I går var Erna Solberg på ny på Sundvollen. Om hun fikk kake denne gangen vet jeg ikke, men ellers var vel besøket en slags reprise fra besøket i 2015. Ja det var valgkamp den gangen og. Kommune- og fylkestingsvalg riktignok, men valgkamp er valgkamp.

Da sa Erna at byggingen trolig vil starte i 2019 og vil være ferdig i 2024. Vel, nå skriver vi 2025. Byggingen har ennå ikke startet, og Erna hadde regjeringsmakt til 2021, to år etter at hun angivelig skulle ha satt spaden i jorda. Hvorfor skal vi tro på henne denne gangen? Hun hadde jo ikke gjennomføringsevne sist.

Som de fleste vet er jeg ikke så opptatt av denne banen som mange andre. Jeg mener og at hvis den skal bygges bør den av relativt mange gode grunner gå om Roa, og ikke midt gjennom de vernede våtmarksområdene på Mælingen. Jeg har mer tro på regionen og folka som bor her til å være så pessimistiske som Banevokterne og deres likesinnede. Hønefoss vil nok bestå, selv uten tog.

Bane eller ikke bane er i grunn ikke tema for dette innlegget. Det er mer troverdighet denne kjerringa tenker på i kveld. Hvordan kan en statsministerkandidat som har hatt makt og mulighet til å gjennomføre løftene stå på nøyaktig samme sted og komme med de samme tomne løftene som for 10 år siden – og bli trodd?  Det fatter jeg ikke. Og hvis hun fikk servert kake denne gangen og, vokste den ikke da i munnen hennes? Eller er det korttidshukommelsen som svikter? 10 år er lang tid. Vanskelig å huske alt hun har lovet i løpet av de 10 årene.

Nå tidfester ikke Erna hverken byggestart eller ferdigstillelse denne gangen, så vidt jeg har lest meg til. Bare at Ringeriksbanen skal bygges så raskt som mulig. Det kan jo bety 2030, 2050 eller 2225….