Litt overrasket

Så trakk han seg som kandidat til å bli LO-sjef, Jørn Eggum. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er overrasket. En klok avgjørelse, uten tvil, men mennesker som er vant til å ha makt og posisjoner pleier sjelden å ta de klokeste avgjørelsene når de står midt oppe i slike saker. Enten er Jørn Eggum klokere enn jeg trodde, ellers så har han kloke rådgivere. Det ene utelukker ikke det andre.

Han er 52 år. Neste gang det skal velges LO leder er han 56. Absolutt ikke for gammel for å ta på seg et slikt verv. Så en klok avgjørelse og trekke seg nå, og på den måten legge debatten om ledervervet død.

Ja, han har gjort noe dumt. Man innleder ikke et utenom-ekteskapelig-forhold samme år som man gifter seg, ikke i de etterfølgende årene heller. Men det blir liksom mer en sak mellom han og kona og ikke noe vi trenger å diskutere på Debatten.

Man deltar helt klart ikke i prosessen med å sparke og fremforhandle avtale om etterlønn for elskerinna. Og enda mindre deltar man i den prosessen når det er snakk om x-elskerinna. Forsmådde kjerringer bør en holde seg langt unna. Det er aldri godt å vite hva de pønsker på.

Jeg ser at Merete Solberg kaller seg selv jente når hun snakker med pressen, men hvis du ikke ha blitt voksen i en alder av 42, ja da tror jeg aldri du blir det. Denne saken er som en lærebok i kvinnelig hersketeknikk, og det sier jeg som er kvinne.

Det denne saken ikke handler om er mee too. Å komme med slike antydninger er et hån mot alle som opplever å bli misbrukt av menn med makt på den måten. At en voksen kvinne velger å innlede et seksuelt forhold til en jevngammel mann fordi hun finner han attraktiv / ønsker å stige i gradene / være nær maktens sentrum – stryk det som ikke passer – er et bevisst valg hun tok.

Og det hjalp. Hun steg jo i gradene innen organisasjonen. Fra å vær plass-tillitsvalgt på IKEA ble hun avdelingsleder med heltidsjobb i Fellesorganisasjonen.

Når hun så mister jobben etter flere advarsler, ja da burde jo Eggum holdt seg langt, langt unna den saken. Ikke være den som fremforhandlet sluttavtalen. Han var inhabil så det holdt.
Så når disse forhandlingene ikke fører frem. Han vil gi sluttavtale, hun vil ha jobben sin tilbake. Ja, da tar hun og går til TV2 og forteller om forholdet, men nå ikke som likeverdig partner, ikke som et springbrett på karrierestigen men som et offer. Timinga er upåklagelig. En uke før x-elskeren skal bli valgt til en av de mektigste stillingene i norsk arbeidsliv.

Yssen gikk til VG. Merete Solberg gikk til TV2. Effekten er nøyaktig den samme, Hadde jeg hatt noe jeg følte for å hevne på et menneske med makt ville jeg og ha valgt ett av de mediene. Men jeg ville aldri ha sunket så lavt som å fremstille meg selv som et offer.

I går sto Merete Solberg og løy hos Fredrik Solvang i beste sendetid. Hun hadde aldri hørt om noen varsler mot seg. Dette sa hun til tross for at nettavisen, og sikkert også Fredrik Solvang, har dokumentasjon på at hun var godt informert om de varslene.

 

Vi får håpe Lo finner en god lederkandidat i løpet av uka som kommer. Så får vi håpe at den sluttavtalen som lå på bordet i begynnelsen av uka fremdeles ligger der for Merete Solberg, for å få til bake jobben kan hun nok bare drømme om etter dette stuntet.
Selv sitter jeg og er litt spent på hva som skjer nå, for av en eller annen grunn føler jeg at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Slipp fangene fri det er vår….

Slipp fangene fri – det er vår! er en svensk musikal og filmkomedie fra 1975. Filmen var et innlegg i 1970-tallets debatt omkring liberalisering av fengselsvesenet. På det viset passer filmtittelen utmerket som overskrift på dette blogginnlegget. For det er noen forhold i fengselsvesenet, kriminalomsorgen eller rettsvesenet som jeg gjerne vil reflektere litt over.

For en tid siden så jeg Trailermannen på NRK. En Brennpunkt-serie som omhandler den syngende trailersjåføren som reiser Norge rundt og banker, truer og terroriserer kvinner.
I 2006 mishandlet han sin 20 år yngre samboer over flere måneder. Dommen beskrev volden som tilnærmet daglig. Blåmerker i ansiktet. Kvelertak. Dratt etter håret.
Samme år tok han med seg en annen dame i traileren sin. Hun måtte være med han i to måneder og ble jevnlig banket og voldtatt. Hun beskriver traileren som et torturkammer.
For dette ble han dømt til forvaring. Straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg.

Dersom domstolen skal løslate noen fra forvaring, må dommerne være overbevist om at det ikke er nærliggende fare for at den innsatte igjen skal begå samme type straffbare handlinger. At personen har endret seg.
Trailermannen blir løslatt fra forvaring i 2019, og det går bare noen måneder før han må møte i retten på ny for å ha banka og voldtatt sin daværende kjæreste. I 2024 er det en ny rettssak hvor 6 nye kvinner forteller om vold, terrorisering, trusler og voldtekter fra Trailermannen.
Det kan virke som om han ikke har forandret seg nevneverdig.

