Dagen i dag….

Litt trøtt da vekkerklokka ringte 05.29 i dag morges. Yngste Sønn og jeg hadde sittet oppe og diskutert filosofi til klokka bikka 02.00.  Han er en ung reflektert mann, og jeg setter så pris på disse samtalene. Men sånn etter kun 3 timers søvn virker ikke den samtalen  så lur akkurat nå.
Vel, vi kom oss opp og etter hvert ut, og etter i fellesskap å ha hugget isen vekk fra Lille Bille , var vi snart på vei.  Jeg kjente der jeg satt å kjørte at rask og effektiv is-skraping av bil ikke var den lureste aktiviteten. Ryggen protesterte. Er ikke mye som skal til for tiden.

Da jeg kom hjem tok jeg med meg hundene for å gå en liten tur. Tenkte kanskje ryggen ble litt bedre hvis jeg liksom fikk gått den til. Det var en fin morgen, men glatt! Er det noe jeg er redd for så er det knall og fall. Ikke godt å vite hva jeg kunne klare å ødelegge da. Er det noe jeg ikke har tid, lyst eller anledning til så er det noen nye skader. Så jeg gikk anstrengt og stoltrende  med to hunder som dro i hver sin retning. Det var ikke den beste ideen for ryggen sin del, og om mulig var den enda stivere og vondere etter endt tur.

Vel hjemme ble det frokost og en liten ryggstrekk, før jeg tok en dusj og dro til byen.  I dag hadde jeg avtalt å møte ei venninne jeg ikke har snakket med på en stund.
Vi har vært venner fra ungdomsskoletida, og det er noen år.  Snart 40 når jeg begynner å regne etter. Huff, føler meg alltid så gammel når jeg tar slike regnestykker.
Hun hadde hintet på Fb i går om både huskjøp og en ny kjæreste, så det var på tide med en prat.  Så etter et par timers oppdateringer visste jeg alt om hus og ny kjæreste.

Så ilte jeg avgårde til legen.  Helt fullt venterom, og jeg belaget meg på å vente en god stund.  Til tross for at jeg har bestilt time, praktiserer denne merkelige fine legen min “drop-inn” Så det sitter alltid en god del der som ikke har time, som langt fra er akutt syke og som likevel selvsagt kommer inn til konsultasjon.
Men jeg var heldig. Jeg kom inn ikke alt for lenge etter at jeg hadde time.  Noen murret litt, da han ropte meg inn. Sa at de hadde kommet før meg, og hadde ventet lengre.
Da sa han høyt at han så meg så sjelden, at de andre jo var der veldigofte og at jeg til og med hadde ringt og bestilt denne timen lenge før de engang tenkte på at de skulle besøke legen.  Det er en rar, fin lege jeg har.
Det ble forlenget sykmelding, råd om å kontakte manuellterapeuten min og en god klem før jeg forlot legekontoret.

Hjemme ventet hundene, og siden Gamle Gubben Grå kom samtidig med meg, tok vi en tur med hundene før  jeg flatet ut på sofaen og Gubben tryllet frem middag.
Kjenner at både rygg og i grunn resten av kroppen er temmelig gåen nå.  Så det blir pelspledd og sofa til det blir på tide å krabbe til køys.

 

 

7 kommentarer
    1. det var litt av en dag,hadde sovna for lenge siden eg hi hi .En slik lege hadde vi også en gang,møtte opp på legekontoret og passet på når det var vår tur .Nå er han pensjonert for noen år siden og legekontoret i bygda er lagt ned,men koselig var det så lenge det varte

    2. Jeg husker at det var du som ramlet på glatta en gang ved arbeidsplassen, – jeg er bomsikker på at det stod i et blogginnlegg. Brodder?
      Brodder, brodder, brodder! *gnir det inn*
      Jeg tryner aldri lenger, fordi jeg er helfrelst broddebruker.

      1. Jepp, det var meg.
        Men i dag da jeg var ute med hundene hadde jeg piggskoene på. Redselen for å ramle er mer psykisk. Og piggene i skoene er litt sløve, så jeg må få meg nye piggsko.

    3. Har praktisert den tretimers-natta i årevis jeg. 😱 Ikke godt for noe. Har heldigvis bedret seg i det siste, uten at jeg ble mer opplagt av den grunn…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg