I dag har jeg vært på kaffe med Barndomsvenninna. Et par timer hyggelig prat og løsing av, og kanskje ikke verdrnsproblemer, men mer lufting av frustrasjon i egen hverdag. Det er ikke alltid bare enkelt å være kjerring i midten av femtiåra.
Jeg trengte denne praten i dag. Det var utrolig godt. Og selv om jeg helt klart var den som skravla mest i dag håper jeg jeg og har vært til hjelp gor henne. Håper og hun husker at når hun står fast så kan vi alltid hjelpe. Det er det man har venner for.
To timer I trivelig selskap går fort, men du hvor vi trenger det. Har vært litt lenge siden sist. La det ikke bli like lenge til neste gang.
8 kommentarer
Ja, hva skulle man gjort uten gode venner å snakke med? Det er veldig fint å ha dem og de blir aldri lei av at man må få tømt ut av seg litt gørr nå og da.
Håper det hjalp.
Det hjalp! I tillegg kom det penger på konto fra NAV! Jeg både puster og smiler.
Det er godt med en skikkelig jenteprat i ny og ne! Ingenting som slår det…
Nei, det er sånn som må til
Så hyggelig da, der skulle jeg vært flue på veggen!
Bra dere fikk tatt den praten..
I dag tror jeg det var greit uten fluer. Damer i midten av 50 åra har egen helse, gamle foreldre, neste generasjon…..
Vi har kjent hverandre siden 1. klasse på barneskolen, kjenner slekta til hverandre. Man trenger slike venner.
Det er liksom noe befriende med de der som kjenner ens ‘good, bad & ugly’ ut og inn, slik at en bare kan droppe alt av fasade og sosial kutyme, og bare være en selv fullt og helt
Jepp.