Da Brennpunkt arbeidet med denne dokumentar-serien fikk de oppdaterte tall om forvaringsdømte fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Tallene viser at 21 menn er dømt til forvaring to ganger.
Etter at de har blitt sluppet ut, har de begått ny kriminalitet som har vært alvorlig nok til å gi en ny dom på forvaring.
Da teller de ikke med de som har begått nye lovbrudd mens de har vært ute på prøve, for så å få forvaringsdommen sin forlenget.
De teller heller ikke med de som har fått en ordinær fengselsstraff.
Dem er det flere av.

I går ble det kjent at Stig Millehaugen er arrestert siktet for å ha drept Metkel Betew, tidligere Nokas-raner.
Jeg skal ikke sitte her å reflektere over hvor vidt Millehaugen er skyldig eller ikke. Det får domstolene ta seg av.
Det jeg ønsker å sette fokus på er at Stig Millehaugen for tiden soner en forvaringsdom på 21 år for bestillingsdrapet på Young Guns-leder Mohammad «Jeddi» Javed i 2012.
Jeg forstår ikke hvordan du kan få en forvaringsdom på 21 år i 2012, og så ha mulighet til å drepe noen ute i skogholt på Oppsal i 2025. Du ha jo en dom å sone som burde holde deg unna samfunnet til 2033 minst.
Ingen skogstur uten følge av diverse fengselsbetjenter.

Det er ikke første gang Millehaugen er alene på skogstur under soning av denne dommen. Senest i juni 2022 ble det slått riksalarm, etter at Millehaugen rømte fra fengsel under permisjon. Etter en ukes storstilt klappjakt ble han tatt av politiet – i Østmarka utenfor Oslo. Der hadde han oppholdt seg i en gapahuk i skogen.

Millehaugen er betegnet som Norges farligste. Likevel vandrer han fritt rundt i norske skoger uten tilsyn når han har permisjon fra fengselet.
Jeg klarer ikke å fatte og begripe at man kan vandre fritt rundt i samfunnet når man har permisjon fra soning av en forvaringsdom. En dom man har fått fordi domstolen har ansett deg så farlig at samfunnet må vernes mot deg.
Samfunnet blir jo ikke vernet hvis du får vandre fritt rundt og i verste fall agere som leiemorder, slik politiet tror Millehaugen har opptrådt under drapet på Betew.

Forvaring er straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg. Likevel viser det seg at forvaringsfanger slipper ut før de har forandret seg, enten for godt eller på permisjoner hvor de står fritt til å begå nye straffbare handlinger. Straffbare handlinger samfunnet i teorien burde vært skånet for, i og med at man er idømt forvaring.

Det er noe som skurrer her, og det er hvordan en såkalt forvaringsdom blir håndhevet.

Kjører vi fortsatt bil om 100 år?

Det er utrolig mye rart det forventes at denne kjerringa skal ha en formening om. Og nå altså samferdsel i 2125. Skulle tro det var en tung politisk sak. Dere vet Samferdselsbehovet inn mot 2150 eller noe slikt. Men så er det bare bloggkongen over alle bloggkonger som har sittet å sett inn i glasskula, funnet frem kortene og lagt kabal, og rørt med en pinne eller hva det nå var bort i noe kaffegrut og deretter begynt å hallusinere og spå om fremtiden.

Hvordan blir fremtidas transport og kommunikasjon? Skal vi kjøre med bil? Og blir det elbil, bensin-eller dieselbileller eller kanskje tråbil? Kanskje vi heller blir å gå til fots. Hvordan reiser vi? Altså hvordan skal vi komme oss fra A til B i fremtida? Kjører vi fortsatt bil om 100 år? 

Slike spørsmål stiller Allan, og siden han er på plassen over meg på topplista forventer han sikkert at denne kjerringa har svarene.

Den første tanken som slår meg er nok at her på mine kanter venter vi sikkert fremdeles  på Ringeriksbanen slik vi har gjort i over hundre år. For ikke å få halve kommunen med de såkalte Banevokterne i spissen etter meg tror jeg jeg forlater det temaet og konsentrerer meg om spørsmålene til Allan.

Om vi komme til å kjøre med bil i 2125? Jeg tror vi kommer til å transporters individuelt som i dag. Altså noe med hver familie sitt transportmiddel slik bilen er i dag. Jeg tror ikke alle kommer til å kjøre kollektivt. Kanskje mest fordi jeg håper og tror mennesker fremdeles bor på landsbygda og ikke bare klumper seg sammen i byer. Med den utryggheten som finnes i verden i dag tror jeg mennesker i større grad vil søke vekk fra byene og at sentraliseringen vil stoppe. I et forsvarspolitisk synspunkt er det dumt å samle alt og alle på ett sted.

Om disse “bilene” vil være “el-biler”,  “bensin- eller dieselbiler” eller tråbiler så tror jeg ærlig talt at tråbiler muligens kan få sin renessanse. Kanskje med en liten elektrisk hjelpemotor slik som sykler har i dag. Hjelpemotor drevet av solkraft.

