Nei da, jeg sitter ikke på en fancy fortauskafe i nærheten av Aker brygge og koser meg i solskinnet. Jeg valgte et arkivbilde som liksom skal illustrere at jeg sitter her med en kaffekopp og reflekterer litt.

Har du hørt om Yaqeen Hammad, Gazas yngste influenser? Hun er 11 år og har 115.000 følgere på Instagram. Noe vi bloggere her på portalen bare kan drømme om. Hun deler overlevelsestips i et område der sult er blitt en del av hverdagen, og samler inn penger og er med på å arrangere festligheter for barn i teltleirene.
Ser du på videoene hennes blir du oppriktig glad. Du vet en slik smilende. glad 11-åring som virkelig sprer glede rundt seg bare ved å være der.

For snart to uker siden ble det stille på Instagram-kontoen hennes. Smilet sluknet.
Den 23. mai ble Yaqeen drept i et Israelsk luftangrep.
Hun var ikke alene om å bli drept den dagen. Som følge av Israelske luftangrep døde 85 mennesker bare den fredagen.
Hun var ikke det eneste barnet som ble drept i angrepet. Doktor Alaa al-Najjar, en anerkjent barnelege i Gaza, hadde ti barn. I samme angrep som tok livet av Hammad, ble ni av søskenflokken på 10 også drept. Doktor Alaa al-Najiar døde noen dager senere av skadene han ble påført i angrepet. Av en familie på 12 er bare to, et barn og moren – også hun lege igjen. Hun var på jobb på sykehuset da angrepet skjedde, og ble derfor ikke skadet.

Så langt er minst 16.500 palestinske barn blitt drept i israelske angrep siden 7. oktober 2023, ifølge helsemyndighetene på Gaza.
916 av de var barn under 1 år. Nesten tusen uskyldige spebarn som så vidt hadde startet livet, noen bare dager eller timer gamle. Noen mens de fremdeles lå i kuvøse.
4.365 av de drepte barna var i alderen 1 til 5 år. Godt over 4.000 barn i barnehagealder utslettet fordi…. Fordi de var på feil plass, av feil etnisitet, fordi menn på sine kontorer langt unna krigens redsler mener at det er svinn man må regne med hvis en kanskje kan få drept en eller to Hamas soldater.
6101 var i alderen 6 til 12 år. Over 6.000 barn i barneskolealder fikk ikke oppleve å vokse opp. 200 skoleklasser borte for bestandig. Og verden gjør ingen ting for å få slutt på krigen.
5.124 ungdommer i alderen 13 til 17 år fikk ungdomstiden – og livet – revet bort. Ungdomstiden som skulle være full av forelskelser, skolegang og det å forberede seg på voksenlivet.  Målet er å utslette Hamas. Tror dere ungdom som er helt i starten på å finne ut hvem de er og hva de står for blir fredeligere og vennligere stemt mot Israel av at over 5.000 av deres jevngamle venner blir drept?

Krig, uansett hvor den skjer, er så totalt meningsløst. Ofrene er ikke de høye herrer som bestemmer at det skal kriges, men alt fra nyfødte barn i kuvøse til gamle bestemødre.
Alle disse 16.500 barna som har blitt drept hadde foreldre, søsken, familie og vener som og ble rammet av deres død. Om de ikke selv er blitt drept så er man jo og rammet når noen av sine kjære er blitt revet bort.

Du leser artikkelen som vekte refleksjonene mine i dag her. Der kan du og se videoer og bilder av en smilende Yaqeen Hammad

Mimi Bing Øverli er n kvinne etter min smak. Den tidligere sykepleieren som arbeidet 47 år på Ullevål sykehus har blant annet vært klinikksjef for Kirurgen ved sykehuset. De som kjenner litt til sykehus-hierarki vet at det ikke alltid har vært enkelt for en kvinne å inneha en slik posisjon, og enda vanskeligere for en sykepleier. Mimi Bing Øverli var, så vidt jeg vet, den første kvinnen som fikk en slik stilling i Norge..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er Mimi Bing Øverli blitt 93 år, og i disse dagene møter hun i Oslo tingrett. Sammen med fire andre er hun tiltalt for å ha prøvd å hindre felling av trær på Lindekollen ved Gaustad sykehus sist sommer.

