Kokkejævel er fremdeles øverst på bloggtopplista. 21.588 sidevisninger. Jeg har ramla ned på en 47. plass, 681 sidevisninger. Kokken hadde 6.312 færre sidevisninger, jeg hadde bare 463 færre sidevisninger. Så hvis jeg bare tar de riktige grepene, er det nok snart jeg som troner på toppen.
Litt rart forresten, at Kokkejævel ikke hadde flere sidevisninger. Han skriver jo om noe som pleier å gi han lesere, død,, sorg og begravelser. Mulig han ikke er personlig nok. Kokkejævel linker til en historie fra NRK der svært mye av det om kan gå galt på en begravelse gjør akkurat det. Historien passer i en KLM-sketsj. Når det er en historie fra virkeligheten er den bare trist.
For når dagen er kommet for det siste farvel er det ikke rom for feilskjær. De sørgende, de nærmeste har følelsene utenpå og skal ha mulighet til bare å være til stede i sorgen. Ikke tenke ut alternative løsninger eller la seg distrahere av praktiske utfordringer.
Tre ganger har jeg vært med på å planlegge en begravelse. To av mine barn har jeg fulgt til graven. To barn, og så Mamma. Hver gang har vi hatt hjelp av flinke begravelsesagenter. De har hørt på oss, stilt spørsmål som vi ikke hadde tenkt over. Tatt seg tid. Lyttet til både det vi har sagt og alt det usagte. Og seremoniene har vært fine, varme og personlige. Alt har gått på skinner. Jeg er dem evig takknemlige.
Ja bare å stå på videre det :)) Har vært med å planlegge begravelser både for mamma , pappa og mormor..fine avskjeder..men vondt også.. Å ha begravelser for barna sine er nok ekstra ille.. Gode tanker og klem til deg <3
Akkurat begravelser bør man være rimelig sikker på at går på skinner. Ikke minst for dem som er igjen. Den avdøde merker det jo ikke, men det handler jo om menneskets ukrenkelighet at vi viser de døde den respekt at vi gjør ære på dem etter deres død. Forhåpentligvis har de også fått mye ære og takk og godord mens de levde også. Vanskelig selvsagt med barn som dør i mors liv, men også de har vært omgitt av kjærlighet og ikke minst forventning, helt fra de var et frø.
Jeg måtte planlegge en begravelse og alt rundt et dødsfall til en person som ikke hadde noen pårørende i form av familie. Det var ganske omfattende, med testamente, fordeling av øvrig arv, salg av bolig og selve begravelsen. Alt gikk bra. Og i dag kan fortsatt befolkningen i Ringerike og Hole nyte godt av stiftelsen Angelique, som har gitt små og store bidrag til hospice-enheten på Austjord i mange år nå. Det var hennes fortjeneste.
Hospice Austjord er en flott plass for de som trenger det. Jeg kjenner jo godt til Kandela, anestesilegen som var grunnlegger av stedet.