Anders Behring Breivik shower i retten igjen.
Han har isolasjonsskader hevder han.  til tross for at han i psykologisk forstand ikke er isolert..  Han har daglig kontakt med ansatte, har hatt besøksvenn, tilgang til lege, sykepleier og prest. Men det holder selvsagt ikke for denne narsissen. Han savner kontakt med noen som forstår hans ideologi og som han kan diskutere sitt samfunnssyn og sine forkvaklede politiske ideer med.  Det kan da umulig være samfunnets oppgave og finne en likesinnet lekekamerat til en som mener han er høyt hevet over alle andre. 

Anders Behring Breivik sier han har blitt mer radikalisert fordi ingen har korrigert hans politiske tankegang.  Samtidig virker det som om han ikke er mottakelig for motforestillinger.

Han hevder at han ikke angrer på det han har gjort, på alle de drapene han begikk med kaldt blod på uskyldige barn og unge. Uskyldige barn og unge som var isolert på en øy henrettet han en etter en mens søsken og eller venner lå i skjul med bankende hjerter og fryktet at de var neste mann.  Han snakker om isolasjonsskader… 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Han angrer ingenting -uten om det fakta at han ikke drepte flere…
Samtidig sier han at han kan be om unnskyldning hvis, og bare hvis, etnonasjonalister får lov til å delta i demokratiet.
Hvordan kan man be om unnskyldning hvis man ikke angrer?

Det er ikke synd på Anders Behring Breivik.Haner ikke isolasjonsskadet, han er ikke syk, han er ikke en hjelpeløs stakkar.
Anders Behring Breivik er en iskald beregnende djevel som forsøker å manipulere domstolen til å lempe på soningsforholdene slik at han kan få spredd sitt forkvaklede politiske syn. 

Vi mætte ondskap med rosetog. 
Vi møtte terror med demokrati.
La oss ikke møtemanipulasjon med naivitet. La oss ikke gjøre det enklere for denne selvsentrerte egoisten å spre sitt politiske syn.

Har dere hørt noe så idiotisk.
De har anlagt ei gågate – i Hønefoss!!!! Gågate – i rånerenes hovedstad, eller nei. Det er jo Notodden.
Men ei gågate i Hønefoss, hva er vitsen med det? 
Hadde de nå lagt den litt ute i distriktet, på Sokna eller Nakkerud, så kunne vi ha skjønt det.  Men midt i sentrum- utenfor kjøpesenteret!!!
Hvem er det som kan finne på å vandre rundt i en by?
Og hvem gidder å gå til et kjøpesenter når det finnes parkeringshus på toppen av kjøpesenteret? 
Hallo. Bilen er oppfunnet. Vi skriver 2016 på kalenderen.

Vi har gågate i Hønefoss allerede.  Har hatt det lenge.
Allerede på 80 tallet, eller var det slutten av 70 tallet? tok de å lagde gågate av hele Søndre Torg og noen gatestumper ut fra torget. Det burde holde i massevis.
Da tok d rundkjøringa på torget fra oss. 

Rundkjøringa,.
Selve symbolet på at Hønefoss var en by.
Jeg husker hvor moro det var å sitte ved et vindusbord på Torvkafeen og se ned på rundkjøringa og følge bilene som kom fra alle kanter og kjørte rundt og ut en eller annen vei. 
Stakkars unger som vokser opp i dag, sier nå jeg. Hva skal de se på når de er på Torvkafeen og tida faller litt lang mens de voksne skravler? 
Nå er jo ikke Torvkafeen mer.  Det er sikkert gågata sin skyld, 
Nå sitter de voksne ute på torget på fortauskafeer mens ungene klatrer i klatrestativ eller leker i fontena. 
Nei, byen er ikke som den engang var.