Målet var i utgangspunktet å sikre at Helse Sør-Øst ikke hugget store trær i hekke- og yngletiden. I Oslo er det forbudt å felle store trær mellom 15. april og 31. juli, den mest sårbare tiden for fugler og dyr.
Fellingen ble utsatt til august. Men aksjonistene ville stadig beskytte trærne. Mimi Bing Øverli satt seg på en stol foran anleggsmaskinene og sa Ikke tale om! Det går ikke an å bygge ned en flott lindeskog. 

Da politiet ville få henne bort så fellingen kunne fortsette, ropte hun: – Jeg er benskjør, dere kan ikke slepe meg. 
Og politiet tok hensyn. De bar henne vekk sittende på stolen. Ikke bare en gang men flere. Hun er pålagte en bot på 18.000 kroner som hun så langt har nektet å betale.
De gjorde bare jobben sin, er hennes kommentar til at hun ble båret vekk av politiet.

I Tingretten er det satt av fem dager for å avgjøre om aksjonistene skal straffes. I likhet med de andre demonstrantene påberoper hun seg nødrett.

Man skal kanskje ikke heie på sivil ulydighet og aksjonister. Men når en 93 år gammel kvinne setter seg på en stol foran anleggsmaskiner gang på gang, ja da vitner det om at det er viktig for henne å stoppe det arbeidet. Da er det en sak man brenner for. Jeg beundrer folk som brenner for en sak. Kanskje ikke for “yrkesdemonstranter” som mer tiltrekkes av demonstrasjonen enn av saken. Mimi er ikke en av de. Det er denne saken hun brenner for, ikke enhver demonstrasjon..

https://www.aftenposten.no/oslo/i/jQ2oLq/mimi-bing-oeverli-93-jeg-hadde-vaert-villig-til-aa-gaa-i-fengsel.

Noen husker sikkert at jeg for en tid tilbake skrev et innlegg om at Norsk Veganersamfunn ville bli registrert som et trossamfunn. Jeg skrev og at jeg trodde en motiverende faktor for den beslutningen var at da ville de bli berettiget statsstøtte. Sugerør rett ned i statskassen har alltid virket forlokkende på så mangt. Jeg var ikke alene om å dele en slik oppfatning, og nå har Norsk veganersamfunn tatt til motmæle i et debattinnlegg i Aftenposten.

De er absolutt ikke ute etter statsstøtte svarer de litt snurt, men ikke overbevisende. At man føler seg krenket er ikke bevis på at man har rett.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Norsk Veganersamfunn skriver at de ønsker en saklig debatt. Det kan jeg forstå. Men ønsker man en debatt må man og tåle å bli motsagt, så lenge man blir motsagt på en saklig måte.

Norsk Veganersamfunn skriver i sitt debattinnlegg

Veganisme er et livssyn basert på ikkevold og rettferdighet. Det handler om å redusere utnyttelse av og urett mot bevisste skapninger.

Jeg er og i mot vold og for rettferdighet. Jeg har brukt utrolig mye tid  både som tillitsvalgt, politiker og medmenneske på å redusere utnyttelse og urett mot bevisste skapninger. Det gjør meg forhåpentligvis ikke til en veganer.

For selv om jeg helt klart er en ikkevoldelig person, så takker jeg ikke nei til et hvitløkspekket lammelår. Så lenge det lammet har hatt et godt liv og gresset på grønne enger, samt blitt avlivet, slaktet på en human måte.

Jeg spiser og gjerne viltkjøtt. Også her er det avlivningsmåten som er viktig. Det at jeg spiser kjøtt gjør meg ikke til noen barbar. Det er heller ikke et tegn på at jeg liker vold.

Jeg har alltid hørt at jeg har en sterk rettferdighetsfølelse. For meg føles det urettferdig at noen skal kunne påberope seg å ha et eget livssyn basert på at de har de samme moralske preferanser som de fleste andre mennesker. Hva gjør en rettferdihetssøkende, ikke-voldelig veganer til noe annet enn for eksempel samtlige medlemmer i Rødt som kjemper for rettferdighet, mot urett og ønsker å løse konflikter uten vold? Skal Rødt også bli et trossamfunn, eller FOR? De er jo mot krig og vold de og?