Mulig folk kommer til å gå mer. I det minste de som bor sentralt. Men mennesker kommer til å ha behov for å bevege seg over lengre avstander også i fremtiden. Da er det å gå lite effektivt. Det tar tid hvis du for eksempel skal gå fra Hønefoss til Bardu. Jeg tror ikke folk kommer til å ha så mye bedre tid i fremtiden, så jeg tror ikke man kommer til å gå over lange avstander i større utstrekning da enn nå.

Tiden for hest og kjerre som hovedtransportmiddel er for lengst forbi. Jeg tror bare de mest fanatiske av MDG-folka vil tilbake dit. Og det er bare frem til de tråkker i den første hestedritten. Da kommer pipa til å få en annen lyd. Dere vet hva de mener om kyr som slipper en liten fis. Tenk da på store heste-ruker over hel hovedgata!

I byene ønsker vi i Rødt å styrke kollektivtrafikken og gjøre det enklere å gå og sykle. Da kan det ikke ligge hestedritt å flyte i gatene. Nei da er det bedre å satse på et godt kollektivtrafikknett med god kapasitet og hyppige avganger. Det gjør behovet for privatbiler mindre. Det gir også bedre folkehelse gjennom bedret trafikksikkerhet, redusert lokal luftforurensing og tilrettelegging for økt mosjon som del av transportsystemet. I tillegg får vi bedre byutvikling siden færre biler gir mer plass til andre ting, slik som for eksempel parker.
Må jo være lov å sitere deler av partiprogrammet når en politiker skal spå om fremtiden. Så vet folk hva de har å forvente hvis de skulle stemme på oss. VI har mye bra politikk, og har droppa den revolusjon Allan maser om hele tiden.

For langdistansetrafikken arbeider Rødt for at man bygger ut høyhastighets jernbane framfor utvidelser av veier og flyplass. Vi arbeider for å få mer av godstrafikken vekk fra veiene og over til bane og båt, som begge er mer miljøvennlige transportformer. Det gjør også veiene tryggere for de som er avhengige av bil.

Rødt arbeider for et desentralisert arbeids- og tjenestetilbud. Det krever at folk og varer kommer trygt fram i distriktene. I stedet for å bygge ut mer veikapasitet der veiene allerede er størst, ønsker Rødt at man bruker mer penger på å vedlikeholde veiene vi allerede har.
I store deler av landet trengs det rassikring og sentrale fylkes- og kommuneveier må utvides slik at de blir brede nok til å ha gul midtstripe. Trafikksikkerhet er også viktig, og fremfor utbygging av flere firefelts motorveier ønsker Rødt at man bygger to/tre-feltsveier med midtdeler.

Sånn, da er jeg ferdig med partipolitikken. Må jo øve meg litt. Skal til Kongsberg og blant annet stå på stand senere i dag.  Men nå tilbake til samferdsel i 2125. Det er tross alt litt lenger frem enn det partiprogrammet vårt går. Vi lager jo et arbeidsprogram for fire år om gangen.

Allan tror vi kommer til å forflytte oss med droner i fremtiden. Gjerne KI styrte så vi slipper å tenke på å styre og stelle der oppe over tretoppene. Jeg vet ikke om det å fly helt har erstattet biler og transport som holder seg på bakken. Ser for meg noen utfordringer hvis dagens biltransport skulle forflytte seg opp i lufta over hodene våre og. Ulykker med fallende fremkomstmidler fra himmelen for eksempel. Men skal vi først fly sånn en og en der oppe, håper jeg flyvende tepper får sin renessanse.

 

 

Gutteklubben grei

De to siste dagene har jeg nærmest blitt målløs over den ene nyheten etter den andre fra gutteklubben grei. Hvor langt ned er det mulig å dra nisselua? Forstår de ikke hvordan de selv fremstår? Er samfunnet vårt blitt så klassedelt at de ikke aner hvordan vanlige folk har det? Eller tenker de at vanlige folk det er sånne som dem. Alle som ikke er dom dem er uvanlige, late, udugelige og har i grunn seg selv å takke? Jeg vet ikke, men jeg undres.

Det begynte med Jesus. Unnskyld, jeg mener selvsagt Jens. Dere vet frelseren som har kommet tilbake til Norge for å redde så vel landet som Arbeiderpartiet fra fortapelse og undergang. I går skulle han møte i Stortingets spørretime for første gang etter at han ble finansminister. Og ja, Jens møtte han, slik Statsråder gjør og skal når Stortinget innkaller de. I det minste til første del av dagen. Andre del, den etter lunsj, hadde han dessverre ikke tid til. Dere skjønner han skulle på kino.

Ja du leste riktig. Finansministeren kunne ikke svare på Stortinget sine spørsmål fordi han skulle på kino. Hvilken film han skulle se? Jo han skulle på premieren på den nye filmen om han selv og tiden hans som geberalsekretær i Nato.

Nå vet jeg ikke hvor lenge denne spørretimen varer. Jeg vet de har lange dager på Stortinget. Men jeg tror ikke problemstillingen var at han ikke rakk siste forestilling. Den vi kalte 9’ern da jeg var ung. Dere skjønnet han skulle til København å se filmen sammen med den danske finansminiteren og den danske statsministeren.