Trafikksikkerhet skylder dom på.
Det er da ikke bilistenes skyld at kjerringer fulle av handleposer, gåstoler og barnevogner virrer ut av kjøpesenteret og rett ut i gata som forvirra høns! 
Var det trafikksikkerhet man var opptatt av, kunne man jo bare stenge dørene.  Folk som ikke klarer å ta seg inn via parkeringshuset og heiser og rullebånd, har vel i grunn ikke noe i et kjøpesenter å gjøre.

Og nå skal dom liksom lage gågate i Norderhovsgata. 
Lykke til sier nå jeg.
De snakker så fint om fortauskafeer og hyggelig bymiljø.  Men, Hallo, det er vel bare de mest innbarka røykerne som vil sitte i  vaklevorne stablestoler på fortauet utenfor Burger King mens bilene suser forbi noen meter unna bordkanten.
Gågate eller ikke gågate. Trafikken i Norderhovsgata kommer til å fortsette som før, sann mine ord.

Det skal mer enn et par skilt og noen solide betong-blokker til for å få Hønefossingen til å endre kjøremønster.

Et ungt par er på vei hjem fra jobb.  De henter sine to barn i barnehagen,  og fortsetter hjemturen.  På veien stopper de for å handle litt mat, bare et par tre ting.  De bestemmer seg for å la barna vente i bilen.  Det er en varm dag. Sola steiker. Det er 50 grader i sola.  Barna vil ha det bedre i bilen med air-condition anlegget på maks enn ute i den brennhete sola, eller inne i den travle butikken.  Antakelig er disse to barna på 4 og 6 år som barn flest etter en lang barnehagedag, slitne, litt sutrete og ganske masete i butikken. 
De voksne løper raskt over den trafikkerte gata og inn i butikken. Det er en travel handle-gate.  Biler kjører opp og ned, noen parkerer. Noen er ferdige med sine æren og kommer tilbake til bilene sine og kjører videre.  Det er et yrende liv. En bil kommer og parkerer ved siden av bilen med de to ventende barna.  Sjåføren låser bilen, går forbi  bilen med barna og videre for å gjøre sine ærend.
Foreldrene til barna er raskt ferdig med å handle og i det de kommer ut av butikken og skal krysse gata og gå til bilen og de ventende barna, hører de et smell, ser at bilen ved siden av deres eksploderer. Eksplosjonen er så sterk at bilene på begge sider også blir sprengt i småbiter..  Også bilen med de to elskede barna deres. 
Bilen – og barna- blir nærmest pulverisert, Av barna finner de bare enkelte få kroppsdeler. Spredd utover i den travle gata.  De ble 4 og 6 år gamle.

Dette er historien, rå og brutal, som min kollega fortalte meg i går.  Barna var barna til hennes fetter. Handlegata ligger i utkanten a Bagdad, i Irak.  Eksplosjonen skjedde denne uka. 
Historien ble ikke fortalt for å få medynk.  Historien ble ikke fortalt for å fortelle noe sensasjonelt.  Historien ble fortalt med rolig og behersket stemme, som svar på mitt litt uskyldige spørsmål om hun skulle på noe reise, nå som hun har ferie til uka.  Det  var ment som litt småprat mens vi sto og ventet på en pasient fra legevakta. Kollegaen min og familien hennes skulle ikke på noe ferie. De var ikke i humør til det. Og så fortalte hun historien om barna til fetteren sin.

Det skjer liknende hendelser ofte i Bagdad, i Irak og i andre byer og andre land.  Vi hører om det på nyhetene og leser kanskje en liten notis om det i avisene.  Men det berører ikke oss så veldig.  Det er så langt borte.  Det er de – ikke oss. 
I går fikk en slik nyhetsmelding et ansikt for meg.  Det var nære slektninger av den snille, flinke og arbeidsomme kollegaen min. 
 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her om dagen fikk jeg nesten morgenteen i halsen der jeg satt og koste meg med frokost, avisen og radioen på i bakgrunnen.  Jeg er et radio-menneske og har radioen på kjøkkenet på hele dagen. De sa på nyhetene at i 2050 ille det være mer plast enn fisk i havet.