Det er bra og ha høye moralske tanker om egen livsførsel, men det gjør ikke nødvendigvis ditt moralske kompass til et livssyn, en religion. Og i så fall vil det være en relativt ekskluderende religion, livssyn. Siden den er forbeholdt de ekstremt få som bekjenner seg til en bestemt streng diett.

Jeg kan heller ikke se at det er noe annet enn dietten som skiller dette livssynet til livssynet i nesten enhver tenkelig religion eller livssyn. Så hvorfor skulle Norsk Veganersamfunn bli definert som et livssynssamfunn, religion kun basert på mat-preferanser? Mener man at Norges Diabetikerforbund, og Cøliakiforeningen også er å regne som religioner?

God morgen, kjære lesere. Nyter du fridagen? Er du i full gang med å presse skjorta og få på deg søndagsdressen? Ja, for du har vel tenkt deg til kirken! Det er jo helligdag, og strengt tatt derfor du har fri.

Jeg sjekker sånn for sikkerhets skyld om det er noen gudstjeneste i kirkene i nærheten i dag. Kjekt å vite, selv om jeg er usikker på om jeg skal dit. Det er gudstjeneste i den kirken jeg faktisk sogner til, og hvor to av barna våre er konfirmert.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men når jeg sjekker den kirkekalenderen ser jeg noe jeg selvsagt må undre meg over. I to kirker er det barnedåp på lørdag?!?  På den ene står det at den er åpen for alle.
For det første. Jeg trodde barnedåper var noe som hørte med i en vanlig gudstjeneste, gjerne en familiegudstjeneste.  De skal da være åpne for alle. Så hvorfor denne spesifiseringen om at kirken er åpen? Det er en stor kirke som har  550 plasser. Så mange er det vel sjelden man ber i en barnedåp?
Og så var det det med valg av dag. Hvorfor på en lørdag? Ser og at konfirmasjoner er lagt til lørdager i flere menigheter. Hvorfor? Her håper jeg noen av leserne mine kan komme med en god forklaring.

Men det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å skrive om da jeg leste Monicas innlegg.
Det jeg tenkte å skrive litt om er at det ikke er alle som har fri i dag. Ikke alle som kan ta langhelg allerede onsdag kveld. Ikke alle som får en mini-ferie hver gang det dukker opp en rød dag på kalenderen.
Jeg har arbeidet 30 år som radiograf. Det var absolutt ikke noen selvfølge at jeg skulle ha fri på en helligdag, og det der med inneklemte fridager var et totalt ukjent begrep.

Kristi-himmelsprett var kanskje en av de røde dagene det var lettest å slenge veska over armen og gå på jobb. Litt tyngre når sola skinner som i dag, men dog. Litt vondere var det å ta å dra på jobb litt før flaggheisinga på 17. mai, og vite at du ikke skulle se på førsteklassingen din som gikk i barnetoget for første gang.  Eller å si Hade, og kos dere! til mann og barn når de dro til Svigermor for å feire julaften, mens jeg feiret den på vaktrommet på jobb.

Joda. Jeg var klar over at det ble jobbing på dage da “alle andre” har fri når jeg valgte yrke. Jeg valgte det med åpne øyne, og har aldri angret på yrkesvalget. Heller ikke på når jeg har sittet på vaktrommet en julaften. (De vaktene vi ikke hadde tid til å sitte på vaktrommet, uavhengig av dato, hadde vi heller ikke tid til å tenke på hvilken dag det var.)
Det var og koselig å være på jobb på slike dager. Litt egen stemning, også på et sykehus.
Det var bare det at du savnet de du helst ville være sammen med, og du visste at de og savnet deg.

For selv om jeg valgte yrkesvei og helligdagsjobbing med åpne øyne, og Gamle Gubben Grå nok var klar over at det var en del av pakka da han valgte meg, så har ikke ungene valgt hvilken jobb og arbeidstid moren deres skulle ha. Og heller ikke hatt mulighet til å velge mamma.  Jeg vet at de har savnet meg på julaftener,17. mai, og på andre helligdager.

Radiografer og andre helsearbeidere er ikke de eneste som arbeider på slike dager. Det er faktisk ganske mange som ikke har langhelg denne helgen, selv om det ikke virker slik når man leser aviser, hører på radio eller ser på TV. Det har alltid irritert meg. At det virker som en del redaktører tar det som en selvfølge at alle har fri fordi de har det.

Så når du gjør deg klar til å gå i kirke i dag, eller hva du nå skal bruke dagen til, send en ørliten vennlig tanke til alle de som nå er på jobb for å holde samfunnet i gang. Enten de serverer deg is på torget, kjører buss, eller arbeider på sykehus og sykehjem.
God vakt til alle som arbeider i dag. Jeg er glad dere stiller opp og holder julene i gang. Dere er de virkelige verdiskaperne.

Jeg var ikke overbevist om at dette var en god ide’ da jeg dro av sted i morges. Jeg mener slippe denne kjerringa løs på folk tidlig om morgenen. Jeg som pleide å grynte surt hvis folk ønsket meg God morgen! med en alt for munter stemme når jeg ankom vaktrommet på røntgen på morgenen, og som mang en gan har hevdet hardnakket at ordene God og Morgen absolutt ikke hørte sammen.
Jeg som en gang nærmest klikket i vinkel fordi en leder langt oppe i systemet kom for sent til et møte klokka 8,00 fordi det var så utfordrende kjøreforhold fra Konnerud til Drammen sentrum. Det er en kjøretur på litt over 7 km. Selv hadde jeg kjørt 77km på minst like utfordrende kjøreforhold for å nå det møtet, og jeg hadde rukket frem i tide. Jeg hadde nemlig beregnet at jeg trengte litt lengre tid når været var som det var.
Nå skulle jeg stå smilende på rutebilstasjonen og dele ut valgkamp-brosjyrer til folk som hastet til og fra busser for å nå jobb.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg stakk innom Circle K på veien ned. Litt kaffe og ei bacon-pølse. Standard-frokost når jeg skulle på viktige møter i Drammen litt tidlig på morgenen. Hun som sto i disken der spurte om jeg var medlem i kundeklubben. Det var jeg ikke. Jeg hater slike kundeklubber. Så spurte hun om jeg ville bli medlem i denne klubben, da ville pølsa bli rimeligere. Jeg takket høflig nei til det. Er du sikker? var hennes neste spørsmål. Jeg kjente at irritasjonen virkelig begynte å stige. Jeg hadde lyst til å svare Se til hel**** å gi meg den forb*** pølsa. Jeg driter i den forb**** kundeklubben din!!! Men jeg klarte å beherske meg. Dama bak disken gjorde bare jobben sin. Likevel tror jeg tonen var litt mer enn bisk da jeg nok en gang svarte at jeg ikke ville bli medlem i denne kundeklubben.
Samtidig tenkte jeg at Hva har jeg på stand å gjøre i dette humøret? Det kunne jo hende jeg møtte på noen som ikke var bare begeistret for Rødt sin politikk.

Vi var to som møtte opp til morgenutdeling. Folk var stort sett hyggelige. Ikke minst fordi hun jeg sto sammen med hadde med hjemmbakte røde-stjernekjeks. Tror kanskje vi delte ut flere kjeks enn flyveblad – og det var svært få som var våkne nok eller hadde tid nok til å snakke politikk. Passet meg i grunn bra, for jeg var ikke helt klar for de store politiske diskusjonene.

Budskapet i flyvebladet vi delte ut tror jeg derimot gikk hjem for de som tok seg tid til å lese mens de sto og ventet på bussen.

Noen tror at de på toppen skaper alle verdiene, men hvem får samfunnet til å gå rundt? Det er arbeidsfolk som bygger hus og veier, kjører buss, tog og trailer. Som står i klasserommet og i sandkassa. Som lager maten vår og tømmer søpla. Som jobber nattskift i fabrikker og sykehus.

Sitat Marie Sneve Martinussen.
leder i Rødt.

Arbeidsfolk er de virkelig verdiskaperne. 
Helt vanlige familier har dårligere råd enn for ti år siden. For mange blir fattige av å bli syke eller gamle. Stortingsflertallet vil øke pensjonsalderen. Høyresida vil ha mer løsarbeid og kutte i sykelønna. Rødt vil heller ha et samfunn med stolthet over arbeid og respekt for sykdom.

