Da jeg leste dette innlegget i dag kom jeg til å tenke på en gammel sang av Kurt Foss og Reidar Bøe. Eller kanskje mer på teksten som er skrevet av Arne Paasche Aasen. Det er sangen De nære ting. Jeg tror den sangen er minst like aktuell i dag som på den tiden den ble skrevet.
Vi er mange som haster av gårde på søken etter et annet liv enn det vi lever her og nå. Det er alltid noe vi vil endre. Vi skal bli flinkere til å trene, spise sunnere, være mer sosial, gå oftere i teateret, få oss ny bil, flottere bolig, ny partner, nytt liv….. Det er alltid ett eller annet vi streber mot. Alltid ett eller annet som vi mener at bare vi får en sunnere kropp, bedre økonomi, blir mer sosial da…… Da kommer vi til å finne noe annet vi vil endre.
Hele tiden – dette jaget. Det er hele tiden noe du vil endre. Du burde vært et annet sted enten fysisk, karrieremessig, sosialt, i livet… Du burde for lengst ha fått deg partner, barn, barnebarn eller hytte på fjellet. Hele tiden ett eller annet du søker, strekker deg etter, mener du burde ha oppnådd…
Jeg tror vi noen ganger bør spørre oss selv Hvorfor streber vi etter alle disse endringene? Er det noe vi selv virkelig ønsker, eller er det mer forventninger skapt av andre – av samfunnet.
Noe vi ønsker fordi alle andre…. gjør karriere, har nyere bil, større hus, barnebarn eller drar på kjæreste-tur til Paris?
Noen ganger er vi så opptatt av å strebe mot neste mål at vi ikke tar oss tid til å nyte de målene vi har oppnådd.
Vi har ikke før fått nøklene til vår første leilighet før vi begynner å spare til enebolig, og når eneboligen er på plass er hytte på fjellet neste punkt på lista, så hytte ved sjøen…
Du har ikke kommet hjem fra sommerferien før du begynner å legge planer for neste års ferie…
Det er bra å sette seg mål og jobbe mot de. Men vær da sikker på at det er dine egne mål, og ikke mål satt av andre eller skapt av hvilke forventninger som man bare føler man må fordi alle andre…
Jeg tror mange av oss bør bli flinkere til å stoppe opp i hverdagen. Føle på her og nå. Kjenne etter om livet kanskje er greit akkurat slik vi har det. Ikke fantastisk. Ikke uten forbedringspotensiale. Men greit nok.
Denne sangen vokste jeg opp med. Det var bestefars favoritt og ble ofte sunget med spilling på mandolin for oss av han. Han hadde akkurat stiftet familie da krigen brøt ut, og brukte etterkrigsårene på å bygge hus (trinnvis etter økonomi) og sildefiske. Det var han som kom på besøk med appelsin (godteri) og ga meg et kronestykke, noe som var stort på den tiden. Han lærte meg så mye. Husker blant annet at vi var ute i byen og gikk, og da kom et begravelsesfølge på veien. Bestefar lærte meg at da stopper man opp og viser respekt. Han døde for mange år siden, men jeg tar meg ofte å tenke på det du skriver om i dag: de nære ting. Hva er de nære ting? Status, eiendeler, ferie eller medmennesker?
De siste dagene har jeg sett hele dokumentaren på NRK: “Ingen elsker bamsefar”, og engasjert med i den. Man tror det er lite man kan gjøre, men her har virkelig enkeltpersoner gitt meg trua på medmenneskelighet og bevist at sammen er vi god!
Jeg orker ikke å gå i detaljer på hva jeg synes om systemsvikten som førte til en tapt barndom og et verdig liv (sålangt), men noterte meg at den eneste politikeren i dette landet som stilte opp var Mimir Kristijanson. EN av alle folkevalgte! Det er ikke til å tro. Men gikk også ut med en meget god kronikk: https://www.nrk.no/ytring/bamsegutt-i-bjornefella-1.16639914
Til slutt vil jeg dele link til spleisen til “Bamsegutt”: https://www.spleis.no/project/350570/history
Dette ble min tilbakemelding som takk til deg for (nok en gang) fine refleksjoner og inspirasjon.
Hvis du synes dette ble for langt og privat av meg, blir jeg ikke fornærmet om du sletter! Jeg vil fortsatt følge bloggen. 🙂
Jeg har sett “Ingen elsker Bamsegutt” nå i kveld, klart den gjorde inntrykk. Jeg måtte gå noen runder på stuegulvet mens jeg kjeftet høyt mens jeg satte programmet på pause.
Godt å vite at folket nå får Bamsegutt og familien hjem,
Kloke ord i fra deg. Bor selv på landet og nært fjell og hav. Så har vi vogn og spikertelt på yttersiden, som vi drar til når våren kommer. Neste lørdag skal man passe barnebarnet på fire, det blir en livat dag. Nyte øyeblikkene. Har snødd godt i dag så i morgen blir det snømåking,mosjon og masse frisk luft.
Vi har hytte på fjellet. Arvet etter svigerforeldrene mine og med utedoen langt nede i lia.
Jeg har blitt flinkere til å sette pris på de nære ting.
Flott innlegg, ja blir man egentlig lykkelig av ting?
Når man leser hva folk blir lykkelig av så er det venner, familie, frisk luft, mestring, gode relasjoner – du skjønner..
Har du gode venner og ber dem hjem så er det ikke den nye sofaen i stua de ønsker å titte på vil jeg tro..
Men det viktig for noen….men. jeg synes heller synd på dem….
når man blir besatt av ting og det aldri blir bra nok..
Takk.
Noen kan ikke be folk hjem fordi de ikke har ny sofa. Trist.
Perfekt innlegg – så sant – og så viktig! De nære ting er de som betyr noe! Og ja, vi skal leve mot våre EGNE mål – ikke andres mål og forventninger! Det evige jaget er IKKE greit… bare slitsomt!
Jeg tror bare at man noen ganger bør tenke gjennom om det er sine egne eller andres mål man streber mot…