Jeg har aldri vært noen stor miljøæktivist.  Miljøvern er, merkelig nok, en ting som ikke klarer helt å tenne engasjementet mitt. Men denne meldingen fikk meg til å spisse ører og virkelig tenke etter.  

Mer plast enn fisk i verdenshavene i 2050 hvis vi ikke endrer praksis.  

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

2050 er ikke så langt frem. Jeg er 84 år da og forhåpentligvis her på jorden et sted. Ungene mine et så vidt passert 50 og de barnebarna jeg forhåpentligvis får på alder med umgene mine i dag.  Det er ikke en fjern fremtid. Det er en fremtid jeg håper å være endel av.

Mer plast enn fisk, målt i vekt.

Jeg vet ikke hvor mye fisk det er i verdenshavene, men jeg regner med at det er rimelig mange tonn for  å si det sånn. Selv om jeg ikke er så opptatt av miljøvern har jeg fått med meg at det for enkelte fiskeslag har vært en merkant nedgang, uten at jeg har opplevd det som alarmerende. Men her snakker man om samlet vekt fisk uansett type. Det er da ingen som mener at fisk i verdenshavene på generelt grunnlag er utrydningstruet.  Plast burde det jo i utgangspunktet ikke være i havet i det hele tatt. Mer plast enn fisk høres jo helt absurd ut – og engasjementet var vekket.

Litt søking på google viste meg at det var  en ny rapport fra World Economic Forum WEF som slo fast dette allarmerende faktum.Konsekvensene er i følge rapporten allerede tydelige. 

Marin forsøpling dreper i dag mer enn en milion sjøfugler per år. 

I Nordsjøen antar man at 95 prosent av havhestene har plast i magen.

Det finnes i dag fem digre søppeldynger i verdenshavene
Det sjette bygger seg opp i Barentshavet.

Ifølge den nye WEF-rapporten flyter det minst 150 millioner tonn søppel rundt i verdenshavene i dag. Og mengden øker minutt for minutt. Hvis ingenting gjøres, vil mengden plast vi hver eneste dag dumper i havet firedobles på 30 år.

Mesteparten av plasten er engangsembalasje

Her kan vi alle bidra til å stoppe utviklingen.  Jeg har det ikke med å kaste plast eller annet avfall i havet eller ellers i naturen, men jeg har en lei uvane som bare er helt idiotisk. Jeg har det med å kaste brukte vattpinner i do – og jeg har hørt at de går gjennom renseanleggene og kommer ut i havet etterhvert (Den lyseblåe plastpinnen9  Dette er jo helt unødvendig – så heretter blir disse små pinnene kastet i søppledunken på badet.  Det hjelper kanskje ikke så mye. Men det hjelper litt…..

Jeg har ikke alt for mye greie på psykiatri, men jeg har en del greie på psykisk helse.

Gjennom ett førtiåtte år langt liv har jeg selvsagt møtt mitt av motgang og utfordringer.  Jeg har og vært klagemur for svært mange i løpet av livet, noen i større grad enn andre.  I min stue kan vi snakke om de fleste temaer, selv de som er vonde og vanskelige.  Det er ikke få som har grått på mine skuldre når verden har vist seg fra sin tøffeste side, så jeg tror jeg kan si litt om psykisk helse.

Selv er jeg heldig og er født med en optimistisk holdning til livet.  “Det kan godt tenkes at pessimisten får rett til slutt, men optimisten har det bedre i mellomtiden”, er mitt motto. (og et sitat noen av mine venner er litt lei av å høre…) Ikke alle er så heldige som meg, og for noen kan selv den aller minste tue velte livet helt i grøfta.  og noen krabber alltid rundt i grøfta, og hvert forsøk på å komme seg opp av grøfta fører til at de bare glir enda lengre ned.  Jeg har nok noen teorier om hvorfor, men det får være til en annen gang, for det jeg skal skrive om i dag er de kjappe løsningene som brukes innen psykiatrien i dag og som irriterer meg grenseløst.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Punkt 1. Lykkepillen fins ikke.  Det fins overhode ingen pille, rusmiddel eller andre stimuli som kan skape lykke!!! 

