Jeg har nevnt et par ganger i dag at det er kaldt, så Gamle Gubben Grå har fyrt opp i ovnen. Jeg tror ikke det hjelper. For det er ikke kulden inne i Drømmehuset jeg snakker om. Det er kulden i samfunnet. Det virker som om den egoistiske tankegangen brer om seg.
Det virker på meg som at de vi har valgt til å bestemme ikke har evnen til å sette seg inn i andres livssituasjon. Når Arbeidsministeren så vel som Finansministeren snakker om å komme seg opp om morgenen og komme seg i arbeid som en forklaring på hvorfor syke mennesker skal leve under fattigdomsgrensa…. Ja da er det noe som ikke henger på greip, for å bruke et begrep i det minste SP-statsråden burde skjønne.
Syke folk blir ikke friske av å bli fattige. Tvert i mot. Jeg tror de heller blir sykere. Sult og økonomiske bekymringer pleier ikke å virke helsefremmende. Ikke det å måtte prioritere mellom medisiner til seg selv eller mat til ungene. 68% av de som sliter mest økonomisk sier i en undersøkelse Opinion gjennomførte for Frelsesarmeen at de dropper å gå til lege, tannlege og andre former for helsehjelp på grunn av økonomien. I dag forteller de på radioen at menn som sliter økonomisk har større fare for å begå selvmord enn andre menn.
Vet ikke helt hvordan Brenna og resten av regjeringen får det til å virke helsefremmende.
Dere som i likhet med meg har levd en stund. Husker dere ramaskriket det ble når Carl I. Hagen kom med noen spenstige uttalelser om alenemødre en gang på 80-tallet?
Alenemødre som ved uansvarlig livsførsel har seg selv å takke for at de har kommet i denne situasjonen, får i dag for mye hjelp fra det offentlige. En kvinne som for eksempel blir gravid i ung alder med flere menn og velger å bære fram barna, må selv ta konsekvensene.
Et samlet politisk Norge, med unntak av Frp, tok avstand fra Hagen sine uttalelser og holdninger den gang.
Nå er det Arbeiderpartiets statsråd som sitter og kommer med like drøye påstander som det Hagen torde å komme med. Syke folk skal sultes friske. Ideen hennes er at bare økonomien din er stram nok vil du gidde å stå opp om morgenen og komme deg på jobb. Ikke være en belastning for samfunnet bare fordi du har blitt gammel, skadet eller syk.
Arbeiderpartiets minister kan komme med slike påstander å komme unna med det fordi samfunnet har blitt mer kaldt og egoistisk siden Carl I. Hagen kom med sin uttalelse i 1989.
Begrep som “solidaritet” og “En for alle, alle for en” har gått ut på dato. Det samme har “Gjør din plikt, krev din rett.” Eller det med å kreve sin rett er mange blitt veldig flinke til. Jo mer ressurssterk du er jo flere rettigheter virker det som om du tror du har. Den delen med plikt derimot har gått i glemmeboken. Plikt. Hvem snakker om plikter i 2023?
Meg, meg, meg! Slik har tankegangen blitt. Ikke vi og oss. Er det noe å tjene på dette for meg? Slik vurderer vi alt fra statsbudsjettet til vennskap. Eller det heter ikke vennskap lenger. Det heter nettverk.
Våre fremste folkevalgte og deres ektefeller bruker kunnskap og posisjoner for å tuske til seg mest mulig. Ser de snitt til å tjene noen ekstra penger fører de gladelig opp at de, kone og barn bor på gutterommet hjemme hos a mor. Eller tusker til seg pendlerleilighet fordi de ikke helt husker om de bor i Trondheim eller på Ski. Statsministerens ektefelle gambler på at norsk økonomi går at hundene, og vinner på det. Skal jeg fortsette?
Og “vanlige folk” tenker og først og fremst på seg selv. Hvis trygdene økes kan det hende at jeg må betale mer skatt. Nei, da er det bedre at folk står i matkø enn at jeg bidrar litt mer til fellesskapet.
Jo mer vi har jo hardere holder vi på det. Jo mer redd er vi for å miste så mye som et øre. Har vi riktig mye emigrerer vi til Sveits for å slippe å bidra til fellesskapet.
Meg, meg, meg, meg, meg…..
Regjeringa snakker om det skal lønne seg å jobbe men så er det jo slik at noen er for syke til å være jobb
Ingen ønsker å være arbeidsufør så det minste rike Norge kan gjøre er å gi folk en trygd som det går ann å leve av
Å si at folk må komme seg opp om morran hører ikke hjemme noen plass
Arbeider partiet er ikke for vanlig lenger det er i allefall helt sikkert
Nei Arbeiderpartiet har endret retning.
Jeg skulle ønske vi hadde trygdesatser som lå over fattigdomsgrensa. Det tror jeg hadde gjort store utslag på mye i samfunnet. Positive utslag.
Helt enig med deg og så må vi som har kommet greit ut av det med en grei inntekt etter vi er ferdig med arbeidslivet unne andre å ha det bra
Ja, det er ingen som fortjener å være fattige.
Mora mi sa alltid til meg at det hjelper lite hvis vi skal hjelpe alle andre men glemmer å ta vare på våre egne
Det tenker jeg er en bra rettesnor i livet
Viktig å se andre synes jeg
Triste greier….mista retningen de som styrer.
Føler heller varme fra mennesker som har lite jeg. De har alltid hjertevarme..
Jeg lurer hva gjør makt med mennesker. Jeg kjenner mange som har vært hyggelige og gode da de var “vanlige” folk, men så kommer de seg opp noen hakk…og blir helt uspiselige..Når bikker det, tenker jeg. Er det lønna? Er det stillingen? Hva skjer, jeg undres..
Jeg har og lurt på det. Jeg har svært mange venner som har lite, de er uføretrygdet. Men de har mye hjertevare, og de er der for de som trenger det.