Når Høyre sin representant kritiserte Jens sin prioritering sa han bare at han skulle i møte med de to danske ministrene. Det er forskjell på å møtes og å ha møte. Jeg håper for de andre kinogjengerne at de ikke hadde et ministermøte inne på kinoen midt under filmen. Ministre eller ei, folk som skravler på kino er utrolig irriterende.

Mens vi er inne på Jens. Noe av det første han gjorde i sin ministergjerning var å heve taket på lederlønninger i staten.
Det muliggjorde at Nav-sjefen Hans Christian Holte nå har en årslønn på 2,1 million.
Jeg skal passe meg vel for å kalle det for kameraderi, bare påpeke fakta. Hans Christian Holte var avdelingsdirektør i Sosial og Helsedepartementet fra 2000 til 2005. Jens Stoltenbergs første regjering regjerte fra 2000 til 2001. Men det er rimelig å anta at Stoltenberg var statsminister da Holte tiltrådte stillingen.
Videre var Hans Christian Holte ekspedisjonssjef og senere assisterende departementsråd i Utdannings- og forsvarsdepartementet i perioden 2005-2008.  Jens Stoltenbergs andre regjering regjerte fra 2005 til 2013.
Det er nærliggende å tro at Statsministeren kjenner avdelingsdirektører og departementsråd i de forskjellige departementene. Ikke nødvendigvis at de er personlige venner, men at de kjenner til hverandre.

En tredje gutt i gutteklubben grei jeg gjerne vil nevne er  Equinor-sjef Anders Opedal. Her finner jeg ingen link eller forbindelse til Stoltenberg, så jeg antar Opedal tilhører en annen gutteklubb enn den til Jens. Det finnes jo flere gutteklubber.

Da jeg kjørte ut til Høvdingen i dag hørte jeg på nyhetene at den godeste Opedal har i overkant av 22 millioner i lønn. Jeg holdt nesten på å kjøre av veien ved summen. 22 millioner i årslønn!  Jeg er flink i hoderegning. Det betyr 1.8 millioner i månedslønn. Etter skatt vil jeg anta det fort blir en million utbetalt – hver måned.

Opedal hadde fått en lønnsvekst på 1,3 millioner siste år. Høes mye ut, men tilsvarer sikkert ikke mer enn “normal lønnsvekst i fjor på rundt 5%. Det er bare at prosentene utgjør litt mer kroner når det kommer til de med flere titalls millioner i lønn enn hos lønnstakere med lønn på rundt en halv million.

Hvis man tjener en million og alle man har i omgangskretsen tjener en million eller to eller tjue da er det lett å få det inntrykket av at alle har inntekter på det nivået. At det er inntekten til vanlige folk.   
Vi liker alle å se på oss selv som vanlige folk.

 

Irriterer meg litt

Landsmøtet er over. Tre intense, engasjerende og slitsomme dager. Hvor mange forslag har vi stemt over disse dagene? Jeg er usikker, men det har vært flere hundre. Det sier seg selv at ikke alle avstemningene endte der en selv ønsket. Slik er det i et demokratisk parti. Flertallet bestemmer hva som skal stå i partiets arbeidsprogram de neste årene. Hva vi går til valg på. Hva som er vår politikk.

Man burde kanskje på en slik kveld telle sine seire og ikke sine nederlag. Jeg er overbevist om at når jeg går gjennom hele arbeidsprogrammet slik det ble etter debatt og voteringer, så er det en politikk hvor jeg kan stille meg bak det aller meste. Jeg tror ikke det finnes et menneske som er 100% enig i alt i et partiprogram. I så fall må de partiene ha kjedelige landsmøter. Gå gjennom flere hundre forslag og alt blir enstemmig vedtatt uten det minste fnugg av debatt.  Jeg har hørt at hvis alle tenker likt, så er det ingen som tenker. Jeg er glad for at jeg er medlem av et parti hvor det er mange som tenker, selv om ikke alle tenker helt det samme som meg i alle saker.
Men når man sitter sliten og kanskje litt lei etter tre engasjerende men slitsomme dager er det ofte de sakene hvor ens eget synspunkt ikke vant frem man irriterer seg over.
I det minste hvis det er en sak som man er veldig uenig i, og har vært det lenge.

Det som irriterer meg er vedtaket vi gjorde i går.

Legalisere og regulere omsetningen av cannabis innenfor et system likt Vinmonopolet,
samt avkriminalisere bruk og besittelse av øvrige rusmidler til eget bruk.

Det å legalisere cannabis samt avkriminalisere bruk og besittelse av øvrige rusmidler er ikke en politikk jeg ser frem til å forsvare på stand eller i debatter med andre politikere.

Norge har ratifisert FNs tre narkotikakonvensjoner. Det internasjonale narkotikabyrået, INCB, er tydelig på at legalisering av cannabis er brudd på konvensjonene. Jeg mener helt klart at vedtaket vi gjorde i går er brudd på konvensjonene.
Men hovedgrunnen til at jeg er mot legalisering og avkriminalisering er at jeg alltid har vært i mot narkotika. Jeg kan ikke se at det er grunn til å endre det synspunktet.