De såkalte lykkepillene er antidepressiva.  Del opp ordet. Anti betyr motvirke. Depressiv er jo det samme ordet som depresjon, eller “deppa” om du vil.  Altså tabletter som skal motvirke at du føler deg deppa.  Men er det å ikke være deppa det samme som å være lykkelig?  Er det ikke et nøytralt mellomstadia? Selvsagt er det det.  Antidepressiva motvirker at du er deprimert, og det er vell og bra, men det er ikke en pille for å gjøre deg lykkelig.  

Antidepressiva er flotte hjelpemidler til å komme ut av en depresjon.  De kan være gode hjelpemidler når verden er på det vondeste, og de kan hjelpe deg til å komme opp av grøfta og opp på veien igjen, men de kan aldri klare det alene.  . Alt for lett får unge mennesker skrevet ut lykkepiller som eneste behandling.  I media i sommer har jeg lest eksempel på pasient etter pasient som er diagnostisert suicidale, altså troende til å ta sitt eget liv, og som så har fått med seg mange nok tabletter til å gjøre akkurat det. Da er noe rav ruskende feil.

Psykisk sykdom kan i likhet med somatisk sykdom ikke fikses på 1-2-3.  Knuser du benet i småbiter, er det ingen som gir deg et pille-brett og tror det kan fikse problemet.  Nei det nå skrus nøye sammen, eller gipses og så må det langsomt få gro seg til.  Slik og når psyken har fått seg en knekk. Når selve livet er knust. 

MENNESKEHETEN HAR 4 – FIRE –  ÅR IGJEN Å LEVE HVIS ALLE HUMLER OG BIER FORSVINNER.

Vanligvis driver jeg ikke med dommedagsprofetier. Vend om, vend om,, verden går snart under ! er liksom ikke min greie. Hvis dere ikke sier det til noen kan jeg innrømme at jeg, til tross for min fortid i SV, ikke er sikker på at absolutt alle klimaforandringer er menneskeskapt.  Men det der med humlene bekymrer meg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I Norge har vi et spesielt ansvar for humler, da 15% av alle verdens humlearter er representert i Norge.  Men det blir stadig færre humler også her i landet.   Uten humler blir det dårlige tider for landets frukt og bær produsenter., og ikke blir det noe bær å finne i skogen heller.  I Norge er det humler og villbier som stort sett gjør jobben, med litt hjelp fra bier i bikuber. Denne innsatsen gjør insektene helt gratis. I USA. må store bestander av bier fraktes rundt for at nytteplanter skal bestøvet, og i Japan har mangelen på bier og humler gjort at plantene må bestøves manuelt med pensel.

Inkluderende arbeidsliv, er en fin ting.  Alle, tross handicap eller andre utfordringer har sin plass i samfunnsmaskineriet. Alle kan bidra med noe, og jeg tror at de aller aller fleste også ønsker å delta. Selvsagt fins det noen latsabber og unnasluntrere som helst kun vil surfe på velferdssamfunnets bølge, men de er i mindretall.

Jeg tror og at hvis man anstrenger seg litt og leter finner man meningsfulle arbeidsoppgaver for de fleste.  Det er ikke snakk om å lage tilrettelagte plasser slik at man skaper “liksom arbeidsplasser”, men hvordan man kan tilrettelegge slik at det enkelte individ kan gjøre sin oppgave på best mulig måte. Det er jo det tilrettelegging handler om, ikke sant?

Derfor blir jeg så utrolig lei meg når jeg leser om en blind dansk mann som får testet arbeidsevnen sin med å gå i parken og plukke søppel. En blind mann som skal gå å plukke opp det søppelet han ikke ser, og få bevist at han ikke klarer arbeidet hvis det er søppel han overser. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Molboland. 

Vi vet det alle sammen. Det er Blårussen, økonomene , som i bunn og grunn styrer bedriftene, kommunene, landet, verden – og ikke minst livene våre.