Vi driver frem faktiske forandringer mot Forskjells-Norge og er i front i kampen for innleieforbud, ny sliter-pensjon og økte minsteytelser.
Årets valg handler om å gjøre Rødt så store og sterke at vi kan sette vanlige folks interesser i førersete og Sylvi Listhaug på sidelinja.
For folk flest fortjener å sitte igjen med mer. Mer penger, mer makt og mer fremtidstro.

Vi sto der til klokka nærmet seg 8.00. Eller 7.45 for å være nøyaktig. En times innsats for å få frem litt politisk budskap og dele ut kjeks. Da vi skulle til å kjøre, vi satt alt klare i bilene våre, dukket tredje Rødt-medlem opp.
En time for sent. Hun stilte seg uforstående til at vi hevdet at vi var ferdige. Hadde vi ikke blitt enige om kvart på sju?
Jo, men nå var klokka kvart på 8.
Det var nok ikke bare jeg som var trøtt, for hun hadde tenkt kvat på sju =7.45 og skrevet 7.45 på telefonen sin.
Jeg smilte, den feilen har jeg gjort en gang og. Fort gjort.

Jeg inviterte med meg sist ankomne på en kaffekopp, så hun ikke hadde stått opp og dratt til byen for ingen nytte. Koselig å skravle litt og.

Jeg stanger nesten hodet i spisebordet i lett oppgitthet når jeg klokken 06.28 klikker meg inn på Allan sitt siste innlegg. Skal folk begynne med å gi hverandre prestasjonsangst før frokost nå? Eller rettere sagt prestasjonsangst for å ikke ha en spennende nok frokost til å deles på sosiale medier.

Mener du seriøst, Allan, at jeg skal storme ut av Drømmehuset før jeg er riktig våken, kjøre ned til Rema1000, som er den eneste matbutikken som er åpen før 07.00 her i byen. Ja, kjøre. Det er over 6 km ned dit. Så lete desperat etter bagels, brie og strandaskinke. For du skjønner det, Allan. Jeg har ikke sånt liggende å slenge i kjøleskap og brødboks.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg hører om unge foreldre i dag som har prestasjonsangst for ikke å levere “riktig” og fancy nok matpakke til sine håpefulle når de sender de på skole og barnehage.
På sosiale medier legges det stadig ut bilder hvor foreldrene har lagt frukt og grønnsaker kuttet opp i hjerter og stjerner, bær, grønnsaks-vafler, yoghurt og middagsrester i matboksen til barna sine. Selvsagt lekkert dandert.
En kvinne som hadde lagt hjemmelaget focaccia, grovbrød med sjokoladepålegg, cashewnøtter og en Kinder Milk-Slice i matboksen ble truet med å bli anmeldt for omsorgssvikt.
Du skal være tøff forelder og tøff unge hvis du skal sitte i et slikt miljø å ha kneippbrød med brunost i matpakka. Noe som var helt vanlig matpakke da jeg gikk på skolen for lenge, lenge siden.

Nå vil altså Allan at dette hysteriet om å ha den mest fancye maten også skal gjelde frokosten du spiser hjemme i din egen trygge hule før du starter dagen med alle de krav den stiller.

Vel, Allan. Her klarer du dessverre ikke å påvirke meg. Du fikk meg til å spise burger til frokost for et par uker siden, men i dag spiser jeg brødskiva mi med kaviar nesten på trass.  Noe frokost-hysteri nekter jeg å bli med på.
Brødskive med kaviar har fødd opp flere enn den har slått i hjel.

Fremskrittspartiet er støttet av sveitsiske milliardærer via Borgerlig valgseier. Frihet og rettferdighetspartiet er støttet av en oligark med russiske interesser. Millionene sitter løst også hos norske rikfolk når det gjelder å sikre seg makt og politisk ininnflytelse.  I mine øyne er det et demokratisk problem når pengesedler teller mer enn stemmesedler ved politiske valg.

Likevel. En ting er at LO og norske milliardærer støtter opp om politiske partier som fører en politikk som de ser gagner dem eller deres medlemmer, en helt annen ting er det når pengene kommer fra utenlandske interesser.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når utenlandske interesser med virke langt utenfor landets grenser forsøker å påvirke demokratiske valg i Norge burde det ringe en varselbjelle hos de fleste. Den bjella burde ringe like klart og tydelig enten de interessene befinner seg i Murmansk eller Bern.