Det har lite for seg å argumentere for mitt syn her på blogg. Det endrer ikke noe vedtak. Hvis jeg ønsket å argumentere for mitt syn burde jeg ha entret talerstolen i går. Det gjorde jeg ikke. Jeg hadde helt ærlig ikke trodd at støtten til et slikt forslag var så stor i partiet. Da jeg lettere sjokkert måtte erkjenne det i går var strek satt og det var for sent å tegne seg for innlegg fra talerstolen.

Jeg var ikke like overrasket da forslaget

Industriell hamp burde bli lovlig å dyrke i Norge av miljø- og klimamessige grunner.

kom til votering og fikk flertall.  Jeg var liksom mer forberedt.
Til de som lurte så kan hamp brukes til mye, blant annet tekstiler og til å tette gjenger på rør. Ja sikkert mye annet fornuftig og, Mat blant annet. Hampfrø er veldig næringsrike har jeg hørt.

Hamp har visstnok vært dyrket i Norge siden vikingtida, og kan muligens derfor sies å være en del av norsk flora.

Forbudet mot dyrking av industriell hamp i Norge følger av forskrift om narkotika m.v., og forskrift om såvarer. Gjeldende forbud har vært begrunnet i at kontroll med hampproduksjon er en viktig del av en slik restriktiv rusmiddelpolitikk.

Men hvorfor argumenterer jeg her på blogg? Jeg burde gjort det på talerstolen. Nå er vedtak fattet, og landsmøtet forbi.

Vi har vedtatt mye bra politikk i helga. Mye politikk jeg gleder meg til å snakke på utpust og innpust om. Politikk jeg er helt enig i.
Men akkurat disse to punktene gnager litt i kveld. Fordi det er punkter jeg ikke er litt, men ganske mye uenig i.
Det som gnager mest er kanskje at jeg ikke entret talerstolen. At jeg ikke snakket for mitt syn. At jeg på en kanskje dum måte føler at jeg ikke tok en kamp jeg burde ha tatt. Kanskje er det det som irriterer meg mest.
Jeg tror ikke det hadde hatt noe å si for resultatet av avstemningene om jeg hadde tatt den turen på talerstolen, men det hadde kanskje føltes litt bedre. Sånn for meg selv. At jeg i det minste hadde prøvd.

 

Noen må si fra…

Nå må noen si i fra skriver Mamma på hjul  i sitt siste innlegg. Vi ser at verden er i ferd med å gå av hengslene og historien gjentar seg.
Putin med sine drømmer å gjenskape det store russiske riket, Sovjetunionen om du vil. Eller tsar-riket, med han selv som tsar. Drømmer som han ikke bare ønsker å fantasere om, men også sette ut i live. Han har alt begynt med Ukraina.
Trump som døper om Mexicogulfen, vil overta Grønland, gjøre Gaza om til et ferieparadis, og nå lage fred i Ukraina, Eller få Ukraina til å overgi seg. Det er jo det han sier. Ukraina kunne fått slutt på krigen for tre år siden. De kunne bare latt være å forsvare seg.

Hvordan skal det gå med verden hvis ingen tør å si i fra?

Det er Vivian, Mamma på hjul, som stiller spørsmålet.  Et betimelig spørsmål. Nå er jeg litt usikker på om det er redsel for å si fra som gjør at verden og  Europa virker lamslått, eller at det mer at vi ikke helt klarer å fatte hva som skjer. USA er jo på vår side. Det er jo vår storebror som vi kan stole på og lene oss på i utrygge tider. USA er jo de som kommer og ordner opp når vi har vært nødt til å vise muskler. Nå er USA plutselig på lag med bølla i stedet.
Ikke bare har den amerikanske presidenten gått i kompaniskap med Russlands president. som er ille nok i seg selv, men samtidig kommer han med så mye tull og usannheter at det er vanskelig å ta han alvorlig. Fyren fremstår jo som sprøyte gal.

Jeg håper at Europa virkelig stiller opp for Ukraina nå. At vi viser at en for alle, alle for en gjelder fremdeles. Selv om den amerikansk presidenten har latt seg kjøpe eller overbevise av russisk propaganda.

Det er en skremmende tid vi er inne i. Ikke bare på grunn av Trump og Putin. Samfunnet er på mange måter blitt kaldere. Høyreekstreme partier får større og større oppslutning i land etter land. Musk viser nazi-hilsen på en talerstol han vet hele verdens øyne er rettet mot. Verden stirrer vantro på det de ser, mens journalister forsøker å bortforklare det som skjer rett foran dem. Alt for å slippe å ta inn over seg at verden er i ferd med å gå av hengslene.

Det blir et mer og mer egoistisk samfunn hvor flere og flere bare tenker på seg selv og hva som gagner dem selv best. Ord som solidaritet og samhold virker som å ha gått ut på dato. Det er noe gammeldags, noe man drev med under Gerhardsen i forrige århundre.

Rasismen brer om seg. Våre gamle må i større grad ta ansvar for egen alderdom. Våre syke må ta seg sammen, stå opp om morgenen og komme seg på jobb. Det er meg, meg, meg, mitt, mitt, mitt.
Er det virkelig den samfunnsutviklingen vi ønsker?