Det er klart at menneskene, pappaguttene, som innehar disse viktige stillingene ikke kan ta seg tid til trivielle sysler som barnepass og bleieskift.  Nei pappaperm er for menn med fotformsko, myke menn, tøffelhelter og ikke de viktige guttene i gutteklubben grei.  Nei i den gjengen slår man hverandre karslig på skuldra og gir hverandre bonus hvis man dropper pappapermen.  Det gir de rette signalene, du er tøff, du er kul, du er en av oss. Du prioriterer karrieren og Gutteklubben Grei  og ikke unger, kjerring og familieliv. Du er en av samfunnets virkelige helter. Nei pappaperm og ungepass er for personer med mindre viktige jobber, som leger, statsråder og kronprinsen.

Selvsagt har dere viktige jobber , dere Blårussen i offentlig sektor. Hvis dere ikke var der, hvem skulle da regne ut at det trengs 2,0 førskolelærer til å se etter 85 unger eller hva nå brøken er i disse dager.  Hvem skulle lage exellark og tabeller som viser oss i pleie og omsorg at selvsagt er det forsvarlig at 0,9 pleier kan ta seg av 9 pasienter på dagtid og 43 på natt. Når vi som ikke har så mye vett og forstand som dere påstår at det må være noe galt med regnearkene. At det er umulig, vi rekker ikke å gi den omsorgen vi skal. Hvem skulle da svare at vi bare kunne løpe litt raskere og vise oss skjemaer hvor dere har plottet inn at hvis vi holder en fart på 165 skritt i sekundet og dropper all unødvendig småprat med pasienten går dette helt greit. Da har dere også lagt inn et 2 minutters dobesøk annenhver vakt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ja, hva skulle vi gjort hvis viktige mennesker som dere tok pappapermisjon? Vi kunne risikere at dere ville oppdage at selv om en gjennomsnittlig baby trenger 3 minutters rolig sang før den sovner, kan det hende at du må vandre hvileløs rundt 5 timer en lang natt før poden sovner, at selv om en gjennomsnittlig baby bruker 6 bleier i døgnet, så kan det være at en 20 bleiers pakke ikke holder hele week-enden..  Kort sagt, at teori ikke alltid stemmer overens med praksis.

Og dere virkelig store Finansgutta. Dere som kanskje ikke hadde de beste karakterene, men de rette eksamenene og ikke minst de rette bekjentskapene.  Dere som er medlem i den virkelige viktige Gutteklubben Grei, dere i det private næringsliv.  Selvsagt er dere alt for uunnværlige på jobb til at dere kan ta dere tid til å ha permisjon bare fordi dere har fått en unge eller to. Jeg skjønner da det.  Hvordan ville det se ut på CVn?  Ville man få mulighet til å ta et steg til på karrierestigen hvis man rota rundt i heimen med tåteflasker og gulpekluter? Selvsagt ville du ikke det.

Så når du når ditt Nirvana, en kald plass på Vår Frelsers, og presten og styrelederen sier noen pene ord og hele Gutteklubben Greier er der i svarte Armani dresser mens de forsøker å snakke diskre i mobilen under jordpåkastelsen, fordi de selvsagt egentlig ikke har tid til å hefte seg med en bisettelse, men samtidig må være til stede fordi ALLE er der, og hvordan ville det se ut på CVn om de ikke… Ja du vet… Når han som ikke tok seg tid til pappaperm, ungenes fødselsdag og ikke en gang var med på fødselen smiler bredest av de alle fordi han nettopp har fått beskjed om at han kan flytte inn på ditt kontor, overta din kundeportefølje allerede i ettermiddag Når x-kone 1 og x-kone 2 har tørket vekk tårene i øyekrokene, og din  nåværende flamme har sjekket  om hun er nevnt i testamentet, 

For ved graven vil de også stå, de tre barna, to ved siden av x-kone 1 og han lille poden ved siden av x-kone 2.  Disse tre vil stå stille med ekte tårer på kinnene og være bunnløs fortvilet. Fordi for disse tre har Pappa, den viktigste personen i verden blitt revet bort fra dem.  Han de skulle sparke fotball med, han som løftet dem høyt, høyt opp i lufta og svingte de rundt, han som var den de skulle komme til med gleder og sorger  i barndom og ungdom. Han som ingen, ingen kan erstatte. 

