Jeg tittet ut av vinduet og ned på elva. Hodet var helt tomt. Det sjokkerte meg litt. Vi hadde hatt møte på jobben den siste halvannen timen. Møtet og arbeidsdagen gikk mot slutten og Sjefen tok runden rundt bordet for å høre om vi hadde noe vi ville ta opp eller kommentere. Hun begynte med meg, og det var helt tomt.  Ikke noe jeg ville bringe til torgs. Ikke en gang en god kommentar.  Mine tidligere kollegaer ville ha blitt stumme hadde de opplevd noe slikt.

Jeg hadde heller ikke tatt ordet i møtet i det hele tatt. Heller ikke under diskusjonen om hvilke klokkeslett vi skulle starte og avslutte arbeidet i helgene. Jeg forsto de dom mente at å arbeide fra 12 til 19.30 ødela hele dagen, men syntes ikke 13 til 20.30 hørtes bedre ut. Samtidig ut fra arbeidet som skal gjøres virker 12 til 19.30 fornuftig.Jeg jobber på timebasis og takker selv ja og nei til vakter.  For meg går det greit å jobbe 12 til 19.30 de helgene jeg skal arbeide. Glemt er minnet om alle de jeg en gang reprenterte som ville kalle en slikvskt for drittvakt (i stedet for midtvakt som det het i en tutnus.)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det med å være stum arbeidstaker virket litt rart på meg. Det å ikke ta kampen for de som syntes helga ble ødelagt. Det å ikke føle at det var min oppgave like så. Og vet dere hva, det føltes helt greit.