En snau uke igjen til jul, og jeg ser på lista over alt som skal, bør og må gjøres før det blir jul.  Det er fremdeles mye igjen. Jeg skal jobbe mandag, tirsdag og onsdag.  Begrenset med tid tilbake.  Men fremdeles er det fult overkommelig å komme i mål til jul.  Man kommer alltid i mål til jul. Mulig man kutter litt ned på lista i innspurten. Det viktigste er kanskje ikke om det er vasket og ryddet under kjellertrappa, at alle kakene på fatet er hjemmebakt eller om bjellekransen blir ferdig strikket før i romjula. Jeg prøver å senke skuldrene og unngå julestresset. Jeg lager vår jul. Drømmehuset behøver ikke være et utstillingsbilde som skal ha godkjenning fra kritiske blikk.

I morgen kommer Barndomsvenninna til en kaffekopp og litt kvalitetsskravling. Jeg gleder meg!
Samtidig kjenner jeg akkurat det får juleskuldrene til å heve seg litt igjen. For Barndomsvenninna er god på jul. Hun har garantert hatt stua full av julenisser siden første søndag i advent. Samtlige kaker er hjemmebakt, og det er garantert de obligatoriske 7-slagene (antakelig flere).
Vi har fem slag.  Sandkakene er vel det eneste jeg kan kalle hjemmebakt, de er kjøpt på julemarked. Julenissene mine er ikke kommet opp på peishylla. Jeg er faktisk litt usikker på hvor mine fire store kasser med julenisser og julepynt er.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

På en høflig måte spør jeg Gamle Gubben Grå om det kanskje kunne være mulig å få de eskene med julepynt ned i stua i løpet av dagen. Samtidig prøver jeg å forklare hvorfor det er viktig for meg å få litt julepynt på plass før Barndomsvenninna dukker opp i morgen.
Og dermed er dagens første diskusjon i gang.
Ikke fra Gamle Gubben Grå. Han nikker bare lydig, sikkert litt glad over at jeg ha pekt ut en ting på arbeidslista som har høy prioritet. Da vet han at ved å prioritere akkurat den tingen blir kjerringa relativt fornøyd – å nedprioritere den tingen kan føre til at Drømmehuset blir like opplyst som ei svart nyttårsnatt rundt midnatt.
Nei, det er Yngste Sønn som sløver på sofaen i stua som reagerer. Ikke på at jeg ønsker å få frem julepynten. Han kan sikkert bære ned eskene, men at det skulle bety så mye om det er nisser eller ikke fremme når venninna mi kommer. Jeg gidder ikke diskutere sånt med han. Han vil kanskje forstå – en gang.

Samtidig tenker jeg på Datteren. Hun ville ha forstått meg. Hun stresser med å skape sin julestemning.  I går diskuterte vi om vi kunne fått Barndomsvenninna til å ha fiksa julebaksten for oss. I det minste til neste år.  Hun elsker å bake til jul og vi kunne betale godt.
Vi snakket og om jukse-hjemmebakt. Vi har våre knep.
Da kom jeg til å tenke på at Datteren faktisk og er flinkere enn meg. Hun har nemlig ett slag hjemmebakte julekaker som hun bakte i går. Hvite kakemenn. Hvis jeg spør pent kan jeg sikkert få noen slik at jeg i det minste har på det fatet som bæres frem når Svigermor kommer på julaften.

Så tenker jeg på Eldste Sønn. Han pleier alltid å bake litt til jul.
Jeg snakker med han senere i dag. Vi skal besøke noen som har bursdag. Kanskje han og har et kakeslag eller to å avse til sin gamle mor?
Med litt juks, og kanskje litt baking den siste uka blir det nok bugnende kakefat i Drømmehuset dette året og.

Nå stikker jeg til byen. Tenkte å bli ferdig med de fleste julegavene i løpet av dagen. Ja, og så må jeg kjøpe bursdagsgave, en ny gjestedyne, og jeg skulle vel også være litt sjåfør for Datteren….