Er du fornøyd da, er du sikker på at det var riktig å velge vekk noen få uker pappaperm med disse tre som aldri vil svikte deg, alltid vil elske deg  ?

Jeg har aldri klart helt å engasjere meg i alle konfliktene i Midtøsten.  Hvem som er helter og hvem som er skurker er ikke helt lett å se.  Det eneste som er sikkert er at en hel del, ufattelig mange, mennesker som deg og meg lider, blir skadet og drept på grunn av en konflikt som i grunn er så gammel at ingen vet helt hvorfor den startet. 

Mitt råd har alltid vært;; Slipp ut alle som ønsker fred, bygg en stor mur rundt alle de som ønsker å fortsette krigen, la de krige til det blir stilt og alle er døde. Slipp så inn de som ønsket fred og la de starte på nytt og bygge opp samfunnet.  Enkelt, naivt og lettvint.  Og selv jeg har forstått at så lett er det ikke.

Men her en dag kom jeg over en artikkel i Aftenposten som presenterte de som avgjør krigens gang.  De sterke lederskikkelsene på begge sider som er med på å styre hva som skjer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Benjamin Netanyahu 64 år Født i Tel Aviv, men tilbragte mye av ungdomstiden og tidlig voksen alder i USA hvor han gikk både High School og studerte ved Harvard Universet. Faren var historikker. Og han må ha kommet fra en fin familie  og sikkert hatt en grei økonomi.  Han har vært gift tre ganger.  Statsminister i Israel

.

Avigdor Lieberman 56 år. Opprinnelig fra Moldovia  Familiens hans emigrerte til Israel da Lieberman var 20 år. Han startet partiet Yisrael Beiteinu som kun består av jødiske innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen.. Er nå utenriksminister i Israel

Natfali Bennett 42 år gammel, Født i Israel av amerikanske innvandrere (jøder).  Har en økomnomisk bakgrunn og har drevet flere firmaer han har solgt med god fortjeneste.  Israelsøkonomiminister

Er disse tre mennene de snille eller de slemme guttene?

Eller hva med disse?

Aliza Lipkin

To israelske bloggere som mener at krigen er frustrerende for israelske soldater som heller ville gjort noe annet enn å krige, og de anbefaller Hamas ting de kan gjøre i stedet for å skyte raketter som å bake kaker eller ta dansetimer. 

Hvis vi slipper slike kvinner til, kvinner som er lei av krig og teror. Overgrep og hat. Kanskje vi da vil oppnå fred i verden urolige hjørne. Jeg mener det er verdt et forsøk….

Statoils verdi har siden nyttår steget med 35% leser jeg i Aftenposten. Det er en verdistigning på svimlende 155 milliarder kroner. Denne verdistigningen skyldes i all hovedsak krig og uro, blant annet i Syria

Norge har ikke råd til å ta inn de Syriske flyktningene som trenger vår hjelp mest, skadde og traumatiserte barn og voksne.  Norge vil prioritere å ta inn de det hadde vært enklest å  hjelpe i Syrias naboland.  Vi har ikke ressurser til å ta oss av de svakeste, de som trenger langvarig oppfylling av helsepersonell eller i seg selv er ressurssvake.  Bare de sterkeste, friskeste og mest selvgående skal få komme til oss.  Staten har ikke råd til annet.

Norges statlige oljeselskap tjener 155 milliarder på krig og elendighet.  Summen tilsvarer 155 millioner pr syrisk kvoteflyktning vi tar inn i landet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette beviser atpenger er viktigere enn menneskeliv for den norske stat.  Hvorfor er jeg ikke overrasket?