I dag måtte jeg på sykehuset å ta noen blodprøver. Jeg skal til benterthetsmåling til uka, og da krever det noen blodprøver i forkant.
Kjapt gjort. Kom, trakk kølapp, og var ferdig i løpet av ett kvarter etter at jeg entra sykehuset. Og dette hadde jeg utsatt og gruet meg til.
Nei, jeg er ikke redd for ei bodprøve. Ikke er jeg redd for folk i hvitt heller. Dette har jo vært hverdagen min i 30 år.
Det er nettopp der utfordringen ligger. Dette var en del av hverdagen min. Det er det ikke lenger.
Jeg liker ikke å bli minnet på livet som var. Jeg liker ikke å treffe på tidligere kollegaer. I det minste ikke på sykehuset. Og jeg liker overhode ikke at de har endra på ting, som å flytte plassen for blodprøvetaking. Dette var jo stedet jeg i mange år kjente alt og alle.
Nå er det gjort, og jeg sitter her på senteret med en kaffe-latte. Har fortjent det, eller jeg unnet meg det. Det er fredag.
Selvsagt gikk det greit. Fort gjort, og jeg så bare ett menneske jeg kjente. Hun i skranken jeg måtte spørre hvor de hadde gjort av blodprøvetakinga. Tok meg ikke tid til noe tørrprat. Ønsker jo å fremstå som like travel og effektiv som jeg var den gang da. Litt usikker på hvem jeg prøver å lure. Mest sansynlig meg selv.
Det er ikke alltid forandringer følrs godt. Det er mye en må venne seg til, noen ganger ønsker vi forandringene velkommen, andre gang ikke. Og ddet handler så klart om en ønsker det som skjer. Håper du kommer dit at dette «effektive» slipper taket 😉
Det er nok litt mye rundt det at jeg måtte slutte på jobben som til tross for at det har gått 4 år ikke er helt ferdig bearbeidet. Men det går bedre.
Greit for alt som er gjort.
Travel trenger du sikkert ikke være nå! Men henger vel i…..
Jeg er jo ikke travel, men ønsker ikke å fremstå som ei kjerring som har gått ut på dato..
Ja, ikke så hyggelig når ting forandrer seg sånn. Men ting forandrer seg uansett. Det hadde det gjort om du var i jobb også. Plutselig er det andre ting som forandres, i jobb, som man ikke liker, men man må bare henge på. Vi får bare fortsette å være oss selv. Vi trenger jo ikke prøve å lure noen. Jeg fikk det litt lettere på jobb når jeg sa fra at jeg strevde med alle de forandringene jeg ikke likte. Får gjøre mye av det jeg ER godt på i stedet for 🙂
Det er bra når arbeidsgiver er villig til tilrettelegging.
De hadde nok flyttet blodprøvetakinga selv om jeg jobba der, men da hadde jeg visst hvor.