Våre folkevalgte må våkne opp nå, og Europa må ta grep.

På ny siterer jeg Vivian. Jeg er fremdeles ikke uenig.
Men hvem er våre folkevalgte? Hvem er det folket har valgt til å ivareta folkets interesser?
Russerne har, muligens under tvang, valgt Putin. Amerikanerne har valgt Trump. I det tyske valget i helga fikk det høyereekstreme partiet Alternativ for Tyskland fikk rundt 20 prosent av stemmene og ble Tysklands nest største parti,

Vi, folket, stemmer jo frem folkevalgte som står for den politikken, den utviklingen Vivian og mange med henne advarer mot. Er det virkelig denne samfunnsutviklingen vi ønsker?

Vi må aldri glemme historiens mørke kapittel, vi må aldri glemme hva våre forfedre har kjempet for.
Vår frihet er igjen truet, og nå er det på tide at noen sier i fra…

Atter en gang siterer jeg Vivian og hennes siste innlegg.
Ja det er på tide at noen sier fra. Og den noen det er deg og meg. Deg og meg som ikke ønsker at samfunnet utvikler seg i helt feil retning der egoisme, splittelse og hat brer om seg.

Vi må alle bruke de kanaler og arenaer vi har for å si fra, høyt og tydelig at det er ikke slik vi vil ha det. Enten det er i samtalen rundt lunsjbordet på jobben, i vennegjengen eller i kommentarfelt på nett.
Vi må være så høylytte og så tydelige at våre folkevalgte, de som ønsker å representere oss, forstår hvilken utvikling vi ønsker for samfunnet vårt.
Så må vi legge stemmeseddelen til det partiet vi tror best er i stand til å være med på å skape det samfunnet vi ønsker oss i stemmeurna til høsten.

Det er på tide at noen sier i fra. Den noen er oss – deg og meg.

 

 

 

 

 

De hadde ombestemt seg……

Det som har vært den store politiske saken på Ringerike de siste ukene har vært om det skal etableres solkraftverk på bakken her på Ringerike.
På tak og vegger har ingen, eller svært få noe i mot, men her har det vært snakk om å hugge ned store områder med skog og ha store solcellepaneler der i stedet.

Engasjementet fra innbyggerne har vært stort. Det har vært arrangert folkemøter og folk har demonstrert utenfor møterom der politiske partier har hatt medlemsmøter samt ved formannskapsmøte og i går ved kommunestyremøte.
Det store flertall ønsker ikke slike solkraftverk her i kommunen!

Formannskapet lyttet til folkeviljen, og et bastant nei til alle bakkemonterte solkraftverk ble enstemmig vedtatt som kommunens prinsipielle holdning til saken.

I går skulle saken opp til behandling i kommunestyret. Med et enstemmig vedtak fra formannskapet så jeg på dette som en ren sak som mange kom til å gå opp å si hvor negative de var til disse solkraftverkene, slik at de som følger med på møtet på vebb, og galleri så hva det enkelte parti og representant mente. Og så ble vedtaket fra Formannskapet også enstemmig vedtatt i kommunestyret. Det jeg var mest spent på var om MDG, som ikke sitter i formannskapet også så slik på det. De har en representant, så det ville ikke ha så mye å si for resultatet.

Vel, så feil kan en ta,

Under orienteringene før det formelle møtet starter kom ei fra areal og planavdelingen i kommunen eller hva det å heter og argumenterte, eller orienterte oss om bakgrunnen for administrasjonens forslag, som ikke hadde vært så bombastisk nei som det vedtaket som ble vedtatt i formannskapet.

Hovedbudskapet var vel at man kunne være mot de to solkraftverkene som har søkt konsesjon uten å si et prisnippielt nei til alle bakkemonterte solkraftverk. Det kunne jo tenke seg at det fantes områder hvor man kunne anlegge slike anlegg. Hvor naturen ikke var riktig så verdifull, eller folk ville reagere så mye. Hun minnet og om at kommunens arealdel åpnet for en mulighet for solkraftverk i Brekkebygda, en bortgjemt liten utkant av kommunen nesten ingen bryr seg om.

Vel. Resultatet var at Høyre, Senterpartiet, Venstre, Fremskrittspartiet, Krf og Pensjonistpartiet snudde.
De er ikke prinsipielt mot alle bakkemonterte solkraftverk. Selv om de understreket at de fremdeles var i mot de to som har søkt om konsesjon.
Vel, det er en måneds tid til de konkrete kraftverkene skal behandles.
Når de har endret mening på den drøye uka som har gått siden formannskapet er det ikke godt å si hva de mener om en måned.

Jeg ble faktisk både overrasket og ikke minst skuffet i går.
At Høyre og Frp snudde var ikke så overraskende. Jeg vet at det nok er delte meninger innad i partiet. Det er det nok og i Sp, men Sp sin varaordfører var relativt tydelig på et fokemøte jeg var på på hva han mente. Det han sa da var ikke it råd med det han stemte i går. Det samme gjaldt representanten fra Pensjonistpartiet.

Av oss politikerne som tok turen til folkemøte på Veme for noen uker siden var det bare representanten fra INP og jeg fra Rødt som fremdeles mente det samme som vi sa på møtet når saken kom til endelig avstemning. Det håper jeg velgerne merker seg.

