Dette er grava til Paul og Marie Sørum. De er mine oldeforeldre, og døde lenge før jeg ble født. Likevel vet jeg en del om de. De drev butikk. Fikk 6 barn, ei av de var min mormor. Vi er opptatt av slekt og slektas historie i min familie.

Da jeg var ung, sånn i tenåra og et stykke opp i tyve-årene deklamerte jeg titt og ofte at Familie er noe man er født med, venner er de man velger selv. Jeg forklarte gjerne omstendelig hva jeg mente med det utsagnet. Familie var noe du var født med, som du kunne være fornøyd eller misfornøyd med, slik man var fornøyd eller misfornøyd med den nesa, det håret eller det utseende man har. Som tenåringer flest var det mye jeg ikke var fornøyd med med mitt eget utseende, og følgelig også med min egen familie. Venner derimot er jo håndplukket. Det er de du liker å være sammen med, og i ungdomstiden er gjerne de de viktigste i livet ditt. Det føles i det minste slik. Er vel en del av løsrivningsprosessen. Det å bli voksen.

Så traff jeg Gamle Gubben Grå. Han var den vennen som ble så viktig at jeg valgte å gjøre han til familie. Altså et familiemedlem jeg selv hadde valgt. Bedre kan det ikke bli

Trodde jeg.

Helt til vi ble foreldre.
Den kjærligheten du føler for egne barn kan ikke måles med noe. Du har ikke valgt dem. Det er ikke sikkert de ble helt slik du hadde tenkt eller ønsket. Det hender i oppveksten at du blir både sliten, oppgitt og sint. Men du slutter aldri å elske dem – uansett.
Jeg tipper det er på samme måte med barnebarn, oldebarn, og tippoldebarn for de som er så heldige å få oppleve å bli det.

Slekta, og forfedre som har gått bort lenge før du selv er født ga noe av seg videre til neste generasjon, som så ble gitt videre til generasjonen etter det og slik ble en bit av dem også en del av deg. Jeg, og en bit av meg vil leve videre i mine barn, og så i eventuelle barnebarn og oldebarn. Litt av meg vil leve videre i mine etterkommere. Sånt synes jeg er fint å tenke på. Man er en del av en lang kjede.. En del av et stort slektstre.

Stina har strikket cardigan. Den kommenterte jeg i går. Flott jakke, og fargen står perfekt til kjolen. Stina kan slikt.
Vibbedille har deltatt på Tanangerdagen i nydelig vær. Folkeliv og gøy. Jeg gleder meg til valgkamp. Gleder meg til å stå på stand på torget og være en del av et pulserende folkeliv jeg og.
Er uenig i at vi ikke skal ha stand før over sommeren. Synes det blir feil at Høyre skal få eie torget alene disse juni-lørdagene.

Lite nytt fra Doc & Dask. De er vel fremdeles på bobiltur ett eller annet sted i Sverige.
Heller ikke Vivian har kommet med noe nytt. Den tredje av bloggerne over meg på bloggtopplista som ikke har kommet med noe nytt innlegg siste døgn. Det forteller meg med all mulig tydelighet at man ikke behøver å få angst om man ikke  jevnlig kommer med oppdateringer på blogg.
Eller man kan selvsagt gjøre som Bunny. Lage et innlegg om at man ikke orer å blogge…. Noen er mer desperate etter klikk enn andre….

Har man derimot planer om å nå helt til topps, ja da gjør man som Tom og kommer med noe så lite originalt som en ukemeny.