Sveitserne bak Borgerlig valgseier har med vitende og vilje valgt å flytte fra landet vårt fordi de ikke ønsker å bidra til fellesskapet slik demokratiet har bestemt at de skal. Når man har valgt å ikke delta i felleskapet har man samtidig mistet sin rett til å ha innflytelse på det fellesskapet man har valgt å ikke være en del av.

Atle Berge, mannen med millionstøtte til FOR bor vel fremdeles i Norge og har norsk statsborgerskap. Han har ikke frasagt seg stemmeretten i Norge slik de som har emigrert til Sveits har. Hans økonomiske bidrag til FOR blir da mer å sammenligne med beløpene norske rikinger gir til andre norske partier.
Eller blir det det?

I et Facebook-innlegg i en gruppe mot amerikanske baser på Norsk jord, skrev Berge i 2024: «Jeg lever og bor mesteparten av min tid i Russland».  Hvis han lever og bor i Russland, hvorfor er han da så  opptatt av å støtte et lite parti uten innflytelse med millionbeløp? De emigrerte sveitserne støtter i det minste et parti som kan få regjeringsmakt.

Jeg er oppriktig interessert i å prøve å forstå hva eller hvem som har fått Berge til å gi bort disse pengene. Er det overtalelsesevnene til mennesker i partiapparatet til FOR? Jeg, som uføretrygdet medlem, får jevnlig sms om å bidra med valgkampstøtte til Rødt.
Eller er det andre interessenter som påvirker? Kall meg gjerne russofob, selv om jeg selv ser på det mer som sunn skepsis. Jeg hadde vært like kritisk og stilt de samme spørsmålene hvis det var en forretningsmann so opererte i USA med tette bånd til Musk og Trump som rundhåndet delte ut fra pengebingen.

På meg virker han ikke som den skarpeste kniven i skuffen. Men det er jo og mulig at det er det inntrykket media prøver å  skape. Men hvis han er sitert riktig i VG så forteller han at hensikten med turen han for tiden har til Kina er: å møte mange høytstående politikere og viktige folk, “og få fortalt meget viktige ting om det som skjer i Europa, som media, i alle fall i Norge, lyver totalt om”. På meg virker det som en fyr som er litt høy på seg selv og at han vet bedre enn andre, samt at han ikke er den beste når det gjelder å kommunisere.

Jeg er ikke så opptatt av kommunikasjonsevnene. Jeg er mer interessert i hvor lett han er å påvirke.
Er det folka i FOR som har fått han til å donere pengene, eller er det russiske interessenter som har påvirket han til å gi denne generøse gaven?
I går ble det regissert et perfekt rom til russisk propaganda på NRK i beste sendetid. Det samt all den media det har vært rundt reklamekampanjen på T-banen i Oslo er garantert verdt den millionen som er betalt.

Nå synes jeg ikke FOR og deres støttespillere klarte å benytte muligheten NRK ga de så godt. Det var vel Ine Marie Søreide Eriksen som vant debatten i går. Hun var utrolig klar og tydelig. (Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor ikke Høyre bytter ut Erna med henne.)

I et års tid nå har en del ungdommer arbeidet noen timer annenhver lørdag ved noen av våre sykehjem. De er ikke ansatt i kommunen, men ansatt gjennom et firma fra Østfold som heter Generasjon M.

Jobben disse ungdommene gjør er å finne på sosiale ting sammen med beboerne, enten en og en eller som gruppe. Alt fra å ta de med ut, stelle negler, spille kort, sang, steke vafler….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går var evaluering av prosjektet oppe som sak i kommunestyret. Eller evaluering og evaluering. De hadde lagetven rapport hvor alt det positive kom frem. Det negative fikk vi ingen opplysninger om. Det sto for eksempel at av den faste bemanningen hadde 90 % sett at ungdommene samhandler godt med beboerne, men ikke hva de 10% som ikke så slik samhandling hadde observert.

Ungdommene fortalte at de fikk mer tro på seg selv, følte at hverdagen ble mer meningsfull og at de var blitt flinkere til å holde avtaler.

