsfolk som bygger hus og veier, kjører buss, tog og trailer. Som står i klasserommet og i sandkassa. Som lager maten vår og tømmer søpla. Som jobber nattskift i fabrikker og sykehus.
Sitat Marie Sneve Martinussen. leder i Rødt.
Arbeidsfolk er de virkelig verdiskaperne. Helt vanlige familier har dårligere råd enn for ti år siden. For mange blir fattige av å bli syke eller gamle. Stortingsflertallet vil øke pensjonsalderen. Høyresida vil ha mer løsarbeid og kutte i sykelønna. Rødt vil heller ha et samfunn med stolthet over arbeid og respekt for sykdom.
Vi driver frem faktiske forandringer mot Forskjells-Norge og er i front i kampen for innleieforbud, ny sliter-pensjon og økte minsteytelser. Årets valg handler om å gjøre Rødt så store og sterke at vi kan sette vanlige folks interesser i førersete og Sylvi Listhaug på sidelinja. For folk flest fortjener å sitte igjen med mer. Mer penger, mer makt og mer fremtidstro.
Vi sto der til klokka nærmet seg 8.00. Eller 7.45 for å være nøyaktig. En times innsats for å få frem litt politisk budskap og dele ut kjeks. Da vi skulle til å kjøre, vi satt alt klare i bilene våre, dukket tredje Rødt-medlem opp. En time for sent. Hun stilte seg uforstående til at vi hevdet at vi var ferdige. Hadde vi ikke blitt enige om kvart på sju? Jo, men nå var klokka kvart på 8. Det var nok ikke bare jeg som var trøtt, for hun hadde tenkt kvat på sju =7.45 og skrevet 7.45 på telefonen sin. Jeg smilte, den feilen har jeg gjort en gang og. Fort gjort.
Jeg inviterte med meg sist ankomne på en kaffekopp, så hun ikke hadde stått opp og dratt til byen for ingen nytte. Koselig å skravle litt og.