Bildene jeg har brukt i dette innlegget er av den type furuskog som må vike
hvis disse solkraftverkene blir en realitet. 

Engasjerende dager

“Bare” minus 13 i dag. Snøsmeltinga tar tid, meteorologen på radioen kunne ikke melde om en eneste varmegrad før tidligst fredag.

Da er det vel god tid til å konsentrere seg om litt politikk denne uka. Kan jo passe bra. Det er kommunestyremøte på torsdag. En bunke med saker jeg må sette meg bedre inn i, pluss at jeg vel må forberede et par innlegg til talerstolen.

Det ser ut som om et samstemt kommunestyre er prinsipielt mot å hugge ned store områder med skog for å anlegge solkraftverk, men sikker kan en ikke være før saken er ferdig debattert og votert over. Det ville ikke være første gangen at partier skifter mening fra formannskap til kommunestyre. Ja, jeg har sågar opplevd at Senterpartiet har endret mening om en sak fra de sto på talerstolen og til vi voterte under en time senere.
Det hender folk både snur kappa etter påvirkning av sterke krefter eller lar seg kue av partipisken i samarbeids-konsultasjoner.

Den andre saken jeg nok må opp på talerstolen å si noe om er byggingen av det nye sykehjemmet. (Sukk.)
Dette milliardsluket som bare blir dyrere og dyrere for hver gang jeg hører om det. I desembermøte, som var forrige møte i kommunestyre, ble det vedtatt å kutte kostnadene til dette prosjektet ved å halvere parkeringskjelleren. De ansatte må kunne gå 300 – 400 meter til omliggende parkeringsplasser, heter det i vedtaket.

I dag skal vi ta stilling på om vi skal bruke 14 millioner på å kjøpe to eiendommer som ligger i tilknytning il sykehjemstomta for så å bruke sikkert like mange millioner på å oppgradere det arealet til – nettopp parkeringsplass for ansatte og besøkende.
Jeg er ikke blåruss, men for meg virker det relativt meningsløst å bruke de 30 millionene vi akkurat vedtok å spare. Prosjektet blir ikke noe billigere på denne måten. Jeg tror muligens det har blitt en halv million dyrere i løpet av jula.

I slutten av neste uke starter landsmøtet til Rødt.  Jeg må nok legge ned en betydelig innsats de neste ukene skal jeg være godt forberedt og ha lest alle landsmøtepapirene. Av erfaring vet jeg at det er langt mer gøy og engasjerende på landsmøte jo bedre forberedt man er. Og jeg reiser på landsmøte for å være engasjert og ha det gøy.

På Aftenposten.no leser jeg i dag at den kjente stortingspolitikeren Mimir Kristjansson plutselig har blitt kjernekraft-tilhenger og vil ha kjernekraft så fort som mulig. Rødt Ringerike hadde denne saken som en av de vi debatterte på medlemsmøte. Flertallet i lokallaget er i mot. Jeg er delegat valgt av laget og skal representere lagets meninger. Jeg tror det muligens forventes at jeg bruker litt av min tildelte taletid på landsmøte på kjernekraft-spørsmålet.
Det vil si at jeg må forberede meg på å motargumentere mot en så flink og erfaren debattant som Mimir.
Det er litt av en utfordring. Jeg kjenner det kribler i hele kroppen, bare ved tanken. Det innlegget skal det arbeides hardt med, og det skal være så bra som denne kjerringa bare klarer.
Gøyal utfordring.

Så, selv om temperaturen ikke lokker meg til uteliv og våren ser ut til å la vente på seg så har denne kjerringa nok å fylle tiden sin med de nærmeste dagene og ukene.
I dag kribler det, og jeg gleder meg til å kaste meg over to engasjerende og aktive uker.

Tenk om vi satte kommentarfeltenes helter til å lede landet

Kjenner du kommentarfeltenes helter? Du vet de som har gått livets harde skole, har svarene på alle samfunnsspørsmål og idiotetkærer enhver politiker eller politisk beslutning. Et hvert motargument, uansett hvor faktabasert det måtte være, preller av. Disse heltene har det de selv ser på som sunn fornuft, og er verken mottakelig for fakta eller at det finnes en noe mer nyansert bilde.

Har du noen ganger tenkt på hvordan det ville gå hvi vi overlot styringen av landet til den gjengen der?
Det er det de har gjort i USA. Der virket det som om jo mindre kunnskap jo bedre er mottoet når man velger alt fra presidenter til ministre.
En helt sentral ingrediens i trumpismen er en nesten total avvisning av kunnskap. Nå svinger presidenten sleggen over hele det kunnskapsbaserte USA. En totalt ukvalifisert konspiratoriker, Robert F. Kennedy Jr., ble utnevnt til helse- og forskningsminister torsdag. Samtidig blir titusener av statsansatte oppsagt og tar erfaring og ekspertise med seg ut døren.

Trump er en mann uten interesse eller tålmodighet for kunnskap. I stedet tar presidenten avgjørelser basert på en saus av antagelser, konspirasjoner og fordommer. Gjerne påvirket av de høyeste røstene i hans nærmeste omgangskrets.