Vel og bra både med selvrealisering og at de ansatte synes at de har fått avlastning. Men det var noe jeg savnet i den såkalte evalueringen.Hva mente beboerne? For meg er de den viktigste gruppen i dette prosjektet. De var mest sannsynlig ikke spurt, hvis ikke hadde det vel vært mef I rapporten. Det synes jeg er trist.

Mulig ikke alle beboere er i stand til å komme med dyptpløyende evalueringer, men de kunne likevel fått lov å uttale seg, og at deres uttalelser i likhet med ungdommene og de ansatte kunne komme med i rapporten.

Så trakk han seg som kandidat til å bli LO-sjef, Jørn Eggum. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er overrasket. En klok avgjørelse, uten tvil, men mennesker som er vant til å ha makt og posisjoner pleier sjelden å ta de klokeste avgjørelsene når de står midt oppe i slike saker. Enten er Jørn Eggum klokere enn jeg trodde, ellers så har han kloke rådgivere. Det ene utelukker ikke det andre.

Han er 52 år. Neste gang det skal velges LO leder er han 56. Absolutt ikke for gammel for å ta på seg et slikt verv. Så en klok avgjørelse og trekke seg nå, og på den måten legge debatten om ledervervet død.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja, han har gjort noe dumt. Man innleder ikke et utenom-ekteskapelig-forhold samme år som man gifter seg, ikke i de etterfølgende årene heller. Men det blir liksom mer en sak mellom han og kona og ikke noe vi trenger å diskutere på Debatten.

Man deltar helt klart ikke i prosessen med å sparke og fremforhandle avtale om etterlønn for elskerinna. Og enda mindre deltar man i den prosessen når det er snakk om x-elskerinna. Forsmådde kjerringer bør en holde seg langt unna. Det er aldri godt å vite hva de pønsker på.

Jeg ser at Merete Solberg kaller seg selv jente når hun snakker med pressen, men hvis du ikke ha blitt voksen i en alder av 42, ja da tror jeg aldri du blir det. Denne saken er som en lærebok i kvinnelig hersketeknikk, og det sier jeg som er kvinne.

Det denne saken ikke handler om er mee too. Å komme med slike antydninger er et hån mot alle som opplever å bli misbrukt av menn med makt på den måten. At en voksen kvinne velger å innlede et seksuelt forhold til en jevngammel mann fordi hun finner han attraktiv / ønsker å stige i gradene / være nær maktens sentrum – stryk det som ikke passer – er et bevisst valg hun tok.

Og det hjalp. Hun steg jo i gradene innen organisasjonen. Fra å vær plass-tillitsvalgt på IKEA ble hun avdelingsleder med heltidsjobb i Fellesorganisasjonen.

Når hun så mister jobben etter flere advarsler, ja da burde jo Eggum holdt seg langt, langt unna den saken. Ikke være den som fremforhandlet sluttavtalen. Han var inhabil så det holdt.
Så når disse forhandlingene ikke fører frem. Han vil gi sluttavtale, hun vil ha jobben sin tilbake. Ja, da tar hun og går til TV2 og forteller om forholdet, men nå ikke som likeverdig partner, ikke som et springbrett på karrierestigen men som et offer. Timinga er upåklagelig. En uke før x-elskeren skal bli valgt til en av de mektigste stillingene i norsk arbeidsliv.

Yssen gikk til VG. Merete Solberg gikk til TV2. Effekten er nøyaktig den samme, Hadde jeg hatt noe jeg følte for å hevne på et menneske med makt ville jeg og ha valgt ett av de mediene. Men jeg ville aldri ha sunket så lavt som å fremstille meg selv som et offer.

I går sto Merete Solberg og løy hos Fredrik Solvang i beste sendetid. Hun hadde aldri hørt om noen varsler mot seg. Dette sa hun til tross for at nettavisen, og sikkert også Fredrik Solvang, har dokumentasjon på at hun var godt informert om de varslene.

Vi får håpe Lo finner en god lederkandidat i løpet av uka som kommer. Så får vi håpe at den sluttavtalen som lå på bordet i begynnelsen av uka fremdeles ligger der for Merete Solberg, for å få til bake jobben kan hun nok bare drømme om etter dette stuntet.
Selv sitter jeg og er litt spent på hva som skjer nå, for av en eller annen grunn føler jeg at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Slipp fangene fri – det er vår! er en svensk musikal og filmkomedie fra 1975. Filmen var et innlegg i 1970-tallets debatt omkring liberalisering av fengselsvesenet. På det viset passer filmtittelen utmerket som overskrift på dette blogginnlegget. For det er noen forhold i fengselsvesenet, kriminalomsorgen eller rettsvesenet som jeg gjerne vil reflektere litt over.

