Småbarnsforeldre er tilbake øverst på bloggtoppen.  Jeg er på en 48. plass.  Holder jeg meg over plass nummer 50 er jeg fornøyd.

Småbarnsforeldre er fra seg av glede. I går var endelig filmen Frost 2 mulig å leie digitalt. (Sånt skjønner jeg meg svært lite på.- Digitalisert leie av film altså.) Ikke kjenner jeg Frost-universet heller.  Jeg har sett en snømann, og tror det muligens finnes en slags prinsesse. I det minste noen med fine kjoler. Men jeg kjenner ikke historiene.  Har ingen barn i målgruppa.  Mine er i 20 åra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men jeg husker da ungene var små hvordan slike univers fra filmer ble en del av hverdagen for hele familien. Eldste Sønn har asperger, og gikk liksom fort all in når han fant noe som falt i smak.

Den første helten i Eldste Sønns liv var Lokomotivet Thomas og vennene hans.  Eldste Sønn kunne navnene på alle vogner og lokomotiv, og raskt kunne vi andre det og. Men Eldste Sønn var nok den som hadde full kontroll. Tipper han fremdeles ville kunne navngi samtlige lokomotiv og vogner uten et eneste sekunds betenkningstid.

Jeg husker første gangen jeg introduserte han for toget.  Han var rundt halvannet år, muligens noen måneder eldre. 20- 21 måneder. Jeg var gravid med Yngste Sønn, og hadde en regnværsdag hjemme med Eldste Sønn og Datteren ( 5 år)  Det hadde vært en dag med mye mas og jeg var sliten.  Datter dro av sted til en venninne, og jeg hadde stor trang til to minutter for meg selv, mens jeg for eksempel fikk hengt opp klesvaska.  Jeg satte på en VHS med Thomas-toget som vi hadde fått. (Husker ikke fra hvor.) Og Eldste Sønn satt foran TVn som hypnotisert. Det kom ikke en lyd fra den gutten og jeg tror heller ikke han beveget en muskel før filmen var over.  Han var solgt!

Neste helt var Pelle Politibil. “Hannes navn det er Pelle og han kjører på vei og gater. Han er svart og litt hvit.. “

Vi dro på biltur til Finnland en sommer på den tiden. Gamle Gubben Grå, tre barn (2, 4 og 8 år) og kjerringa i en liten turkis Ford Escort. En uke i ei campinghytte på en campingplass litt nord for Turku med besøk i Mummidalen som feriens store høydepunkt. På forhånd hadde Datter spilt inn to av ungenes yndlings-CDer over på en stor kassett. Pelle Politibil på den ene siden og Kaptein Sabeltann på den andre. Vi hadde sånn kassettspiller i bilen som “snudde” kassetten. Så Pelle Politibil og Kaptein Sabeltann gikk på endeløs tror at mens kjernefamilien forserte Sverige innestengt i en liten, turkis bil. Ute var det juli-sol og 30 grader. Temperaturen inne i bilen kunne og til tider være litt høy.

Dagen etter at ferien var avsluttet var ferien over. Endelig var det bare meg i den lille bilen da jeg kjørte de 5 milene fra huset i skogen og til jobben min på sykehuset. Da jeg etter endt arbeidsdag var på vei hjem og nok en gang hørte sangen om Pelle Politibil tone ut av høyttalerne slo plutselig en tanke ned i meg; Jeg var alene i bilen. Kanskje jeg skulle driste meg til å skifte kassett. Spille litt Åge Alexandersen eller Leonard Cohen for eksempel?