Som når han “skrudde på vannet” for å bidra til å stoppe brannene ved Los Angeles.
Trump beordret hærens ingeniørkorps til å ta seg inn i det nordlige California og slippe ut vannet av noen vannmagasiner ved demningene der. Trump hadde fått med seg at det var en strid om dette vannet. At det ble holdt tilbake for å redde bestanden av en liten fiskerase.
Joda. Trump hadde rett i at det var strid rundt dette vannet, om sommeren når bønder trengte det til avlingene sine. Og ja, vern rundt bestanden av en liten fisk er med i det bildet.
Men Los Angeles og angel på vann til brannslukning der er ikke en del av problematikken. Los Angeles får ikke vann fra dette dalføret. Det ligger på andre siden av en fjellkjede.
Flere millioner liter vann rant gjennom elveløpene før det endte opp i San Joaquin Valley. Der fordampet det, eller forsvant ned i bakken. Til Los Angeles kom det som sagt aldri – selv om Trump hevdet at all sunn fornuft tilsa at å slippe ut dette vannet ville gi vann i Los Angeles.
Mulig det i hans hode virket fornuftig, men en kikk på kartet ville fortalt han noe annet.

Et annet grelt eksempel på Donald Trump sin “sunne fornuft” var etter flyulykken der et fly og et militært helikopter kolliderte og styrtet i Potomac-eleven i Washington i slutten av januar.
På en pressekonferanse dagen etter snakket Trump mest om mangfoldspolitikken til det amerikanske luftfartstilsynet (FAA). Han hevdet at folk med «alvorlige intellektuelle og psykiatriske handikap» ble oppfordret til å bli flyveledere.
Selvfølgelig medfører ikke det riktighet. Nåløyet man må gjennom for å bli flyveleder, er trangt, også i USA, Det er høye krav og strenge tester.
Det som er sant, er at den føderale staten har hatt som mål å være mer inkluderende for mennesker med funksjonshemninger. Det inkluderer folk med nedsatt syn og hørsel, og personer med lammelser eller som mangler armer og ben.
Dette er blant annet veteraner fra USAs kriger. Sunn fornuft er å legge til rette for at så mange som mulig av dem kan komme seg i jobb, og få et så normalt liv som mulig. Det er også samfunnsøkonomisk fornuftig.

Når en journalist spurte Trump hvordan han kunne legge skylden for ulykken på mangfold og inkludering så kort tid etter at ulykken skjedde svarte Donald Trump «Fordi jeg har sunn fornuft – og mange andre dessverre ikke har det». 

Jeg synes det er grunn til bekymring når en som fremstår som en av kommentarfeltenes helter blir valgt som president i Amerika, og ser ut til å ta med seg resten av heia-gjengen fra kommentarfeltet for å styre landet.

 

 

Hvem tror han egentlig at han er?

En god del mennesker her på Hønefoss mener at det å få bygget Ringeriksbanen betyr et være eller ikke være for Ringeriksregionen. Som de samme folka forresten vil døpe om til Hønefoss-regionen, men det er en helt annen sak. Det var ikke det jeg tenkte jeg skulle reflektere over i kveld. For de som lurer er jeg i mot den ideen og. Altså det å bytte ut Ringerike med Hønefoss.

Ringeriksbanen, eller Bergensbanens forkortelse, har vært planlagt i rundt 100 år, og har blitt tatt ut og inn av utallige NTPer (Nasjonale transportplaner) etter som forskjellige politiske partier har sittet med regjeringsmakt og litt ut fra hvor den til en hver tid sittende samferdselsminister hører hjemme både politisk og ikke minst geografisk. Det er ikke bare Opseth som har prioritert velgertilfredsheten i eget hjemfylke høyt når ressurser skal bevilges.

Selv har jeg et relativt pragmatisk forhold til de jernbaneplanene. Flott hvis de blir realisert, men jeg har ingen planer om å kjøpe billett til det første toget ut av distriktet riktig ennå.  Planene er for tiden utsatt på ubestemt tid, nok en gang.

I lokalavisa i dag har de en artikkel som morer meg, samme hvor lei jeg egentlig er dette gnålet om Ringeriksbanen. Daglig leder av Ringerike næringsforum beordrer Stoltenberg. Der han på bildet retter en truende finger mot fotografen og kommanderer Jens Stoltenberg Du må sikre bygging av Ringeriksbanen!

OK. jeg skjønner at bildet er regissert av en flink journalist, men det går an å si nei når Espen journalist lanserer noen av ideene sine til gode bilder. Det har jeg gjort mer enn en gang.

Hønefoss er en passe stor småby på Østlandet. Ringerike Næringsforening har 250 medlemmer fra Ringerike, Hole og Jevnaker og har tre ansatte så vidt jeg kan se av hjemmesiden.
Jens Stoltenberg er landets finansminister, og tidligere generalsekretær i NATO.
Hvordan tror denne lederen av en lokal næringsforening at han på noen som helst måte kan kommandere eller instruere den tidligere generalsekretæren i NATO?

Ja, ja. Oppslaget i lokalavisa fikk i det minste meg til å trekke på smilebåndet. Så får vi se om Jens fikser Ringeriksbanen tilbake på skinnene i revidert statsbudsjett. Jeg har ikke for store forhåpninger.