For en tid siden så jeg Trailermannen på NRK. En Brennpunkt-serie som omhandler den syngende trailersjåføren som reiser Norge rundt og banker, truer og terroriserer kvinner.
I 2006 mishandlet han sin 20 år yngre samboer over flere måneder. Dommen beskrev volden som tilnærmet daglig. Blåmerker i ansiktet. Kvelertak. Dratt etter håret.
Samme år tok han med seg en annen dame i traileren sin. Hun måtte være med han i to måneder og ble jevnlig banket og voldtatt. Hun beskriver traileren som et torturkammer.
For dette ble han dømt til forvaring. Straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg.

Dersom domstolen skal løslate noen fra forvaring, må dommerne være overbevist om at det ikke er nærliggende fare for at den innsatte igjen skal begå samme type straffbare handlinger. At personen har endret seg.
Trailermannen blir løslatt fra forvaring i 2019, og det går bare noen måneder før han må møte i retten på ny for å ha banka og voldtatt sin daværende kjæreste. I 2024 er det en ny rettssak hvor 6 nye kvinner forteller om vold, terrorisering, trusler og voldtekter fra Trailermannen.
Det kan virke som om han ikke har forandret seg nevneverdig.

Da Brennpunkt arbeidet med denne dokumentar-serien fikk de oppdaterte tall om forvaringsdømte fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Tallene viser at 21 menn er dømt til forvaring to ganger.
Etter at de har blitt sluppet ut, har de begått ny kriminalitet som har vært alvorlig nok til å gi en ny dom på forvaring.
Da teller de ikke med de som har begått nye lovbrudd mens de har vært ute på prøve, for så å få forvaringsdommen sin forlenget.
De teller heller ikke med de som har fått en ordinær fengselsstraff.
Dem er det flere av.

I går ble det kjent at Stig Millehaugen er arrestert siktet for å ha drept Metkel Betew, tidligere Nokas-raner.
Jeg skal ikke sitte her å reflektere over hvor vidt Millehaugen er skyldig eller ikke. Det får domstolene ta seg av.
Det jeg ønsker å sette fokus på er at Stig Millehaugen for tiden soner en forvaringsdom på 21 år for bestillingsdrapet på Young Guns-leder Mohammad «Jeddi» Javed i 2012.
Jeg forstår ikke hvordan du kan få en forvaringsdom på 21 år i 2012, og så ha mulighet til å drepe noen ute i skogholt på Oppsal i 2025. Du ha jo en dom å sone som burde holde deg unna samfunnet til 2033 minst.
Ingen skogstur uten følge av diverse fengselsbetjenter.

Det er ikke første gang Millehaugen er alene på skogstur under soning av denne dommen. Senest i juni 2022 ble det slått riksalarm, etter at Millehaugen rømte fra fengsel under permisjon. Etter en ukes storstilt klappjakt ble han tatt av politiet – i Østmarka utenfor Oslo. Der hadde han oppholdt seg i en gapahuk i skogen.

Millehaugen er betegnet som Norges farligste. Likevel vandrer han fritt rundt i norske skoger uten tilsyn når han har permisjon fra fengselet.
Jeg klarer ikke å fatte og begripe at man kan vandre fritt rundt i samfunnet når man har permisjon fra soning av en forvaringsdom. En dom man har fått fordi domstolen har ansett deg så farlig at samfunnet må vernes mot deg.
Samfunnet blir jo ikke vernet hvis du får vandre fritt rundt og i verste fall agere som leiemorder, slik politiet tror Millehaugen har opptrådt under drapet på Betew.

Forvaring er straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg. Likevel viser det seg at forvaringsfanger slipper ut før de har forandret seg, enten for godt eller på permisjoner hvor de står fritt til å begå nye straffbare handlinger. Straffbare handlinger samfunnet i teorien burde vært skånet for, i og med at man er idømt forvaring.

Det er noe som skurrer her, og det er hvordan en såkalt forvaringsdom blir håndhevet.